London: Det er salg!

I gaar fant jeg ut hva som er verre enn første etasje paa Harrods en lørdag før jul. Det er kjøpesenteret Westfield 2. juledag naar januarsalget aapner.

Vi trodde vi var smarte som dro til et stort, behagelig og oversiktelig senter med mange bra butikker første salgsdag. Men etter en halv-time kø for aa komme seg inn i parkeringshuset og mer venting mens vi jaktet paa de syv ledige plassende som ble annonsert paa et skilt, skjønte vi at det var flere enn oss som hadde hørt radioreklamen om halv-pris parkering. Selv jeg som virkelig elsker salg var klar for aa snu.

Det viktigste er at salget har begynt. Januarsalget i London begynner gjerne rett etter jul. Noen butikker aapnet 2. juledag, men andre aapnet først i dag. Fra i morgen er det helt vanlig arbeidsdag her, saa da regner jeg med at selve mindre butikker er aapne igjen. 

I dag var jeg paa en av mine favorittbutikker Trilogy, og der var det opp til 50% rabatt. I morgen har jeg tenkt til meg til flere av mine andre klesfavoritter som Anna i Parsons Green og D&Me i South Kensington. Det blir ogsaa antageligvis en tur innom Ralph Lauren i Fulham Road, The White Company ved Sloane Square og varehuset Harvey Nichols i Knightsbridge. Varehuset Harrods sparer jeg til helgen naar man faar 10% ekstra av selv salgsvarer hvis man sveiper lojalitetskortet sitt (det er gratis aa bli medlem).

Det er ikke nødvendig aa stresse. Salget varer stort sett til slutten av januar. 

London: Juleshopping i hovedstaden

Wahaca er ofte vaart restaurantvalg

Paa radioen hørte vi at det ble antatt at 1.5 millioner mennesker hadde tenkt seg paa shopping i sentrale London i helgen. Regent Street og Oxford Street var blitt gjort om til gaagater, og gatene skulle fylles med førjulsshoppere. Akkurat dit hadde vaare gjester fra Norge tenkt seg.

Vi har gjerne ikke noe vanskelig for aa unngaa Regent Street og Oxford Street hele aaret. Det er kun naar vi har gjester at vi ender opp paa Topshop paa Oxford Circus. Den butikken blir fortsatt regnet som et must for mange jenter paa tur til London. Men med 1.5 millioner mennesker paa vei innover bør man vaere rimelig interessert i den butikken for aa orke en økt der.

Vi ble nesten slitne bare av aa høre paa planenen til gjestene og gikk gjennom listen av butikker de hadde tenkt seg i for aa se om det fantes noen alternativer. For dem var de tre viktigste butikkene: Topshop, Cos og Mamas & Papas. Alle disse ligger et steinkast fra Oxford Circus. Men de ligger ogsaa paa det store, nye kjøpesenteret Westfield i vest London - et hakk vest for Notting Hill.

Westfield butikkene er mye mindre enn de paa Oxford Circus, saa utvalget i hver butikk er ikke det samme, men det er til gjengjeld en mye mer behagelig opplevelse. Det er en haug av butikker paa Westfield, og ogsaa flere bra steder og stoppe for en matbit. Man faar mye variert under samme tak - alt fra designer butikker som Prada, i delen av senteret som kalles The Village, til landets første Hollister, søsterbutikken til Abercrombie & Fitch.

Naar det er daarlig vaer eller bare litt for mange folk andre steder, er en taxi til Westfield et rimelig greit alternativ for shopping i London.

Wales: Lunsj i Cowbridge

- Hvis vi hadde hatt en vanlig hytte hadde det ikke vaert noe risiko for at hytta plutselig fikk et nytt management byraa

Vi pleier ofte aa dra til Wales, og siden vi har vaert paa Holm House et par ganger i aaret de siste aarene har vi gitt hotellet kallenavnet 'hytta'. Men det dumme med 'hytta' er at det plutselig er et nytt selskap som driver hotellet. Tidligere var det eieren, Susan, som alltid var der og ønsket oss velkommen paa fredager. Hotellet, som har 12 rom, hadde et veldig personlig preg og maten var fantastisk bra. 

Naa ble vi ikke kjent igjen. Hotellsjefen hadde uniform. Juicen var ikke lenger freshly squeezed. Kokken hadde sluttet. Dette var bare ikke det samme. Veldig lei meg. 

Men den hyggelige overraskelsen var at tettstedet Cowbridge, som vi alltid drar innom paa lørdagen, hadde blitt enda bedre enn før. Det hadde kommet en ny avslappet men tøff restaurant og kafe. Saa naa maa vi nesten gi Holm House en sjanse til og haape paa at de har faatt ansatt en ny kokk, kjenner oss igjen og har faatt tilbake den riktige juicen innen neste 'hyttetur'.

En dag i Cowbridge:

Vi er alltid innom den lille dameklesbutikken L'Armoire i Cowbridge. Eieren Melissa er veldig flink til aa sette sammen kule antrekk, og hun selger flere skandinaviske merker. 

Vaart andre faste stopp er No 81 Interiors, og her har vi kjøpt flere fotografier og andre ting til hjemmet. Eieren Andrew er veldig hyggelig og prisene virker ofte lavere enn i London. 

Men det som har manglet har vaert et bra lunsjsted - og endelig har det perfekte stedet poppet opp midt i hovedgaten. Arboreal aapnet i høst, og kaller seg en boutique cafe, kjøkken og bar. De holder aapent tirsdag til lørdag fra 10.00-23.00, og det var akkurat passe mange mennesker der til lunsj paa lørdag. 

Det var ikke nødvendig og bestille bord, saa helt perfekt naar man er paa landet og bare vil slappe av. Det var ogsaa veldig rimelig. Vi bestilte to hovedretter, kaffe og to flasker elderflower vann, og alt kom paa under 20 pund. Maten - pizza og et brett med ulike skinker og brød - var veldig god.

Deler av det lyse lokalet minner nesten om Cordelias Hus i Sandefjord, men Arboreal er mer enn en kafe. Kjøkkenet er aapent, og de har en stor stenovn i det ene hjørnet. Hvis Arboreal hadde ligget i sør-vest London, hadde jeg garantert vaert der ofte.

London: Jul i England

I aar blir det jul. Skikkelig jul. Vi har bestilt pinnekjoett, risengrynsgroet og julebrus fra den skandinaviske matbutikken Scandinavian Kitchen. Vi har kjoept juletrematte, julefyrstikkeske og nisseservietter paa julemarkedet i Sjoemannskirken i helgen. Vi har kjoept juletrelys, vinterduftlys, gavepapir og merkelapper paa The White Company. Vi har lastet ned julemusikk og hatt juleverksted hjemme. Er det virkelig fem uker igjen?

Jeg foelte vi begynte med en unaturlig lang liste av ting som skulle fikses, saa i kveld har vi flettet kurver i filt til aa henge paa treet. Vi har virkelig staatt paa. Naa ser det ut som vi har fem uker paa aa skaffe en juletrefot og trykke ut noen pepperkaker av pepperkakedeigen i kjoeleskapet.

Men det er viktig aa vaere tidlig ute saa vi har tid til alle de kule julearrangementene i byen. I fjor var det julekranskurs og shoppingevents (se HER). I aar er det heklekurs og shoppingevents.

Her er noen forslag til foerjulsaktiviteter i London:

Liberty
Varehuset Liberty arrangerer diverse haandarbeidskurs gjennom hele aaret, og paa torsdag skal jeg paa heklekurs med venninner. Torsdagskursene er fra 18.00-20.30 og koster 30 pund per person. For heklekurset inkluderer avgiften vin, snacks og materiale. Liberty har ogsaa mange lengre kurs paa loerdagsformiddager. Tidligere i hoest kunne man sy adventskalender paa ett av loerdagskursene.

Harvey Nichols
Varehuset Harvey Nichols pleier aa arrangere en shopping event foer jul hvert aar hvor man faar fra 15-50% rabatt paa mange varer. Man trekker en lapp i kassen naar man skal betale, og man kan velge om man vil kjoepe varen etter man har trukket. De serverer ogsaa ulike drinker i de forskjellige etasjene, saa det er ofte oel i herreavdelingen og champagne i en av dameetasjene. Det er ikke alle merker som er inkludert i tilbudet, men for vaar del er dette en super dag for gaveshopping og jeg pleier ogsaa aa gaa for aa plukke opp basic ting som stroemper og lignende. I aar er shoppingdagen paa tirsdag 22. november. Invitasjonen kommer via American Express, men jeg saa ogsaa at det var informasjon om arrangementet i butikken i dag.

Mange butikker arrangerer shoppingevents foer jul, og jeg har allerede vaert paa en 20% kveld paa The White Company. Neste uke er det en 20% kveld paa Katie & Jo i Parsons Green og jeg haaper det blir mange flere i ukene frem mot jul.

Julelys
Det er alltid hyggelig aa se lysene bli tent i handlegatene i byen, og det er ofte store arrangementer med mini-konserter i forbindelse med tenning av lys. De fleste handlegatearrangementene er i november hvert aar, men treet som Oslo gir i gave til London blir tent paa Trafalgar Square torsdag 1. desember. Det er alltid hyggelig aa se tenningen av det norske treet, og det pleier aa vaere skikkelig julestemning med masse folk, korsang og taler.

Winter Wonderland
Den store juleaktivteten for barnefamilier er Winter Wonderland i Hyde Park. Det er et stort tivoli og julemarked. Vi var innom der i fjor (se bildet), og det var latterlig mye mennesker der, saa tydelig populaert. Det er et greit stopp for litt julestemningspaafyll, men jeg regner ikke med at vi drar tilbake i aar. Absolutt mer rettet mot familier.

Les om andre aktiviteter som skoeytegaaing og gloegg HER.

London: Keramikkmaling til jul

Jeg var litt stresset for aa ta med økonomisjefen til Northcote Road i Battersea i gaar. Da jeg bestilte bord for to tidligere i uken fikk jeg spørsmaal om det var for en voksen og en baby. Det ble nesten litt halv-pinlig aa si at det var for to voksne.

Jeg fikk ogsaa beskjed om at det skulle vaere en barnebursdag der paa samme tid. Heller ikke helt ideelt for en parutflukt.

Jeg tenkte uansett det var best aa droppe aa nevne denne telefonsamtalen til økonomisjefen. Tid og sted var alt han trengte aa informeres om paa forhaand.

Men det var ingenting aa vaere nervøs for. Det viste seg at økonomisjefen elsket keramikkmaling paa The Pottery Cafe.

Vi ble utstyrt med forkler, malepensler og farger. Vi fikk servert varm kakao og chocolate chip cookies, og en av maledamene kom og holdt en kjapp demonstrasjon. Det kunne ikke bli mye bedre enn dette.

Oekonomisjefen hadde valgt seg ut en kopp og en bolle. Jeg hadde kommet forberedt med en tegning og et fotografi som skulle males paa aarets familiejulegaver. Vi kastet oss over prosjektet og satt der nesten i stillhet - full konsentrasjon i to og en halv time mens ti 8-aaringer styrtet rundt i lokalet.

Det eneste problemet naa er at økonomisjefen truer med at min nye Tine-kopp er det eneste jeg skal faa av ham til jul.

Keramikkmaling i London
The Pottery Cafe har tre filialer i London, og det lønner seg aa forhaandsbestille bord i helgene. Før jul har de ogsaa aapent torsdager til kl 22.00. Disse malekveldene kan man ta med seg egen mat og drikke, saa jenteklubben har pleid aa ha en aarlig utflukt dit.

Det koster 5.99 pund i studio fee per person, og ellers betaler man for de tingene man maler. En stor kopp koster 16.95, for eksempel. Keramikken er fra Emma Bridgewater, og hvis man har andre servisedeler derfra, passer det bra aa blande inn noen hjemmelagde ting.

Det tar rundt en uke aa brenne keramikken, saa økonomisjefen har allerede snakket om at han gleder seg til aa hente kunstverkene sine til helgen. Jeg haaper mormor og morfor er like entusiastiske for aarets julegaver.

London: Klassiske jakker og kåper på bestilling

Jeg begynner aa bli redd for at jeg har blitt litt engelsk. Jeg ønsker meg en rutete, tweed ridejakke til jul. Det føles plutselig ut som noe man rett og slett maa ha i garderobeskapet. En klassiker som kan brukes naar man skal kjøre countryside-looken.

Men en annen grunn til at jeg ønsker meg en slik sak naa er at jeg har oppdaget Katherine Hooker.

Katherine Hooker er en London-basert designer som selger kaaper og jakker paa bestilling fra studioet sitt i et boligomraade i Chelsea. De er ikke sydd etter maal, men hun tilbyr det man kaller en bespoke service.

Man velger en modell, størrelse, stoff, farge, knapper og detaljer som stoffet inni og under kraven. Det gjør at man faar et helt unikt plagg.

Leveringstiden er 6-8 uker, og da kan man komme tilbake aa prøve kaapen eller jakken og faa den sydd til videre hvis den ikke sitter riktig. Jeg har akkurat bestilt en vinterkaape der, og den skal de sy til saa den sitter perfekt over skuldrene etter jeg kommer og prøver den i desember.

Noen av klaerne selges ogsaa som standardvarer paa nettet, og akkurat denne maaneden har Katherine Hooker ogsaa en pop-up shop i Soho i New York. Standardvarene er billigere, og en av kaapene som selges i to farger paa nettet ligger paa 590 pund. Hvis man skal ha samme kaape i et annent stoff og velge egne detaljer, koster den fra 710 pund.

Det er typisk investeringsplagg. Klassiske kaaper og jakker som skal sitte som et skudd og vare i mange aar. Man kan til og med komme tilbake og bytte detaljstoffene hvis de ikke holder seg like fint sesong etter sesong.

Men en av kundene har blitt sett i samme kaape flere ganger med lang tid i mellom, saa det lover bra for varigheten paa min nye kaape. Designeren har nemlig blitt skrevet mye om i britisk presse de siste aarene ettersom Prinsesse Kate er en av kundene hennes.

Monaco: De beste restaurantene

Milanese paa La Saliere

- Det var kanskje ikke et veldig bra tegn

Vi satt paa en turbuss rundt i Monaco, og hadde akkurat naermet oss restauranten vi hadde bestilt bord paa til lunsj. Paa høytaleren paa bussen annonserte guiden at vi naa var i et omraade hvor det var bygget en haug av sosialboliger.

Jeg ble litt skeptisk til at det var det eneste det var aa si om omraadet jeg hadde plukket ut til lunsj. Det var ikke det som var spesifisert i kommentarene om stedet paa nettsiden ASmallWorld, men basert paa guidens beskrivelse fikk jeg ikke akkurat inntrykk av at dette var et must-see omraade for en snartur til Monaco.

Vi gikk allikevel av bussen og traakket gjennom et lite smug, forbi det som saa ut som et luksus hotell og ut paa brygga hvor det var saa mange kule baater at vi maatte dra frem kameraet. Enten saa er sosialboliger i Monaco ikke helt det samme som i andre land, eller saa kan jeg gjerne hjelpe guiden med aa utarbeide teksten om Fontvieille til neste lass med turister.

La Saliere
Bryggefavoritt i Fontvieille som var stappfull til lunsj selv en lørdag i slutten av oktober. Menyen inkluderer italienske retter som pizzaer og milanese. Restauranten har uteplass, men er ogsaa lys og moderne inni. Det ser ut til aa vaere mye baatfolk som henger her.

Avenue 31
Tøff og moderne restaurant med kul vibe, uteplass og mange spennende fiskeretter. Deler av menyen virker litt asiatisk inspirert ettersom de serverer blant annent sushi, og for oss var dette et supert sted aa spise middag. Vi hadde til og med nordmenn paa bordet ved siden av, saa vi skjønte at vi hadde valgt en typisk skandinavisk favoritt. Paa vei tilbake til hotellet vurderte vi en drink paa Sass Cafe - en populaer partyrestaurant og bar.

Hamburger paa La Note Bleue

Gruppen som eier Avenue 31 har ogsaa La Saliere, og flere andre vi fikk anbefalt (men ikke prøvde) blant annent en enklere og rimeligere italiensk restaurant, Mozza, og en biffrestaurant i Fontvieille, Beefbar.

The Brasserie du Cafe Des Paris
Det er nesten umulig aa vaere i Monaco uten aa gaa forbi Cafe Des Paris. Dette er et typisk turiststed midt paa plassen foran byens kjente casino, og det er et bra sted aa sitte og se paa livet. Vi spiste aldri her, men endte opp med to kaffe og is stopp paa bordene ute. Dette er det eneste stedet aa sitte midt paa plassen, saa vi synes det passet bra for people-watching pauser til tross for at det oser turist. Det er bare aa kaste seg over bordene - man maa staa paa vakt og vaere kjapp paa bena naar noen reiser seg.

La Note Bleue
Før vi reiste tilbake til London paa søndagen tok vi en lang strandlunsj med hamburger og smoothie. Vi kunne ikke havnet noe bedre sted enn paa kule og freshe La Note Bleue paa Plage du Larvotto. Det ligger flere steder paa rekke og rad paa denne hippe stripen, og La Note Bleue er ett av de store. Restauranten og strandklubben har hvite seilduker over terrassedelen, og dekoren er hvit og lysegraa - alt i stil til stedets høye roseføring.

Monaco: Bra hotell for helgeturen

- Er du sikker paa at vi har frokost inkludert i romprisen?

Jeg hadde ikke forventet aa faa noe ekstra. Jeg føllte at vi hadde faatt en veldig bra pris paa Fairmont Hotel Monte Carlo, og gratis frokost paa den tøffe takterrassen kunne umulig vaere inkludert. Men Fairmont overrasket. Vi hadde gratis internett med Fairmont President's Club medlemskapet vaart, og gratis frokost som visstnok var betalt for. Herlig.

Hele helgeturen var ganske herlig faktisk. Jeg hadde gjort daarlig research og glemt aa sjekke hvor hotellet laa før avreise. Da bilen kjørte rett inn til Monte Carlo Casino og stoppet i bakken paa nedsiden ble jeg veldig lettet. Beliggenheten kunne nesten ikke blitt bedre.

Fairmont Hotel Monte Carlo er et svaert hotell med over 600 rom - alle med balkong. Det ligger helt inntil vannet, men det er ingen strand her. Istedet har man tilgang til en rimelig lekker takterrasse med basseng, spa, treningssenter, restaurant og bar. Hele denne etasjen ble pusset opp for tre aar siden, og de stort sett hvite møblene ser veldig freshe ut.

Resten av hotellet er ikke like nytt, men rommene ser fortsatt ut som det man kan forvente paa et typisk fire-stjerners hotell. Det er relativt bra størrelse og hyggelig med balkong med et bord med to stoler og en solseng. Den kanadiske hotellkjeden Fairmont tok over hotellet i 2004, og det lønner seg aa melde seg inn i lojalitetsprogrammet deres for aa faa gratis internett paa rommet.

Ellers er det ogsaa gratis wifi i hele første etasje. I denne etasjen ligger hotellets casino - rett bak resepsjonen. Casino gir hotellet nesten en Vegas-feel, men det virker litt mer stas aa gaa paa byens mer kjente casino i bygningen bak hvis man først er opptatt av gambling.

I tillegg til den supre toppetasjen er det beliggenheten som gjør dette hotellet virkelig bra. Hvis man er her under Monaco Grand Prix, har man super utsikt. Hovedinngangen ligger i det som heter 'Hairpin turn'.

Det tar bare et par minutter aa gaa opp trappen til Monte Carlo Casino, og hvis man gaar fem minutter i andre retning, kommer man til en rekke kule restauranter. Det trenger man for servicen i den egentlige kule restauranten i toppetasjen her var ikke akkurat noe aa skryte av.

Monaco: Turen fra Nice til Monte Carlo

-       Prøver du å skremme meg? Det er en grunn til at det er noe som kalles “reassuringly expensive”

Vi satt på flyet til Nice klare for en helg i Monaco. Jeg hadde akkurat fortalt økonomisjefen hva vi hadde betalt for hele reisen.

Jeg var storfornøyd og trodde han skulle bli stolt av meg. Men istedet smilte han og spøkte – men virket samtidig nesten litt engstelig. Problemet var at det hadde blitt en veldig rimelig tur.

Jeg hadde hoppet på noe som så ut til å være et bra hotelltilbud på reisenettsiden Jetsetter noen måneder tidligere, og bestilt flybilletter med BA poeng. Etter det hadde jeg nesten glemt utflukten og gjort noe som er helt ulikt meg – ikke lest alt jeg hadde kommet over av Monaco-lektyre.

Det var på det stadiet at jeg ikke visste helt hvor hotellet lå. Jeg bare håpet at det var sentralt. Dette hjalp ikke noe særlig for øknomisjefens reiseglede. Jeg kunne ikke svare på noen av de ti spørsmålene han kom med på rappen.

Han er vant til å bare møte opp, og ble ikke beroliget av min plutselig informasjonsmangel. Det var først da vi hadde gått gjennom tollen på flyplassen i Nice og så en sjåfoer i mørk dress med et skilt med “Mr and Mrs Farstad” han skjønte at helgen kom til å bli bra allikevel.

-       Ok, dette var en ganske smooth reise

Transport fra Nice til Monaco:

Vi har lært siden sist vi fløy til Nice. Det er mye greiere å forhåndsbestille bil før man drar. Sist vi landet her hoppet vi i en taxi, men slet med språkforvirring og endte opp med å betale mer enn det en forhåndsbestilt bil ville kostet.

Denne gangen brukte vi Easydrivers, et selskap vi ble anbefalt av andre norske venner med feriebolig i Antibes. Vi bestilte påå nettet og betalte med kort. Prisen var €80 per vei fra Nice til Monaco. Sjåfoeren snakket engelsk, han var der da vi landet, bilen var fin (en sort, Chrysler 300), alt var betalt, det var vannflasker i bilen – og det hele gjorde reisen veldig enkel.

San Francisco: Kule restauranter i Pacific Heights

Middag paa Baker & Banker

 - Jeg savner deg ogsaa

Jeg satt i solen utenfor The Grove i Fillmore Street i Pacific Heights. Bror og jeg hadde flesket til med det meste paa frokostmenyen, saa vi hadde tjent opp flere timer med gratis internett tilgang.

Vi ble sittende og laste ned apps, og jeg fikk meg Viber for aa snakke med oekonomisjefen over nettet. Det hadde vaert topp om han hadde sittet ved bordet sammen med oss, men jeg var ikke altfor lei meg for aa ha en dag i solen i et av de kuleste omraadene i San Francisco. Det var helt ok aa vaere aatte timer unna akkurat i dag.

Hvorfor Pacific Heights?
Foer vi reiste til San Francisco i paasken spurte jeg soesteren til en norsk venninne om hvilket omraade i byen som kunne sammenlignes med Frogner i Oslo eller Chelsea i London. Da var svaret Pacific Heights. Dette er et fresht boligomraade med en haug av flotte hus og tomter med sjoeutsikt.

Her er noen av de restaurantene vi ble anbefalt og har testet ut i Pacific Heights omraadet:


The Grove
Avslappende og uformell, stor kafe med enkel, men topp meny i Fillmore Street mellom California og Pine. Det var perfekt aa spise frokost her foer butikkene aapnet, og de serverer alt fra diverse eggeretter og frukt til kaker og kaffe. Ferskpresset appelsin juice kommer i halvliter glass, og man faar gratis tilgang til internett for en viss periode, avhengig av hvor mye man bruker paa mat og drikke. Da jeg gikk forbi paa ettermiddagen var det ogsaa fullt paa The Grove, og da saa det hyggelig ut aa ta et glass vin der.

Delfina
Moderne, populaert pizzeria med et par bord paa fortauet og hyggelig pizzabar. Skriv navnet ditt paa tavlen ved inngangen for aa sette deg opp paa venteliste hvis det er fullt naar du kommer. Pizzarestene pakkes i pizzaboks naar du er ferdig, saa det er helt greit aa bestille litt ekstra for litt guilty kveldsmat paa rommet.

Vietnamesisk paa OTD

Baker & Banker
For en mer fancy middag, boer man proeve trendy Baker & Banker i Bush Street. Denne relativt lille restauranten er stedet for en date eller en bursdagsmiddag. God mat og vin og super pris paa tasting menu - $65 per person og $35 for wine pairing. Soesteren til venninnen min sa at dette var hennes favoritt, og siden har baade broren min vaert der og jeg har vaert der - begge veldig fornoeyd.

OTD
Steril og moderne vietnamesisk restaurant med lang bardisk og aapent kjoekken. Menyen virker veldig sunn - nesten litt for sunn for oekonomisjefen og meg - men restauranten har vaert avbildet i Elle Decoration, og det virker som den er typisk populaer blant kule, lokale jenter.

Reise: Hvordan bli oppgradert

Jeg pleier ikke gidde aa bruke laptop paa fly. I dag er et unntak. Det er bare saa stas aa reise med en laptop som ikke bare passer i haandvesken, men som ogsaa passer i skuffen under business class setene paa BA.

Det var det siste jeg tekstet økonomisjefen om før jeg tok av. Jeg følte det var viktig informasjon aa dele før den elleve-timer lange flyturen – det og at jeg satt og nøt et glass bobler. Jeg har blitt oppgradert og er straalende fornøyd.

Jeg liker aa fly, og jeg elsker aa fly naar det er liggeseter, champagne, god plass, nye blader, snacksbar og papirmeny.

Det dumme er at det for de fleste ikke alltid er realistisk aa kjøpe business class billetter.  Det er heller om aa gjøre aa bli oppgradert gratis – noe som for min del føles enda bedre ut enn aa betale for det.

Mulighetene for aa bli oppgradert varierer fra flyselskap til flyselskap. Det sies at det var enklere før. Naa har jeg hørt at noen har sluttet helt med aa oppgradere selv lojale kunder - og det er dessverre ikke noen super oppskrift paa hvordan man blir oppgradert.

Men her er mine tanker om temaet:

Jeg er rimelig sikker paa at den beste strategien for aa bli oppgradert er lojalitet. Flyselskap er ofte flinke til aa ta vare paa sine kunder med sølv- og gullkort. Før jeg fikk sølvkort haapet jeg ikke en gang paa aa bli oppgradert, og det er det samme hvis jeg flyr med andre flyselskap som jeg ikke har noe status med. Det skjedde meg en gang for ti aar siden at jeg ble oppgradert uten status, men aldri siden.

Vi har ogsaa fundert paa om det lønner seg aa sjekke inn paa internett eller ikke. En annen med mye bedre oppgraderings-rate enn meg sa han bare pleide aa sjekke inn paa flyplassen naar han reiser long haul. Jeg vet ikke om dette har noe aa si, og jeg hadde sjekket inn paa nettet før dagens oppgradering.

Paa nittitallet var det mye snakk om at man burde kle seg bra for aa bli oppgradert. Oekonomisjefen flyr ofte i blazer, men vi har ogsaa blitt oppgradert uten aa reise i pyntede klaer. I dag reiser jeg i behagelige bukser og skinnjakke.

Jeg har lest mange artikler med tips om hvordan man skal bli oppgradert oftere, men det virker som sagt ikke som det er noen winning formula. Den eneste maaten aa garantere seg liggesete, champagne, papirmeny og snacksbar er rett og slett aa pay up.

Men det er fortsatt lov aa haape, og aa virkelig nyte de gangene man er saa heldig og faar utdelt nytt boardingkort. Jeg synes det føles ut som aa vinne en konkurranse naar det skjer – og jeg elsker aa vinne konkurranser.

San Francisco: Den beste frokosten

Naa sitter jeg klar for aa fly over til San Francisco hvor jeg skal treffe broren min. Vi har en dag der sammen før han reiser hjemover igjen. Det betyr at det er ett døgn med tett program. Selv frokosten er tenkt ut.

Men en ting som er sikkert er at det ikke blir samme frokoststed som sist. Oekonomisjefen og jeg hadde en fantastisk frokost i paasken i San Francisco. Det eneste problemet var at vi sto i kø i over en time for aa faa bord. Det var til tross for at vi stilte opp ti paa aatte om morgenen - ti minutter foer restauranten aapnet.

Mama's on Washington Square er nemlig antageligvis byens mest kjente frokost spot. Den har blitt skrevet om i mange aar, og den er populaer blant baade turister og lokale. Dette var den eneste restauranten vi var innom i San Francisco hvor vi saa andre skandinavere.

Turistene skiller seg fint ut i køen. Det er de som staar der og funderer over om det virkelig er verdt aa vente saa lenge bare for en frokost. De lokale er mye roligere. Det er de som kommer forberedt til køen med take away kaffe i haanden.

Selv om vi angret paa at ikke en av oss gikk og kjøpte en kaffe som vi kunne nyte mens vi sto der, var hele turen til Mama's verdt det. Maten er typisk raus - store porsjoner og gode eggeretter. Lokalet er lite og bordene staar tett. Det var flere som spiste alene her ogsaa. Hele stedet er veldig uformelt og enkelt - bare sjarmerende.

I tillegg var det egentlig noe litt sjarmerende med den lange køen. Ventingen gjør iallfall at vi ikke glemmer dette maaltidet. Vi følte at hele frokosten ble til en opplevelse.

Men det aa staa i kø i over en time for frokost er noe som er helt greit innimellom. Jeg tror allikevel jeg setter grensen paa en gang i aaret. Denne gangen kan vi heller ta en enkel matbit paa The Grove i Fillmore Street i koselige Pacific Heights.

London: Dans og bryllup

Paa mandag smilte jeg hele dagen. Helt fra klokken aatte om morgenen. Det var da jeg fikk meldingen om at et vennepar hadde forlovet seg.

Paa bussturen til jobben ble jeg sittende aa google bryllupsarrangementer. Dagen etter var det kjolepriser, og i gaar brukte jeg mye energi paa aa tenke ut et perfekt sted for litt etter-jobb champagne.

Det er noe helt eget med forlovelser. Det er alltid noe aa feire. Det er foerst naar det blir litt for mye av bryllupsplanlegging man trenger aa tenke nytt. Tenke dans.

Mange av vennene vaare har vaert enige i at dansetimene foer bryllupet har vaert noe av det hyggeligste med hele planleggingen. Vi synes det var saa goey at vi har fortsatt aa henge hos danselaereren selv etter den store dagen.

Neste helg skal vi se danselaereren og mannen hennes konkurrere i The London Ball, en internasjonal dansekonkurranse i selskapsdans og latinsk dans for profesjonelle, som holdes paa Intercontinental Park Lane.

Til vanlig ser vi de i studenthuset til Imerial University i South Kensington. Vi er naa fire par som har danset med dem, og jeg tror alle har kunnet fortsette aa smile etter noen svinger paa studentparketten.

En privattime med Elena eller Carlos fra Dance Harmonia koster 40 pund, og en gruppetime koster 16 pund per person per time.

Oslo: Mitt favorittsted i hovedstaden

- Hvorfor har vi ikke gjort dette før?

- Jeg har gjort det. Det er bare du som har gaatt glipp av det. 

Oekonomisjefen løp rundt og tok bilder med iPhonen sin. Traer, husvegger, blaa himmel. Alt ble fotografert. Han var stor fornøyd.

Vi hadde tatt turen til Skjennungstua. Det var taakete i sentrum, men da vi kom forbi Holmenkollen lettet det. Det var straalende sol, og perfekt vaer for en fottur.

Skjennungstua er mitt favorittsted i Oslo. Det er skogen og turhyttene som gjør byen unik. Dette er noe jeg savner med aa bo i utlandet. Det er ingen prinsessebolle jeg kan gaa til paa en time paa en tursti i avslappende omgivelser. Det gjelder aa puste inn frisk luft naar vi først er i Norge. Og det gjør jeg helst paa turstien mellom Sporten ved Frognerseteren og Skjennungstua. 

Amalfi: Leiebil eller ikke?

Ett av de beste tipsene vi fikk før helgeturen til Amalfi gjaldt transport. En venn hadde leid bil der og anbefalte det ikke.

Jeg syntes egentlig det hørtes litt rart ut ettersom det tar rundt 1 time og 15 minutter aa kjøre fra flyplassen i Napoli til Amalfi, og det virket som en typisk leiebilstrekning.

Men da vi kom frem var jeg veldig fornøyd med at vi hadde fulgt raadet. Problemet er veiene. Det er utrolig bratt, folk kjører rimelig fort og mange steder gaar det rett ned paa den ene siden av veien. Det er krappe svinger og lokale tuter gjerne for aa si fra til motgaaende trafikk at de kommer.

Hvis vi hadde planlagt en lengre ferie i omraadet, hadde det selvfølgelig vaert hyggelig aa ha egen bil for aa kunne reise rundt aa se de ulike tettstedene langs kysten, men for tre dager savnet vi absolutt ikke bil.

Jeg synes veiene var litt skumle selv om vi kjørte med noen som var lommekjent, og hvis vi hadde leid bil selv, ville jeg iallfall foretrukket aa lande mens det fortsatt var lyst ute.

Hotellet vi bodde paa (se HER) laa i en bakke rett utenfor sentrum, og det var enkelt aa gaa til sentrum - selv om veien ogsaa her var litt skummel. Det passet absolutt ikke for barn eller barnevogn-traffik. En gang var vi litt late, og kjørte ned bakken med en gratis hotellshuttel, som var satt opp en gang i timen enkelte tider av døgnet.

Det eneste vi ville brukt leiebil til for en helg var transport tur-retur flyplassen. Vi kjørte heller med et lokalt taxifirma som holdt til i Ravello. Prisen for en vei for to personer var 110 euro, 180 euro for en van med fem personer, og 200 euro for en van med syv personer.

Neste gang vi reiser til Amalfikysten ville jeg fortsatt forhaandsbestilt drosje til og fra flyplassen. Jeg ville ogsaa sjekket priser paa drosjeturer fra Amalfi til ulike tettsteder som Ravello og Positano.

Amalfi: Bryllup i Italia

Morfar synes nok det er litt ekstremt. Ganske ekstravagant, egentlig. Det at "unge naa til dags" drar av gaarde i bryllup i syd Europa tror jeg er nesten uforstaaelig for ham.

Men for de under 90 saa har det blitt heller pop med bryllup utenfor hjemlandet. I sommer har vi vaert i norske bryllup i Cannes i Frankrike og Ravello i Italia. Vi har hatt to supre helger i varmen, og har vaert straalende fornoeyd med begge reisene.

Her er det vi har laert av vaare venner om bryllup i utlandet:

Destinasjon:
Det virker lettere for nordmenn aa gifte seg i Italia enn i Frankrike ettersom brudeparet ikke trenger aa oppholde seg i landet saa lenge før vielsen. To av de meste populaere stedene aa gifte seg i Italia er Lake Como eller Amalfi-kysten. For aa komme til Lake Como flyr man til Milano, og hit gaar det direkterute fra Norge. Amalfi-kysten er litt vanskeligere aa komme seg til fra Norge ettersom man flyr til Napoli, og det er ingen direktefly mellom Oslo og Napoli. Alternativet er aa mellomlande i Frankfurt, London, Milano eller Amsterdam, for eksempel.

Lokaler:
En av de største utfordringene naar man ser etter selskapslokaler i Italia er aapningsteder, og vi har hoert at det er mange steder man bare kan feste til midnatt. Der vi var i bryllup, Villa Eva i Ravello, like ved Amalfi, kunne festen vare til to om natten. Dette er visst ikke lett aa finne.

Villa Eva hadde en flott hageflekk med utsikt utover havet hvor man kunne ha selve vielsen, og middagen senere var under tak. Gjestene hadde blitt anbefalt aa bo i Amalfi, som er større og ligger ved havet, og det var satt opp busser til og fra Ravello fra Amalfi sentrum.

Eventbyraa:
For aa unngaa spraakforvirring og faa hjelp til aa finne kontakter, er det mange som gifter seg i utlandet som velger aa bruke et eventbyraa. Vennene vaare som giftet seg i Italia brukte et selskap som heter The Amalfi Experience.

Som gjester fikk vi ogsaa hjelp av dette selskapet. Vi kunne kontakte damen som hjalp til før reisen, og hun kunne blant annent bestille transport for oss fra flyplassen til hotellet og tilbake. Det er rundt 1 time og 15 minutter aa kjøre fra Napoli til Amalfi, og selskapet teamet oss opp med andre gjester som reiste med samme fly, saa vi kunne dele taxi.

Amalfi: Helgetur med bra hotell

Vi kunne ikke vaert mer skeptiske da taxien stoppet utenfor hotellet vaart i Amalfi.

Vi hadde skjønt at det laa litt lengre utenfor sentrum enn mange av de andre hotellene, og det hjalp ikke at vi sto parkert utenfor et inngangsparti som saa rimelig sterilt ut. Hotelllogoen hadde et kjedehotell preg, og heisen fra inngangen til resepsjonen saa ut til aa gaa unaturlig sakte.

Jeg hadde bestilt hotellet for flere maaneder siden, og begynte aa tenke tilbake paa bookingprosessen. Hvordan havnet vi her?

Men samme kveld skjedde det noe helt spesielt. Vi kom opp samme heisen fra inngangen til resepsjonen, og gikk den lange stentrappen paa utsiden av hotellet til terrassen og baren. Det var levende lys og hvite puter i lounge sofaer ute. Vi kunne se lysene fra Amalfi, og baatene langt der nede var naa i mørket.

Vi hadde med noen venner tilbake til baren, og jeg ble nesten stolt av hotellet vaart. Plutselig gikk det opp for oss hvor godt vi trivdes paa Grand Hotel Convento di Amalfi.

Det saa ut til aa bare gaa en vei herfra. Barregningen for en flaske Prosecco og en stor flaske sprudle vann kom bare paa rundt 30 euro. Til frokost neste morgen var utvalget mye bedre enn forventet. Buffeten inkluderte alt fra saftige ananasbiter, eggerøre bacon og grillete grønnsaker til tomatsalat, croissanter og pain chocolat. En champagne var stilt opp ved siden av juiceutvalget. Nok en hyggelig overraskelse.

Hotellet ble pusset opp i 2009, og det er mye hvitt og beige lin i dekoren. Det ser gjennomført ut, og passer til et typisk sommersted. Rommet vaart var ikke stort, men helt fin størrelse for to personer.


Vi ankom en fredagformiddag og reiste søndagettermiddag. Det ble tre dager ved bassenget, som naermest henger over klippen. Siden hotellet hadde alle failiteter man trengte var det deilig aa bare kunne slappe av her med en bok. Vi kunne ligge og se utover havet fra en sandfri solstol med et passevarmt basseng aa plaske i naar vi gadd.
Hele settingen til hotellet er veldig typisk omraadet. Det er pent stelt med fargerike blomster, og nydelig utsikt ettersom det ligger i en klippe bak havneomraadet i Amalfi. Det var fem minutter aa gaa til Amalfi, men hotellet hadde ogsaa en egen shuttle som gikk en gang i timen paa morgenen og ettermiddagen. 

Det mest imponerende av alt her var at servicen var overraskende hyggelig. Vi har hatt litt daarlig erfaring med spraaktrøbbel i Italia paa andre turer, men paa Grand Hotel Convento hadde vi ikke noe problem aa kommunisere med de ansatte. Man skulle nesten tro de til og med snakket norsk. De hadde sett et bursdagkort paa rommet vaart, og kom med en flaske Prosecco paa kjøler til økonomisjefen for aa feire.

Ikke rart dette er et sted vi gjerne kunne dratt tilbake til.

London: Alene i hovedstaden

Frokost paa Daylesford Organic

Da jeg kom hjem fra jobben i dag greide jeg ikke aa bestemme meg for hva jeg hadde mest lyst til. Jeg skulle gjerne gjort tre ting paa en gang - se Two and a Half Men, blogge, og lese I don't know how she does it for andre gang.

Det er ikke bare kvalitetstid med mannen som maa utnyttes, men ogsaa kvalitetstid alene hjemme. I dag ble det blogging foran TV'n med Two and a Half Men paa skjermen og Kindelen med favorittboken min liggende klar ved siden av maskinen.

Men en ting er aa utnytte tid alene hjemme. Det er selvfølgelig enda viktigere aa utnytte tid alene paa reise. I dag fikk jeg et spørsmaal av en leser om steder i London det passer aa spise alene. Her er en liste over de stedene jeg gjerne gaar uten følge:

Daylesford Organic
Jeg elsker aa spise frokost eller lunsj paa Daylesford Organic. Hadde de vaert aapne til middag, saa hadde jeg sikkert spist middag der ogsaa. Jeg liker aa vaere der alene, og i helgene staar jeg gjerne klar før de aapner for aa kapre den beste plassen - meg og alle smaabarnsfamiliene som ser ut til aa ha vaert vaakne i flere timer allerede. Dayleford Organic ligger i Pimlico Road, ved Sloane Square, og i Westbourne Grove i Notting Hill. Begge filialene har 'bardisk' plasser og fellesbord.

Fernandez & Wells
Spanske Fernandez & Wells har to kafeer og en mat og vinbar i Soho, omraadet der byens media og musikkfolk holder til. Til frokost eller lunsj kan man ta en sandwich og en kaffe paa en av kafeene, og paa kvelden kan man gaa paa vinbaren og spise spanske skinker og oster. Alle stedene har plasser i vinduene, og det er hyggelig aa sitte her alene.

Polpo
Den italienske restauranten Polpo i Soho er alltid stappfull, og man bør komme senest kl 18.00 hvis man skal greie aa faa bord uten aa vente leeeenge. Vi har prøvd aa faa bord til seks stykker her før, men det er praktisk talt umulig. Det gjør at dette er et sted det er gunstig aa prøve alene. Polpo har en hyggelig bardisk, og man kan sitte og spise der hvis man er saa heldig aa faa plass.

Yo! Sushi
Enkel sushi restaurantkjede med rullebaand. Man sitter rundt en bardisk og plukker sushibiter fra rullebaandet, og naar man er ferdig kommer en servitør og teller opp tallerkene, saa man kan betale i kassen. Yo! Sushi i femte etasje paa Harvey Nichols er veldig sivilisert, og her gaar jeg gjerne og spiser lunsj eller middag alene. Filialen paa terminal 3 paa Heathrow er ogsaa bra naar man har beregnet litt vel god tid paa flyplassen.

Zuma
For en fancy middag alene i en trendy setting, dra paa Zuma i Knightsbridge. Den moderne japanske restauranten Zuma er veldig stilig og populaer, og selv om det er vanskelig aa faa bord her, bør det ikke vaere noe problem naar man kommer alene. Det er rimelig mange first come, first served plasser rundt kjøkkenet, og derfra har man super utsikt utover matlagingen.

Firmdale Hotels
For avis og kaffe stopp rundt i hovedstaden, sjekk om det er et Firmdale hotell i naerheten. Jeg liker alle disse, og hotellbarene deres passer supert for kaffemøter eller solo-pauser i løpet av arbeidsdagen.

London: Hotell for tre voksne

Westminster Abbey, London

En venninne og søsteren har gitt London tur i gave til moren i november, og har bedt meg om hjelp med aa finne et hotell som ikke blir altfor dyrt for alle tre.

Det viste seg aa vaere heller vanskelig. Det aa finne hotellrom til tre personer er absolutt ikke enkelt. Noen av de vanlige hotellbooking sidene ser ikke en gang ut til aa registrerer at man leter etter rom til tre.

Det hjelper heller ikke at det er spesielt populaert med storbyreiser i denne perioden. Det er mye trykk paa London hotellene før jul - baade paa grunn av turister som skal paa føjulshopping og fordi det er ekstra mange som reiser til byen i konferansesesongen, som gjerne er fra september og ut november.

De hotellene jeg vanligvis anbefaler saa ikke ut til aa ha noe passende for de reisende jeg prøvde aa hjelpe naa.

Her er heller de andre alternativene jeg har funnet for to netter for tre voksne paa ett rom i en helg i november. Alle disse hotellene ligger vest i byen, naerme Earls Court og South Kensington, i et omraade hvor det er mange hoteller. Herfra er det lett aa komme seg til noen av byens store museum som Victoria and Albert, Natural History Museum og Science Museum. I tillegg er det heller ikke langt til varehuset Harrods og butikkene rundt Knightsbridge.

Jeg har ikke bodd disse stedene selv, og jeg kjenner ingen som har bodd der heller. Jeg har plukket de ut etter aa ha søkt paa priser paa diverse bookingsider og sammenlignet med hotellscore og TripAdvisor reviews.

K+K Hotel George
Etter aa ha lest mange kommentarer fra folk som har bodd her paa nettsiden TripAdvisor, ble jeg veldig imponert over K+K Hotel George. Hotellet er i et viktoriansk, hvitt, townhouse, og interiøret ser relativt moderne ut. For tre voksne som reiser sammen passer det med hotellets classic triple rom med to twin senger og en sofaseng. Romprisen jeg fant inkluderer baade frokost og gratis internett.
Totalpris: 354 pund paa Thomas Cook hvis man bruker koden TCSAVE30. Prøv eventuelt ogsaa aa kontakte hotellet direkte for de reklamerer med Best Rate Guarantee for bestillinger via sin egen nettside.

The Parkcity
Dette hotellet fant jeg i hotellkoleksjonen Tablet, som ofte har mange bra tips til designhotell eller boutique hotell. The Parkcity , ogsaa et townhouse hotell i et hvitt, viktoriansk bygg, var det rimeligste hotellet paa deres side da jeg søkte paa rom i november, og jeg synes beliggenheten er enda bedre enn K+K Hotel George. Dette hotellet har ogsaa bra reviews paa TripAdvisor, men K+K Hotel er hakket foran dem der. Rom paa The Parkcity er utstyrt med regndusj, LCD TV, Bose anlegg og badekaaper. Deluxe Rom kan bestilles for tre voksne, og romprisen jeg fant inkluderer frokost.
Totalpris: 348 pund paa Tablet naar man søker via TripAdvisor, og da tjener man ogsaa 10 dollar mot neste booking man gjør med Tablet. Denne prisen gjaldt kun naar man bestilte mer enn 45 dager i forveien. Man kan ogsaa bestille for samme pris paa hotellets egen side.

London Town Hotel
Blant enda rimeligere alternativer er det vanskelig aa finne steder som har bra reviews, men London Town Hotel er et unntak. Til tross for at dette bed & breakfast hotellet ser ut til aa vaere enkelt, er det mange som har vaert fornøyd med aa bo der selv om det ikke har fullt saa bra reviews som de andre hotellene jeg har nevnt (se TripAdvisor). Jeg synes ogsaa det er et positivt tegn naar hotelledelsen ser ut til aa vaere engasjert i det folk har aa si om stedet, og London Town Hotel har svart paa innleggene paa TripAdvisor. Hotellet ligger rett ved Earls Court stasjon, og de tilbyr triple rom med en dobbeltseng og en enkeltseng. Rommene er utstyrt med LCD TV, og det er gratis wifi og frokost buffet.
Totalpris: 240 pund paa hotellets egen side og andre hotellbooking sider.

London: Bord paa The French Laundry at Harrods

Bordbestillingsproblemer kan gi fysiske plager. Det har jeg laert de siste dagene. Det er faktisk det eneste jeg har faatt ut av det aa prøve aa skaffe bord paa The French Laundry at Harrods.

Jeg maatte ta smertestillende for kraftig hodepine før middag etter aa ha ringt mer enn 100 ganger etter bookinglinjen aapnet paa torsdag. Oekonomisjefen hadde ogsaa ringt konstant, men det var umulig aa komme gjennom. Gang paa gang fikk vi begge beskjed om at linjen var opptatt.

The French Laundry at Harrods er en pop-up restaurant, som kommer paa varehuset Harrods i London fra 1-10 oktober. De tar bordbestillinger fra kl 17.00 engelsk tid en kalender maaned før. Det vil si at det i prinsippet fortsatt skal vaere mulig aa bestille bord en uke videre fremover.

Problemet er bare at den amerikanske kjendiskokken Thomas Kellers The French Laundry, regnet som en av verdens beste restauranter, allerede til vanlig er utrolig tøff aa faa bord paa (Les om det HER). Naa naar Keller flyr over ingredienser, ansatte og restaurantdekor for aa tilby Londons matelskere det samme som i Yountville, California i ti dager, er det ikke overraskende at det er vanvittig stor paagang paa bookingtelefonen.

Vi har naa faatt inntrykk av at det er som aa vinne i lotto aa faa bord der. Forskjellen er bare at man iallfall ikke blir rikere av aa vinne denne trekningen. Man faar muligheten til aa faa mat til 250 pund per person.

Keller skal selv vaere tilstede hver dag, og restauranten skal ta i mot 70 gjester til lunsj og middag. Menyen bestaar av ni retter, og vi har lest at en av disse skal vaere en av Kellers signaturretter "Oysters and Pearls".

Dette er en av grunnen til at vi gjerne ville punget ut for denne matopplevelsen hvis vi bare hadde greid aa faa bord. Hverken økonomisjefen eller jeg er østersfan, men allikevel er "Oysters and Pearls", som vi ogsaa fikk servert da vi var paa The French Laundry i paasken, det begge husker som det beste vi har smakt noensinne.

England: De beste hotellene paa landet

En av dagene før vi skulle sjekke inn paa Coworth Park møtte jeg en venninne som nylig hadde bodd paa samme hotell. Hun hadde bodd der samtidig med Take That.

Det er ikke første gang vi hørte om Coworth Park og kjendiser. Før hotellet aapnet i september i fjor ble det brukt i X-Factor i England. Cheryl Cole, en av dommerne, fikk hjelp av Will.I.Am til aa velge ut sine finalister der.

I TV-programmet fikk vi se den fantastiske blomsterengen foran hotellet, det stilige resepsjonsomraade og den flotte solterrassen foran hovedhuset.

Det vi ikke saa var alle barna.

Coworth Park er et imponerende fem-stjerners hotell like utenfor London, og de kan tilby en haug av aktivitieter. Det er det eneste stedet vi har bodd og sett en polokamp fra hotellromsvinduet.

Det at det er saa unikt naar det gjelder opplevelser gjør det ogsaa til det perfekte stedet for barnefamilier.

Vi var der for aa feire bryllupsdagen vaar, og følte absolutt at det var en skikkelig treat aa komme ut til Coworth Park. Men konklusjonen ble allikevel den samme som etter vi hadde vaert i Disneyland i Hong Kong. Det hadde vaert ekstra bra 'value-for-money' hvis vi hadde kommet hit med barn.

Coworth Park, søsterhotellet til The Beverly Hills Hotel og The Dorchester, er del av The Dorchester Collection, og det ligger 45 minutter i bil fra London, like ved Ascot. Det er et typisk resort hotell hvor man blir kjørt i golfbiler for aa komme seg rundt paa det store omraadet.

Hotellet har egen spa, stort basseng med undervannsmusikk, gym med vinduer med utsikt utover hagen, en egen stall som tilbyr rideturer, poloklubb, tennisbane, croquetplen, sykler, gratis internett, barneklubber, spillrom og lett tilgang til turomraadet Virginia Water.

Alle de 70 rommene er utstyrt med tykke badekaaper, tøfler, stor regndusj eller frittstaaende badekar, egen Coworth Park kortstokk med hestemotiver og DVD spiller.

Hestetemaet gaar igjen i interiøret. Mange av maleriene paa hotellet har hestemotiver, sengetøyet er brodert med rideutstyr, og uniformene til de ansatte ser litt rideaktig ut.

Det hele er ekstremt gjennomført.

Det samme gjelder i restaurantene. Det er flere restauranter og velge mellom, og det anbefales aa forhaandsbestille bord i den uformelle The Barn, som ogsaa har en stor uteplass med varmeovner, og i den mer formelle John Campbell at Coworth Park.

Vi hadde lunsj i The Barn, hvor de serverer to retter for 29.50 pund, og middag i John Campbell. I John Campbell er det hvite duker, og da vi spiste der i gaar kveld var det ingen barn der. Middag der saa ut til aa passe best for par. Man velger mellom en a la carte meny med tre retter for 60 pund eller en tasting meny med ni retter for 80 pund. Vinpakken til tasting menyen inkluderer 6 smaa glass til 60 pund.


Tasting meny middagen vaar var veldig bra, og de ansatte var utrolig fleksible og hjelpsomme. Vi tenkte med en gang at dette er et sted som vi kan se i Michelin guiden etter hvert.

Etter middag tok vi te og kaffe i hotelloungen, The Drawing Room. Her var det fyr i peisen, og myke sofaer. Noen hadde valgt aa bare spise middag der ogsaa, og tidligere paa dagen var det afternoon tea der inne.

Coworth Park er noe helt for seg selv, og det maa naa vaere ett av de beste landstedene i England - saerlig for barnefamilier som er paa jakt etter et stilig, fem-stjerners hotell med et heftig aktivitetstilbud.

Les ogsaa om en annen favoritt i samme kategori: Chewton Glen

England: Livet paa landet

- Hun damen ser ut som hun aldri har traakket feil i hele sitt liv.

Vi sitter i hotellbaren paa Coworth Park i Berkshire, 45 minutter utenfor London, og økonomisjefen er fasinert av de andre gjestene.

Jeg begynte dagens utflukt med aa vaere litt stresset for aa ha reist fra Helly Hansen jakken min, men etter en halvtimes avslapping med te og people-watching er jeg naa storfornøyd med aa vaere upraktisk kledd.

Rett foran oss sitter to unge, pene, engelske damer i konservative, men korte sommerkjoler. De har designervesker og høye haeler. Det er maks 15 grader og de sitter ute paa terrassen i duskregnet, mens vi sitter godt paakledd paa innsiden av glasset og er litt smaa-kalde.

Mennene her har blazere - helst tweed. Ingen har vindjakker eller tursko. Det mest sporty vi har sett er polojakker og ridestøvler.

Da vi reiste ut til dette lekre landstedet, saa vi for oss lange turer i frisk luft og kanskje litt enkel mosjon. Dette maatte naa skje i skinnjakke og skinny jeans.

Det festlig er at det er akkurat dette som gjør engelsk landliv unikt og sjarmerende. Her er det bare aa glemme vaer og vind. Det viktigste er aa se bra ut.

London: Billetter til Buckingham Palace

I det siste har det sett ut som kongefamilien har hatt seriøst mange gjester. Jeg gaar ofte langs det høye murgjerdet rundt hagen mellom Victoria og Hyde Park Corner, og flere ganger har jeg sett at det har strømmet ut folk. Ikke typisk kongelig kledde folk heller. Folk med rompetasker, sekker eller vindjakker.

Men det er en grunn til galskapen. Det er aapent hus paa Buckingham Palace om sommeren. Alle kan faa komme inn - hvis man er saa heldig at man faar kjøpt billetter.

I dag var det vaar tur. Vi fikk kjøpt billetter til en søndag i slutten av september. Det var allerede utsolgt lørdagen, og de eneste billettene vi kunne faa var de dyreste (31 pund per person) som dekker alt man kan se.

En Royal Day Out kaller de det. De regner med at vi skal vaere der i 3.5-4 timer, og vi faar se diverse rom, hagen og brudekjolen til Kate som er stilt ut paa Buckingham Palace i aar.

Kjolen er grunnen til at det er akkurat i aar jeg er aller mest keen paa aa dra paa Buckingham Palace. Men jeg tror allikevel det er hagen jeg gleder meg mest til aa se. Man ser ingenting av den fra andre siden av muren.

Paa innsiden skal det vaere mange sjeldne planter, og det er visst populaert blant Londons fugler og slaa seg ned der. En venninne fortalte ogsaa om en hage kafe hvor de som er paa turene kan sette seg og nyte det hele.

Etter en lang uke kunne jeg ønske jeg var der akkurat naa. Men naa har jeg heller fire uker aa drømme om denne oasen - og skaffe meg rompetaske for aa skli inn i gruppen.

Buckingham Palace er aapent for besøkende 23 juli til 3 oktober, og man kan kjøpe billetter paa nettet. 

London: Fabrikkutsalg for shoppingentusiaster

- Du har tjent 500 pund

Vi var i en interiørbutikk i Notting Hill og økonomisjefen var fornøyd med meg. Han hadde sett flere av tingene vi har i vaar egen leilighet, men til en annen pris. Et speil jeg hadde gitt 35 pund for kostet 75 pund naa, og et nattbord jeg hadde kjøpt til 85 pund var til salgs for 275.

Jeg var ganske fornøyd med meg selv. Kupp er topp.

Men naa etter sommersalget i byen er det vanskelig aa gjøre store kupp i hovedstaden. Det er da man heller maa dra til fabrikkutsalget Bicester Village.

Bicester (uttales 'Bister') ligger like ved Oxford, litt over en time utenfor London. Det er lettest aa komme seg dit med bil, men det skal visst ogsaa vaere en fin tur med tog fra Marylebone Station. Man kan ta toget til Bicester North, og fra stasjonen gaar det en regelmessig shuttle buss til handlesenteret. Det finnes ogsaa en buss som gaar rett fra sentrale London til Bicester Village, og bussbilletten koster naa 23 pund tur-retur for en voksen.

For noen aar siden virket det som det var mest engelskmenn som dro til utendørs shoppingsenteret Bicester Village, men det har bare blitt større og større, og naa er det en haug av turister som finner veien ut til de mer enn 130 butikkene. I gaar saa vi til og med en butikk med tilbudsskilt paa mandarin.

Det er merkebutikker med rabatter som trekker turistmengdene til Bicester. De har alt fra internasjonale designerbutikker som Prada, Dolce & Gabbana og Dior til engelske designerbutikker som Anya Hindmarch, Mulberry og Temperley London (se innlegg om kjolebutikker her). Det er ogsaa mer spesielle butikker her som undertøysforretningene Myla og Agent Provocateur og skinnspesialisten Smythson.

I tillegg liker vi de uformelle og fargerike klaerne fra Aubin & Wills og sengetøy fra The White Company. Det er ogsaa vanskelig aa dra til Bicester uten aa fylle paa med haandsaaper fra Molton Brown butikken.

Ettersom det er litt slitsomt aa traakke rundt der til tross for kupp-mulighetene, hender det faktisk jeg ender opp med bare en saapepakke fra Molton. Det er da vi kommer hjem og tenker at vi ikke gidder aa dra til Bicester igjen.

Den følelsen varer helt til økonomisjefen husker at han har laert at han kan tjene penger naar han handler paa salg - og da er vi fort tilbake paa Pringle butikken paa Bicester hvor han kan kjøpe to pakker med to boxershortser til 20 pund.

England: Biltur til min favoritt spa

Jeg er lidenskapelig interessert i aa reise, og akkurat naa er jeg lidenskapelig interessert i aa reise paa landet.

Ikke et hvilket som helst land. Det landet jeg liker er Englands Cotswolds.

Det er heller ikke hvor som helst i the Cotswolds jeg er interessert i aa reise. Det er Daylesford Farm Shop og stedets Hay Barn Spa som staar i fokus.

Da vi kom dit i gaar merket jeg at det var altfor lenge siden vi hadde tatt turen ut hit. Det er faktisk nesten litt ille ettersom det er mitt absolutt favorittsted i England.

For aa rette opp i det hele, booket jeg heller spatimer her hver lørdag de neste helgene. Det er rett og slett ikke det samme aa gaa paa spa i en hektisk storby. Det gjør vi sjelden. Det er noe helt eget aa faa massasje i et rom med utsikt over stille jorder.

I tillegg kjente vi igjen to av spadamene fra vi var her for over ett aar siden. Dette maa jo vaere det desidert tøffeste stedet aa jobbe i omraadet, og det ser ut til aa vaere lett for ansatte aa trives paa arbeidsplassen her.

Det er rent, stilig og behagelige omgivelser. Prisene er ogsaa bra i forhold til mange steder i hovedstaden. En times massasje koster 65 pund.

Det er ikke uten grunn at Hay Barn Spa er paa toppen av listene over Storbritannias Day Spas i bladet Conde Nast Travellers aarlige kaaring. Jeg hadde ikke lyst til aa dra herfra naa heller.

Men jeg vet jeg er heldig for det er ikke alle menn som hadde giddet aa kjoere kona paa spa to timer utenfor byen hver helg - økonomisjefen er best.

London: En dag å holde seg hjemme

- Jeg går på Tesco og kjøper noe mat, jeg
- Nei, det gjør du ikke altså 

Oekonomisjefen får latteranfall.

- Du er lettlurt, du

Vi sitter i stuen og diskuterer hva vi skal lage til middag. Det er første gang det har blitt en spøk å foreslå å gå i matbutikken en helt vanlig hverdag etter jobb.

Men det er ikke en helt vanlig hverdag i London. Det er faktisk en dag det ikke er spesielt gøy å bo i denne storbyen, som jeg egentlig elsker.

Jeg var litt nervøs for reisen til jobben i dag morges. Bussen kjørte forbi en butikk med knuste vinduer rett rundt hjørnet for der vi bor.

Mange butikker stengte tidlig

I lunsjpausen beveget jeg meg ut av kontoret for å kjøpe en kaffe og en baguette på en hyggelig spansk kafe. Oekonomisjefen ba meg gå tilbake på jobben. Han synes det var uforsvarlig å gå ut mer enn nødvendig.

Jeg gikk tidlig fra jobben og var igjen litt redd. Gitteret var allerede tatt ned foran bygningen.

Det var mange politifolk i gatene, og flere butikker hadde stengt tidlig. Byen virket full, men de fleste så ut til å ha fokus på å komme seg fortest mulig hjem.

En barnehage hadde hengt opp skilt om at det ikke var vits å knuse vinduene der for de hadde ingen verdisaker. Det var flere snekkere på stedet som slo opp treplater foran vinduene før kvelden.

Det føltes ikke ut som det var trygt å gå på den lokale matbutikken. Mange har allerede blitt ødelagt.

Jeg så noen gjenger med ungdommer i det fjerne og følte at det var lurest å gå rett hjem.

Ved inngangen vår så jeg at vaskedamen hadde satt søppelet utenfor døren, og jeg tok det rett i søppelrommet for å slippe å gå ut senere i kveld.

Det tikket inn noen meldinger på telefonen. Gymmen skrev at de hadde blitt anbefalt å stenge tidlig i dag. En venn skrev at vi burde låse dørene og ønsket lykke til.

Da jeg endelig kom meg inn satte jeg på TV'n og så et live intervju med borgemesteren vår Boris Johnson. "This has been a daft day for London," sa han.

Jeg er helt enig.