Men omraadet rundt sykehuset er ikke bare ideelt for nybakte besteforeldre paa London tur. Det er midt i blinken for turister generelt som vil bo i en bra del av London.
Det beste jeg fant i naeromraadet - 14 minutter aa gaa til sykehuset - var Number Sixteen. Jeg hadde vaert der paa afternoon tea med jenteklubben tidligere paa aaret, og hadde gledet meg til jeg kunne anbefale noen aa bo der.
Dette designhotellet ligger i et pent, hvitt townhouse, og det er utrolig fargerikt og stilig inni. Det er del av samme kjede som The Soho Hotel og Haymarket Hotel, men Number Sixteen er mye mindre og virker mer personlig.
I en av stuene nede er det en liten 'honesty bar' hvor gjestene kan forsyne seg selv og skrive opp hva de tar. Her kan man selv helle seg et glass champagne, for eksempel.
For de som ikke er saa heldige aa bo paa hotellet, kan man dra innom paa frokost eller afternoon tea. Det kan loenne seg aa ringe aa si fra at man kommer. Ikke fordi det er vanskelig aa faa bord, men fordi det er saa lite, og til frokost maa de gjerne sjekke med kjoekkenet at det er greit med ekstra gjester.
Det er allikevel verdt bryet. For meg er Number Sixteen en bortgjemt perle i South Kensington. Helt avslappet og rolig, men veldig toeft.
Foer foreldrene mine skulle bo her benyttet jeg sjansen til aa ta en sommerfrokost i hotellets bakhage bare for aa teste det ut. Haaper de kommer tilbake snart, saa jeg kan teste det ut litt flere ganger.
