Oslo: Jul på Frogner

"In Norway, nothing's simple. Even going home."

Det er åpningsreplikken i en reklamefilm for Neutrogena håndkrem, som de viser paa britisk TV. Nordmenn i England bare ler av den vinterkledde modellen som graver seg gjennom snøen foran inngangsdøren. Men etter en uke i Norge slutter man fort å le. Den reklamen er jo faktisk spot on.

Da vi landet i Oslo var det -18 grader. Nøyaktig samme temperatur som i fryseren på kjøkkenet. De siste dagene har det snedd og snedd. Det er helt hvitt, og selv familie-valpen kvier seg for å gå ut på det som en gang var en hyggelig gressplen.

Det frister ikke å gå langt. På Frogner er det best å holde seg innenfor en 200 meter radius. Da kan man variere mellom søndagsbrunsj på Bølgen & Moi på Briskeby - noe av det hyggeligste med et hvert Oslo-besøk - kaffe og sjokoladebolle på Gabels, kaffe og scones på Åpent Bakeri, kaffe og rosinbolle på Kaffebrenneriet, gratis julegløgg på Shabby Chic og ostesmørbrød på Kolonihagen i Frognerveien.

Hvis temperaturen hadde vært hakket bedre, hadde vi muligens beveget oss bort til Nodee på Majorstua. Men når det er jul på Frogner må man rett og slett greie seg med take away sushi fra Sushi of Life på Briskeby. Neutrogena har helt rett: "In Norway, nothing's simple."

London: En guide til Terminal 5

I dag er en av aarets stoerste utfartsdager. Det snoer og nesten alle fly er forsinket. Men det at flyet blir litt forsinket naar man nyter et glass med bobler i BA loungen paa terminal 5 er faktisk ikke helt krise. Terminal 5 er nemlig ett av favorittstedene mine.

Mange hevder at Storbritannia har to ting aa vaere stolt av - det nye Westfield kjoepesenteret i London, som aapnet i 2008, og terminal 5 paa Heathrow, som aapnet doerene samme aaret. Begge ser super freshe ut, og det fantastiske med terminal 5 er at alt er rimelig stilrent. Selv veksle-penger bodene ser rimelig oppdatert ut med moderne lampeskjermer.

Men det aller beste er shoppingen. Terminal 5 er som et eget lite kjoepesenter, og det er mye det loenner seg aa kjoepe her istedenfor i byen. Det er en haug av designerbutikker her - alt fra Paul Smith til Tiffany & Co. Sminke- og kosmetikk-utvalget i tax-free delen er ogsaa veldig bra. Merkene de selger her - 15% billigere enn i sentrum - inkluderer Benefit Cosmetics, Mac, Kiehl's, Dr Sebagh, Dr Haushka, Jo Malone og Molton Brown. Varehuset Harrods har ogsaa en stor avdeling med relativt bra utvalg av Marc by Marc Jacobs vesker og klaer.

Det er med andre ord ingen grunn til aa komme sent til flyplassen.

London: Soendagslunsj paa The Pantechnicon

Naar man er hos familien Cubitt foeler man seg veldig godt tatt vare paa. Saa godt tatt vare paa at man kan ende opp med aa faa en gratis flaske champagne naar bordbestillingen blir flyttet til soesterrestauranten etter en mini-brann og en kjoekken-stenging. 

De familiedrevne gastropubene The Thomas Cubitt, The Orange og The Pantechnicon har alle aapnet i loepet av de siste aarene - og alle tre har tatt South West London nabolagene med en storm. 

De siste ukene har det praktisk talt vaert umulig aa faa bestilt bord paa The Orange, men The Pantechnicon i Belgravia, like ved varehuset Harvey Nichols, viste seg aa vaere et like bra alternativ. 

The Pantechnicon ligger i sjarmerende Motcomb Street, og det er et genialt sted for en shoppingpause. I foerste etasje er det en hyggelig pub - ikke sliten og skitten, men fresh og mer bar-aktig. I andre etasje er restaurantdelen hvor man kan forhaandsbestille bord. 

Dette er et typisk lokalt sted, og det er ikke noe turist over noe ved The Pantechnicon. Selv maten er grusomt autentisk. Britiske retter som fish & chips og paa soendager, Sunday roast, er noen av slagerne paa menyen, og maten er akkurat like god som den ser ut. Dette er London paa sitt beste.

London: En helt vanlig dag paa Cipriani

Det er en helt vanlig fredag formiddag. Det staar en rekke Bentley biler utenfor inngangen. Sjaafoerene sitter og venter inni. 

Normale mennesker vandrer uvitende forbi den uspennende inngangen. De hakke mer priviligerte gaar inn svingdoeren og finner navnet sitt paa listen - gjerne rett under navn paa TV-kjendiser som James Caan. 

Det er nemlig ikke bare, bare aa faa lunsjbord blant de pene menneskene paa brasserie-aktige Cipriani London.

Den relativt store, italienske restauranten ligger nord for Berkeley Square i Mayfair, midt i byens hedge quarter - omraadet der hedge fond kontorene ligger. 

Hedge fond industrien ser ogsaa ut til aa vaere en viktig Cipriani-stoette. Cipriani i New York er kjent for aa ha holdt flere hedge fond veldedighetsarrangementer og andre sammenkomster, og Cipriani i London virker ogsaa som en vinner blant typisk hedge fond WAGs - wives and girlfriends. 

En jente porsjon med pasta. litt prosecco og sjokolade mousse er kanskje alt som skal til for en hyggelig lunsj. 

Men det er ikke bare maten som gjoer et Cipriani-maaltid til en spennende opplevelse. Det er det fulle lokalet og anti-finanskrise stemningen som er den virkelig grunnen til at man vil se navnet sitt paa bordlisten. Det er ikke bare James Caan som trives i det eksklusive Cipriani-miljoet. 

New York: Populaere biffrestauranter

Da vi var paa vei ut av biffrestauranten Peter Luger i New York i mai (se bildet oeverst), var vi veldig naere aa bestille et bord til noen venner som skulle over i august. Men vi endte opp med aa droppe det. Ikke fordi det hadde vaert litt overivrig aa booke saa tidlig - det hadde fortsatt vaert vanskelig aa faa et bord for to personer til en normal middagstid. 

Men den utrolig populaere restauranten passer ikke for hvem som helst til tross for at de serverer helt herlige kjoettstykker. Peter Luger ser ut som en enkel, men hyggelig, kro-restaurant og ligger i Brooklyn. Man skal altsaa vaere glad i biff for aa ta turen over broen fra Manhattan hvis man er paa sin foerste langhelgs-tur i byen. 

Det beste alternativet for de som ikke gaar og droemmer om Peter Luger er aa holde seg paa Manhattan. Wolfgang's Steakhouse i Midtown eller Tribeca (se nederste bildet), mer moderne enn Peter Luger, er faktisk ikke noe daarlig alternativ heller. Wolfgang Zweiner, som grunnla restaurantene, er en ex-Peter Luger ansatt, og menyene paa Peter Luger og Wolfgang's er praktisk talt like. 

Signatur-forrettene er tykke bacon skiver, og til hovedrett spiser man biff for to, tre eller fire. Alt ser relativt likt ut - og biffen paa Wolfgang's er ogsaa helt fantastisk. For oss ble Peter Luger en 'been there, done that'-opplevelse. Det er Wolfgang's i Tribeca vi kommer til aa dra paa fremover. 

New York: Brukt med stil

Soho-bruktbutikken What Goes Around Comes Around er ikke som andre bruktbutikker. Selv folk som ikke er bruktentusiaster kan holde ut her, og det rustikke tregulvet og de trendye klaerne gjoer det til et heller behageglig sted aa handle. 

Men grunnen til at butikken er saa oversiktelig, og henger med i tiden, er ikke bare fordi de er flinke til aa plukke ut vintage klaer. What Goes Around Comes Around har ogsaa sin egen kolleksjon, og klaer som er fikset litt paa. Akkurat naa selger de rutete skjerf med diamanter til $115, for eksempel. 

Det er disse tingene som kanskje er de enklere kjoepene. En kjole fra 1920-tallet kan muligens vaere kjekk aa ha, men hvis det er den typen ting man er paa jakt etter, er det ogsaa verdt aa se i noen av de stoerre butikkene hvor man maa virkelig lete gjennom hauger av klaer. 

Det skader uansett ikke aa ta turen innom What Goes Around Comes Around. Butikken har vaert der i 16 aar, og ser ikke ut til aa skulle 'gaa' noen steder. 

Oslo: Ekte julestemning

Paa britisk TV reklamerer de med at julen ikke er helt den samme uten en tur innom Marks & Spencer. Men hvis det er en ting jeg kan spare meg for i adventstiden er det aa traakke rundt mellom litt halv-treige klaer i stappfulle kjedebutikker.

Den ekte julestemningen finner man heller paa Norsk Folkemuseum paa Bygdoey. Norsk Folkemuseum arrangerer julemarked to helger foer jul hvert aar. Hele arrangementet er saa uber-populaert at det blir satt opp ekstra busser og parkeringsplasser, og mange hevder at de faktisk nesten ikke har vaert paa Norsk Folkemuseum utenom disse to helgene.

Det er faktisk ikke maate paa hvor mange som vil betale 70kr for aa komme seg inn paa det store, julepyntete omraadet med korsang, lefsebaking og nissehus. 

Naar de foerst kommer forbi den noen ganger 100-meter lange koen, er de ogsaa helt fornoeyd med aa betale 25kr for tre lakrisbiter. Og alle maa ha pepperkake paa pinne, gloegg og poelse mens de tusler rundt mellom aarets vertinnegave - plommegloeggflasker - og malte trau. 

Ikke like mange maa ha et glassert eple etter dette. Men oekonomisjefen greide ikke motstaa det heller. 

Norsk Folkemuseum

Julemarked 2009, 5-6 og 12-13 Desember

Ta med klaer til voksne og barn til Fattighuset

London: En chic Pimlico-renovasjon

For ett aar siden var det aa gaa paa pub i Pimlico Road i London ikke noen helt fantastisk opplevelse. Det var helt akseptabelt aa sitte paa langbordene paa gaten en sommerkveld, men det var ikke noe sted aa oppsoeke. Det var et sted man gikk forbi. 

Men hjoernepuben er noe helt annent i dag. Etter en total renovasjon har The Orange blitt en chic gastropub med typisk Thomas Cubbitt-preg (visstnok samme eier), som til og med ser ut til aa skulle konkurrere med Daylesford om det lokale frokostmarkedet. Og ikke bare er det en gastropub. Det er ogsaa et par rom til utleie (pris fra rundt 155 pund per natt), og en egen restaurantetasje.

Det eneste problemet er at det som egentlig ser ut som et veldig avslappet sted med rustikke trestoler og slitt parkett, er blitt uber-populaert bare paa de tre ukene de har vaert aapne. 

Man kan forhaandsbestille bord i andre etasje, men i foelge Open Table er det fullbooket de neste aatte ukene, og de hverdagskveldene i desember vi har ringt og proevd aa faa bord til har det vaert stappet. Selv soendagslunsj har vist seg aa vaere umulig.

Det eneste alternativet er first come, first served delen i foerste etasje - eller bare aa ta turen innom for en oel i den hjemmekoselige pub-delen. 

The Orange har blitt saa populaer at man bare maa leve med usikkerheten om man faar sitte eller ikke.