onsdag 30. mars 2011

Seychellene: De lokale turspesialistene

Oekonomisjefen mener at jeg er saa lojal som en hund. Det er kanskje derfor han ikke virker saa veldig rystet over at jeg bretter ut en sammenkroellet lapp fra vesken hvor jeg har skriblet "Daniel".

Naar jeg er paa reisefot, skriver jeg gjerne ned navnet paa hyggelige folk vi moeter, og paa Seychellene var Daniel den absolutt beste. Han jobbet for det lokale turfirmaet Mason's Travel, og kjoerte oss fra baaten til flyplassen paa loerdag. Det var en saa koselig tur at vi ble staaende aa prate videre utenfor bilen etter at vi kom frem. Det var bare om aa gjoere aa tappe ham for informasjon om ferieparadiset.

Hvis man er paa jakt etter spesielle utflukter eller planlegger aa besoeke flere oeyer i loepet av ferien, kan det loenne seg aa benytte seg av en slik lokal spesialist. Seychellene har to lokale reisebyraaer som konkurrerer paa dette omraadet - Mason's Travel og Creole.

Det var representanter fra disse firmaene paa hotellet vaart nesten daglig, og de var perfekte aa snakke med om mitt favorittema - forskjellene mellom hotell jeg hadde lest om.

Mason's Travel, som vi hadde mest kontakt med, er ogsaa anbefalt i Thomas Cook reiseguiden til Seychellene. I tillegg til standard tjenester som fly og hotell bestilling, tilbyr Mason's mange ulike turer, og jeg skulle gjerne ha lest opp paa dette foer avreise. Hvis vi hadde hatt lyst til aa ta en dag med leiebil paa hovedoeya Mahe, var det ogsaa Masons som ville ha fikset det.

Det ser ut som Creole tilbyr lingnende tjenester, og mange av gjestene der vi bodde saa ogsaa ut til aa bruke det firmaet. I foelge vaar nye venn var iallfall dette de to store konkurrentene paa Seychellene.


Mason's Travel
Kontoret i hovedstaden Victoria er aapent mandag-fredag kl 08.00-16.30 og loerdag kl 08.00-12.30. De kan ogsaa kontaktes paa +248 28 88 88 eller info@masonstravel.com.

lørdag 26. mars 2011

Seychellene: Flyplasslounge for alle

Tre store landskilpadder holder til paa Sainte-Anne
- Nei, dette var bra altsaa

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det naa. Jeg er nemlig ganske fornoeyd med meg selv. Vi sitter og drikker champagne i Salon Vallee de Mai loungen paa flyplassen paa Seychellene bare fordi jeg greide aa overtale oekonomisjefen.

Vi hadde akkurat lest en artikkel i maanedens utgave av The Sunday Times Travel om aa upgrade reisen, og mange av tipsene gikk ut paa aa betale litt ekstra for noe som vanligvis ville vaert inkludert i en business class reise.

Vi flyr oekonomi med Air Seychelles, og hadde staatt ute i varmen og ventet 40 minutter for aa sjekke inn. Da vi kom inn fant vi en liten kafe i et hjoerne av avgangshallen hvor vi kunne kapre et bord for de neste to timene foer flyet skulle gaa.

Men jeg gikk innom loungen for aa sjekke om Priority Pass kortet vaart hadde funket der. Det gjorde det ikke, men vi kunne betale 35 euro per person for aa bruke loungen. Oekonomisjefen var skeptisk, og var ikke helt med paa mitt argument om at vi hadde tatt ut euroene fra foer, saa vi kunne liksaa godt bruke de naa. Heldigvis fikk jeg han til aa gaa opp og se, og han kom tilbake med et stort smil.

Vi smaaloep opp trappen til loungen, og har naa hevet innpaa med noe av turens beste mat - pizzastykker og ost og kjeks. Kvalitetslektyre fra magasinhyllen ligger paa bordet foran oss, og wifi passordene er satt opp.

Jeg maa nesten si det igjen. Nei, dette var bra altsaa.

Seychellene: De beste hotellene

- Naa maa jeg slappe av litt. Jeg maa ikke trene for mye

Oekonomisjefen tar ti push ups paa badegulvet, men hopper fort inn i dusjen istedet. Han begynner aa foele at buksene sitter litt loesere, og er rimelig fornoeyd med ferien. Vi har nemlig vaert paa gymmen tre ganger.

Infinity pool paa Sainte-Anne Resort & Spa
Vi har faktisk blitt enige om at gymmen er hoeydepunktet paa hotellet vi bor paa naa, Sainte Anne Resort & Spa paa Seychellene. Det ser ut som de har huket av det meste i Life Fitness katalogen, og har endt opp med et stort rom med mange ulike vekter og treningsapparater i tillegg til et mindre kardiorom med store vinduer ut mot stranden.

Hotellet har ogsaa to tennisbaner og en haug av gratis vannsportaktiviteter som kanoer og pedalbaater. Vi er midt i en marine park, saa det er ingen jet skis eller motorbaataktiviteter, men snorkel mulighetene man faar med 'marine park' stempelet gjoer absolutt opp for det.

Det er bra stoerrelse paa villaene paa Sainte-Anne
Sainte Anne er en egen oey, og det er flere strender aa velge mellom, saa gjester kan lett finne seg sin egen flekk. Paa denne tiden av aaret blaaser det en del paa den ene siden av oeya, mens vannet er blikkstille paa Turtle Beach hvor det ogsaa er en beach bar og koselig lunsjrestaurant i sanden.

Det er ogsaa fire andre restauranter paa oeya, og en av de er spesielt populaer med barnefamilier ettersom de har en daglig buffet. De to vi liker best er i et trehus paa stranden, og i overetasjen, en veranda med utsikt utover havet, serverer de en fem-retters set menu som til tider kan virke litt pretensioes, men i gaar faktisk var spot on med nydelig hummer og avokodo og lammelaar. Denne verandarestuaranten, Mont Fleuri, er inkludert i half board pakken, men i underetasjen ligger Le Robinson, en restaurant i sanden, som man maa betale for. Le Robinson er aapen fire dager i uken, og tilbyr enten en stone grill meny eller en hummer meny, avhengig av dagen. Prisene ligger paa rundt 350kr per person for maten, og vi synes det var goey med grillmenyen som besto av at man grillet selv paa en steinplate paa bordet.
Strandbar paa Sainte-Anne

Problemet her er allikevel at maten ikke alltid er fem-stjerners. Noen ganger er det akkurat som de proever litt for hardt, men i realiteten hadde det vaert mye bedre med noe enklere. Det er kanskje ti kaker og velge mellom i buffetrestauranten til middag, men jeg har savnet noe helt enkelt som is og sorbet.

Turtle Beach paa Sainte-Anne
Beach baren paa stranden er veldig koselig, og der serverer de diverse sandwicher og salater, men de kunne godt lagt til en hamburger paa menyen. I gaar spiste vi lunsj i baren ved bassenget, og da fikk vi endelig en hamburger. Det var heller ikke paa menyen, men vi fikk beskjed om at de kunne lage det. Oekonomisjefen lurte paa om vi kanskje ikke var helt representative for en typisk turist paa matfronten, men jeg velger aa tro at hamburger og sorbet er rimelig normale solferie valg.

Villaene paa Sainte-Anne er utstyrt med sykler 
Men det som hadde vaert enda enklere aa forandre for aa gjoere dette hotellet enda bedre er servicen. Alle villaene er utstyrt med sykler, saa vi sykler rundt paa oeya, og naar det ikke passer aa sykle blir vi hentet i smaa golfbiler. Det hadde vaert innmari hyggelig hvis ansatte hadde smilt og sagt 'god morgen' naar man suste forbi, og at de man snakket mer med hadde spurt om hva man hadde drevet med den dagen for eksempel.

Vi var ogsaa paa en gratis glass bottom boat tur i gaar i regi av hotellet, og turen var super med tanke paa fiskene, men han som kjoerte oss og ti andre gjester rundt paa revet sa ingenting. Jeg hadde forventet et 'velkommen ombord' og en liten intro om hvor lang turen var, og hvor vi skulle kjoere. Det var kjempe goey aa se masse fisk, men hele opplegget kunne vaert enda bedre med bare et par ord. Det er akkurat som det lille ekstra mangler her, og selv om noen gjoer en super jobb, saa er det litt for mange som ikke er helt med paa dette konseptet.

I gaar snakket vi med en kar fra et reisebyraa her nede, og han sa at Sainte Anne er et veldig bra alternativ for de som er daarlig til bens. Flere av de andre fem-stjerners hotellene ligger i bratte bakker, og er ikke like egnet for alle turister. Paa Sainte Anne kan man leie sin egen golfbil for i underkant av 400kr dagen, og villaene ligger paa oeyas flate omraader.

En av strendene paa Sainte-Anne
Men til tross for at Sainte Anne har supre fasiliteter, en fantastisk beliggenhet, bra tilbud av gratis aktiviteter, super gym og lekre strender, ville det for oss vaert mer aktuelt aa vurdere noen av de andre hotellene paa Seychellene neste gang. Jeg har peilet meg inn paa tre stykker, alle soer paa hovedoeya Mahe med egne strandtomter og kun villaer med basseng:

Maia Luxury Resort & Spa
Jeg spurte han vi traff fra et lokalt reisebyraa om hvilke hotell de pleide aa faa bra feedback paa, og han sa at de sjelden fikk klager paa Maia, et hotell som aapnet i 2006. Paa feriesoek kommer gjerne Maia opp som det dyreste av hotellene paa hovedoeya, men Maia ser raalekkert ut, og basert paa kommentarene herfra naa, ville vi absolutt vurdert dette hotellet for neste tur hit. En lokal sjaafoer vi traff sa at det han hoerte folk kunne klage paa her var et luksusproblem. Hver villa har sin egen butler, saa de som er paa jakt etter privatliv, kunne si at de kunne greid seg uten butler.

Four Seasons Resort Seychelles
Jeg har ogsaa lest mye bra om Four Seasons, som aapnet for litt over to aar siden, og det ser ut til aa vaere hakket rimeligere enn Maia. Jeg leste ogsaa nylig en artikkel i Harper's Bazaar, som hadde mye positivt aa si om dette hotellet, og nevnte Maia som naermeste konkurent. Den lokale sjaafoeren sa at tomten til Four Seasons er veldig bratt, saa man maa kunne gaa i bakker, og det kan vaere spesielt vanskelig hvis det regner og blir glatt. Noen turister sier visst ogsaa at de ikke liker at hotellansatte hilser paa engelsk ettersom fransk brukes mer andre steder, men dette ville bare vaert et pluss for oss. Kuoni UK online tilbyr syv netter i september i en garden view villa paa Four Seasons med frokost og fly fra London for to personer for 6690 pund.

Banyan Tree Seychelles
Dette er det eldste hotellet av de tre andre jeg ville vurdert, og det er ogsaa det med lavest priser. Basert paa kommentarer fra lokale og andre som har vaert her, virker det som hotellet er flott, men kunne trengt litt oppussing ettersom noen hevder det begynner aa bli gammelt.

En av oeyene utenfor Sainte-Anne
Han fra reisebyraaet mente at Banyan Tree, Four Seasons og Maia alle var dobbelt saa dyre som Sainte Anne, men det stemmer ikke utfra de prisene jeg finner fra engelske reisebyraa. Sainte Anne og Banyan Tree ligger paa nesten samme prisnivaa. Kuoni UK online tilbyr syv netter i september i en hillside pool villa paa Banyan Tree med frokost og fly fra London for to personer for 5268 pund.

Shangri-La Seychelles?
Det er ogsaa mye snakk her nede om at Shangri-La Seychelles skal aapne paa Long Island, en oey vi ser over paa fra Sainte Anne. Planene ser fantastiske ut, men det ble foerst sagt at det skulle aapne i 2011, og naa finner jeg det ikke paa listen over Shangri-Las future developments. Jeg har spurt to lokale fra reisebransjen om hotellet, men det virker ikke som noen vet noe. Men hvis det aapner snart, skulle jeg gjerne dratt paa Shangri-La, en hotellkjede som pleier aa tilby fantastisk service.

fredag 25. mars 2011

England: De beste nettbutikkene

Manoush jakken jeg skulle kjoepe paa The Outnet var plutselig utsolgt, og kredittkorttjenesten paa Open Table var nede da jeg skulle bestille siste bord for paaskeferien i California.

Jeg har ligget og sovet under en parasoll en time, og vaaknet til disse nett-skuffelsene. Det er ikke bare lett aa vaere paa naatidens wifi-ferier - solferier paa hoteller med traadloest internett overalt.

Men det som er et stort pluss er at man ikke trenger aa bekymre seg over shoppingtilbudet i hotellbutikken. Jeg har begynt og heller plukke opp 'suvenirer' online. Det er jo trist aa ikke komme hjem med noe nytt fra en reise, saa naar man ferierer utenfor designer-heaven, saa er det nett-shopping som gjelder.

Jeg har laget en egen shoppingguide for mammaen min som er klistret ved siden av dataen hjemme, og her er en oversikt over de engelske nettbutikkene jeg liker best:

Net-A-Porter
Kjent designernettbutikk, lansert i 2000, med fantastisk utvalg av dameklaer, sko, vesker og accessories. Gruppen bak Net-A-Porter har naa ogsaa nettbutikken Mr Porter for menn, og The Outnet for salgsvarer (se under). Alle sidene har bra informasjon om stoerrelser, materiale, og forslag til plagg som kan kombineres.

The Outnet
Soesteren til Net-a-Porter er nesten som et factory outlet som er tilgjengelig 24-timer i doegnet fra hvor som helst i verden. Man slipper til og med aa moete opp med tonnevis av energi for aa lete gjennom stappfulle stativ. De har alt fra Christian Louboutin sko til Marc Jacobs vesker her ogsaa.


Ofte bra tilbud og mange bra merker, men ikke like bra utvalg blant de merkene jeg liker som Net-a-Porter og The Outnet. Jeg kjoepte allikevel en J Brand olabukse her paa salg nylig, og den kom fint pakket inn med en papirpose. 

Denne britiske nettbutikken har blitt saa stor at den nesten er like kjent blant venninner i Norge som blant venninner i England. De har baade high street klaer og merkevarer. 

Salgsbutikk som man maa vaere medlem av for aa ha tilgang til. Man blir medlem ved aa faa en invitasjon fra en venn, eller via andre klubber som for eksempel Mr & Mrs Smith. Det er bra rabatter paa designervarer, men det krever at man foelger med paa naar hvert enkelt salg begynner. 

Ingen slaar Heidi Klein paa solferiegarderobe. Akkurat naa har jeg paa meg en bikini med en loes, hvit strandtopp over, begge fra Heidi Klein, og oekonomisjefen har paa en Vilebrequin badeshorts, ogsaa kjoept der. I kveld skal jeg skifte til en fotsi bommulskjole fra samme butikk. 


Heidi Klein-sidene er rimelig lette aa navigere, men de andre nettbutikkene nevnt her har enormt stort utvalg og det kan virke noe slitsomt aa lete seg gjennom alt hvis man ikke vet hvilke merker man liker. Jeg har laget en liste til mamma med mine favoritter, saa hun bare kan trykke paa designerene under i tillegg til andre hun kjenner godt til selv:

3.1 Phillip Lim - typisk basics
Alice + Olivia - mitt siste favorittmerke fra New York
Anya Hindmarch - engelsk veskedesigner
Aubin & Wills - engelsk og uformelt
Elizabeth & James - uberkult fra Olsen twins
Halston Heritage - kjent fra den siste Sex and the City-filmen
Haute Hippie - haaper paa at en kul kjole jeg har sett herfra skal legges ut paa Outnet snart
IRO - min siste sorte partytopp er herfra
Issa - bra for kjoler
J Brand - mine favoritt skinny jeans
James Perse - typisk basics
Manoush - det lille ekstra
Markus Lupfer - kvalitets leggings
Melissa Odabash - kjendis strandklaer
BCBG Max Azria - bra for selskapskjoler
By Malene Birger - en scandi-favoritt
Paul & Joe - fransk standard
Paul & Joe Sister - min tidligere favorittbutikk i King's Road
Sonia by Sonia Rykiel - klaer som staar ut
Theory - hele jobbgarderoben

mandag 21. mars 2011

Seychellene: Jakten paa bryllupsreise-turistene

Naar man skal paa bryllupsreise, er man spesielt attraktiv for hotellindustrien. Mange er paa jakt etter en once-in-a-lifetime luksusopplevelse. De er villig til aa dra paa litt ekstra. De er villig til aa bruke mer penger gjennom hele turen.

Dette fenomenet fikk spadamen dratt nytte av i dag. Vanligvis er jeg ikke saa interessert i ekstra produkter de proever aa dytte paa kundene etter massasjen, men i dag synes oekonomisjefen at en olje til 550kr hoertes ut som noe vi ikke kunne greie oss uten.

Sainte Anne Resort & Spa paa Seychellene er et typisk sted for bryllupsreiseturister. Det er ofte nevnt i de engelske brudebladene, og vi vant turen gjennom ett av disse.

Men dette hotellet har mye toeff konkurranse paa bryllupsreisemarkedet. Etter aa ha gjort litt research paa priser frem i tid har vi funnet ut at romprisen fort er over 5000kr natten her (med half board), og gjerne ogsaa mer hvis man skal ha en villa med basseng.

Paa Seychellene konkurrerer de derfor med andre eksklusive resorter som Four Seasons, Maia og Banyan Tree - men kanskje enda viktigere er konkurransen fra andre oeyriker som Maldivene.

Maldivene og Seychellene er selvfoelgelig to helt forskjellige og ulike destinasjoner, men begge regnes som topp destinasjoner for bryllupsreise-turister. 

Vi var heldig som fikk med oss begge, men det er ikke no bra deal aa kombinere Seychellene og Maldivene paa samme tur, saa her er en oversikt over Seychellene, for de som skal velge sin droemmereise:

Seychellene:
Da vi foerst begynte aa se paa bryllupsreisedestinasjoner, virket Seychellene som et supert alternativ for en september-reise. Det skulle vaere en av de maanedene det ikke regnet saa mye paa Seychellene, og temperaturene saa supre ut. Men det er ikke noe must aa reise hit i vaart sommerhalvaar. Det er sommer hele aaret paa Seychellene, og naa i mars er det rundt 30-32 grader paa dagtid og 26-28 om natten. Hotellet vi bor paa naa sier de har mest trykk i skoleferiene, og det er visst spesielt populaert aa reise over jul eller paaske. 

Dette overrasket meg litt ettersom det statistisk sett skal regne mest her mellom november og februrar, men hotellrepresentanten hevdet at dette er i ferd med aa forandre seg, og julen 2010 var visst topp. Det er uansett fare for regn her hele aaret. Vi har ogsaa hatt litt regn denne uken, men bare korte skurer, som absolutt ikke har oedelagt ferien. Regnet gjoer ogsaa at oyene er veldig frodige, og naar vi ser inn over hovedoyea Mahe, ser det nesten ut som den er dekket av et groent, puseteppe. 

Alt det groenne gjoer ogsaa at Seychellene minner veldig om mange oeyer i Karibien. Det er vegetasjon helt ned i vannkanten, og strendene er smale og hvite. Noen steder gaar klippene rett ned i vannet, og det er mange hoeye topper. Oeya vi er paa har en topp som er 250m over havet. 

Et annent stort pluss er at det ikke er noen giftige dyr her. Jeg har dobbeltsjekket med en hotellansatt, og det skal bare vaere et tusenben som kan bite og en type edderkopp som er stor, men ikke farlig. Etter aa ha gjennomgaatt noen dager med aa vaere veldig paa vakt i Port Douglas i Australia, gleder vi oss ekstra over steder uten giftige kryp paa lur. 

Seychellene er ogsaa rimelig likt Karibien i forhold til hotellopplevelsen. Mange av de store hotellene ligger paa hovedoeya Mahe, og hvis man bor der, kan man lett leie bil og kjoere rundt, eller spise paa restauranter utenfor hotellomraadet. I andre oeyriker som paa Maldivene er det mer vanlig at hotellet er paa sin egen oey, og at man holder seg paa hotellet. 

Sainte Anne Resort, som vi er paa naa, er allikevel mer likt denne typen sted, og vi er paa en oey 10 minutter utenfor Mahe. Det at oeya er saa naerme hovedstaden gjoer at hotellet fortsatt foeles relativt sentralt, og det gaar en gratis baat inn til hovedoyea hver time.

Baade Seychellene og Maldivene har en haug av eksklusive hoteller som ikke har hotellrom, men villaer, ofte med private basseng. Villaer paa paaler over vannet er ikke vanlig paa Seychellene ettersom landskapet er mye brattere her enn paa Maldivene, saa de bildene man ser av den slags hoteller er gjerne heller fra Maldivene eller andre flatere oeyriker. 

Men det som til slutt gjorde at vi valgte Maldivene i september var ikke disse paale-hyttene, men hotellutvalget og direkte flyruten med British Airways fra London til Male, hovedstaden paa Maldivene. 

Seychellene: Fakta om prising

- Kanskje vi boer skrive neste innlegg sammen?

Oekonomisjefen foeler han ogsaa burde vaere med aa skrive om Seychellene. Mye av det vi har snakket om siden vi kom ned hit paa loerdag er nemlig relatert til hans ansvarsomraade - pengebruk.

Vi er en uke paa Sainte Anne Resort & Spa, en bryllupsferie jeg vant i en loddtrekning paa et brudeshow i London. Foer vi reiste endte vi opp med aa lese mye paa TripAdvisor hvor gjester legger ut sine meninger. Ikke alle kommentarene var like bra om dette egentlig luksushotellet, og det folk stort sett kritiserte dem for var prisene.

Vi ble saa engstelige for hvor ille det skulle bli at vi for foerste gang ever dro med oss en ekstra champis paa tax free shoppingen paa flyplassen. Vi var klare for aa kose oss, og regnet med aa maatte hoste opp en tusenlapp for hver vinflaske til middagen. Men i realiteten viste prisene seg aa ligge paa nivaa med en mugge husetsvin paa Pizza Da Mimmo paa Frogner.

Vi stusser litt over hva folk synes er ekstremt dyrt. Det stakkars hotellet har ogsaa faatt kommentarer om overpriset oel - under 40kr for en flaske - og overpriset spa - rundt 300kr for en manikyr og rundt 800kr for en times massasje.

Seychellene er et lite land, og maa importere de fleste varer, saa man boer ikke bli overrasket over slike hotellpriser. Da vi var paa Maldivene i september var prisene paa noeyaktig samme nivaa, og jeg tror det er relativt representativt for hotell i det indiske hav.

Vi klager ikke iallfall. Oekonomisjefen er mer enn fornoeyd. Han synes massasjen praktisk talt var et kupp, og jeg har naa maattet bruke energien paa aa snakke han ut av aa gaa dit hver dag.








onsdag 16. mars 2011

London: De beste lunsjstedene i Soho

-         Dette er det verste jeg har sett
-         Det maa vaere lunsj eller noe saann

Fire norske thirty-somethings stod midt i kafeen Princi i Wardour Street i Soho kl 13.15, og saa rimelig forvirret ut. Det var en helt vanlig onsdag, men det var muligens hakket mer trykk paa Princi enn det er paa kafeer i Skovveien i ukedagene.

Princi er en fresh, italiensk kafe midt i Soho , og den er populaer blant folk som jobber i omraadet. Mediabransjen er godt representert i gatene rundt, og dette er akkurat den typen sted de liker aa plukke opp et pizzastykke eller en focaccia i lunsjpausen, som gjerne er kl 13.00-14.00.

Det er ogsaa et typisk sted som passer for turister ettersom Soho omraadet ligger mellom turistifiserte handleomraader som Covent Garden, Regent Street og Oxford Street . En lunsj i Soho passer spesielt bra med en runde i Carnaby Street , den koselige gaagaten bak varehuset Liberty i Regent Street .

Men dagens turister saa ut til aa tenke hardt paa hvor de ellers kunne gaa aa ta en matbit, saa for andre som finner seg i denne situasjonen, her er noen alternativer for en lunsj i Soho :

Kafelunsj:

Jeg har nylig oppdaget at kontoret mitt ligger midt mellom tre soete, rustikke kafeer og vinbarer, som alle heter Fernandez & Wells. En av de er bare aapen paa dagtid, og alle tre selger sandwicher, kaker og kaffe i lunsjen. Man sitter paa barstoler i vinduskarmen eller langs veggene, og de ser ut som steder som typisk ville blitt populaere i Oslo.


Mange kjenner kanskje igjen denne fra Danmark. Joe’s Juice startet i Koebenhavn, og London-filialen er relativt ny. Den ligger rett av Carnaby Street , og er et supert sted aa stoppe for en sandwich og en juice eller kaffe.



Naar jeg faar hjemlengsel, setter jeg meg paa Nordic Bakery og kjoeper en varm skillingsbolle og en latte. Den minimalistiske kafeen i Golden Square , ogsaa rett bak Regent Street og Carnaby Street , er typisk skandinavisk, og de store bollene de selger der er spesielt populaere. De serverer ogsaa noen skiver med paalegg og andre soetsaker, og kafeen brukes ofte til jobb kaffemoeter.


Dette er et mye mer alternativt sted, og det er ikke her jeg ville sendt foreldregenerasjonen. Beatroot er bare en billig, vegetariansk kafe midt i Berwick Street Market, og den er ogsaa alltid full i lunsjen. Interioeret minner nesten om barnehager med lave, fargerike bord, og for £4.20 faar man en liten porsjon med valgfri salat eller vegetariansk lasagne. En venninne proevde aa bestille en Coca Cola her, men det er ikke et sted for den slags komersielle merkevarer.

Man det er fullt de fleste steder I lunsjen, saa det er ingen grunn til aa ikke nevne Princi i Wardour Street. Det er bare aa stille seg i koe og finne noen barkrakker aa sitte paa. Selv i lunsjen en ukedag trenger det ikke ta altfor lang tid. Princi er mye stoerre enn steder som Beatroot, Nordic Bakery og Fernandez & Wells, og det ser kanskje stappet ut, men det trenger ikke aa vaere lang ventetid.

Restaurantlunsj paa sparket:

Populaer, fargerik og rimelig mexikansk restaurant. De tar ikke bordbestillinger, saa hvis man ikke har planlagt noe, saa kan man fortsatte proeve aa faa plass her. Det passer ogsaa for store grupper, og ved 14.15-tiden har vi flere ganger faatt bord til rundt 10 personer. Wahaca har ogsaa en filial i Covent Garden, rundt fem minutter aa gaa fra den i Soho .

Romantisk og koselig restaurant i Lexington Street med levende stearinlys og tette bord. Dette ser ut som et sted hvor man maa forhaandsbestille bord, men jeg har spist lunsj her paa sparket foer, og vi var seks jenter, som tok en tidlig impulsmiddag her kl 18.30 forrige uke. Menyen er europeisk.

Rett ved siden av Aurora ligger vegetarrestauranten Mildreds og rundt hjoernet er italienske Polpo. Disse er ogsaa veldig populaere, men da vi proevde aa faa bord paa Polpo, var det fullt, og Mildreds har jeg rett og slett bare ikke faatt dratt paa ennaa. De er allikevel begge paa listen min.  

fredag 11. mars 2011

Reise: Tips for å velge de beste flybillettene

Når jeg flyr er jeg ofte bekymret. Bekymret for at vi skal lande snart for det er så hyggelig å sitte der oppe i luften. Med litt lite søvn og stadig tett program, er det perfekt å kunne ha noen timer med 'me-time' for å sveipe gjennom siste nytt fra reiseboksamlingen, eller saumfare månedens utgave av favorittbladene Conde Nast Traveller og Sunday Times Travel. Alt mens man itillegg har utsikt utover det jeg som liten trodde var skyene som Care Bears bamsene bodde i.

Det er allikevel ikke alle som har like stor glede av å fly, og de fleste har en eller annen gang opplevd et ønske om å fortest mulig komme seg trygt ned. For å redusere sjansen for at turen skal ødelegges av slike ønsker, er det selvfølgelig viktig å planlegge nøye. Her er metoden vi bruker for å være sikre på at vi får mest mulig ut av 'me-time' timene og Care Bears utsikten:


  • Velg flyselskap med omhu: Det er viktig å føle seg trygg ombord, og vi liker å reise med anerkjente flyselskaper som vi kjenner til. Vi skal til Seychellene neste uke, og hvis British Airways hadde fløyet direkte til Seychellene fra London, ville jeg gjerne betalt litt ekstra for å reise med dem. 
  • Sjekk flytype før du bestiller: Det er gjerne enkelt å finne ut av hvilken flytype selskapet bruker på ruten en skal reise, og til tross for at det kan forandre seg, så er det verdt å sjekke hvis man har spesielle ønsker. Noen er veldig opptatt av å reise med megaflyet A380, som for eksempel flere selskaper opererer mellom London og storbyer i Asia, mens andre synes dette blir for stort. For meg er flyalderen viktigere, og Air Seychelles, som vi skal fly med neste uke, flyr 767-300 maskiner på ruten fra London, mens eldre 767-200 maskiner brukes på andre ruter. Hvis dette hadde vært en rute med mer konkurranse, som London-New York, ville jeg betalt mer for å reise med noe annent enn et selskap som brukte 767-300 maskiner også.
  • Vær kreativ hvis du har bommet: Eldre fly har ofte storskjermer og ikke videoskjermer bak på stolryggene, som er veldig vanlig nå. Når man enten har bommet, eller bevisst booket et slikt fly grunnet mangel på alternativer, gjelder det bare å stille med egen underholdning. Man kan for eksempel laste ned filmer på iPad eller laptop før adgang. Jeg reiser også alltid med egne høretelefoner med noise-cancelling funksjon, egen øyemaske, ørepropper, håndkrem og anti-bac. Alt hjelper. 

onsdag 2. mars 2011

London: Restauranter med paparazzi-appeal

- You may want to remove that

En garderobedame kom bort til meg, og pekte paa et jobbadgangskort jeg hadde hengende i buksen. Jeg var rett innenfor restaurantinngangen og paa vei inn i spiserommet paa Scott's i Mayfair - men skle tydeligvis ikke helt inn. Bra noen passer paa.

Den kjente London fiskerestauranten Scott's ligger i den freshe gaten Mount Street i Mayfair, rett ved siden av Marc Jacobs. Restauranten har vaert der i aarevis, men det er foerst etter den ble pusset opp i 2007 at den har blitt et virkelig interessant sted. De naavaerende eierene, Caprice Holdings, har flere av Londons kjente, mer formelle restauranter, som The Ivy og J Sheekey.

Scott's kan virke som det stedet som fant opp power lunsjen. Det kryr av hedge fond forvaltere her i ukedagene - alle paa jakt etter et fancy fiskemaaltid. Restaurantens webside spesifiserer at "ties are not required", men bare det at de nevner noe om slips paa informasjonsiden i det hele tatt, sier litt om hva slags restaurant det er snakk om.

Det er ikke noe lax med dette stedet. Hvis Scott's hadde ligget i New York, ville den vaert paa Upper East Side. Restauranten - og den strenge garderobedamen - virker bare grusomt sivilisert, og det er akkurat det som gjoer at det blir en opplevelse aa dra hit.

De som ikke er opptatt av 'see and be seen' stemningen, og mer interessert i the cool factor, gaar antageligvis bare naar solen skinner. Jeg synes iallfall det kuleste er bordene paa fortauet, hvor det ogsaa er varmelamper, saa man kan sitte der i solen selv naa i februar.

Inne er det ogsaa verdt aa nevne den store, runde bardisken midt i lokalet, som visstnok skal ha vaert revolusjonerende da restauranten foerst aapnet. Men stort sett kan man ikke si at folk sitter paa utstilling paa Scott's - og det er antagelgivis derfor restauranten er kjent som en hot spot for A-listers. Da jeg var der paa lunsj naa, var det fullt paa fortauet over veien. Og det var ikke meg eller svenskene med Stureplan sveis blitsen ble brukt paa.


Andre London restauranter som er populaere blant paparazzifotografer:

San Lorenzo
Italiensk restaurant, kjent for aa ha vaert en av Dianas favoritter, like ved varehuset Harrods i South Kensington/Knightsbridge.

Zuma
Populaer og trendy japansk restaurant i Knightsbridge, ogsaa like ved Harrods

Nobu London og Nobu Berkeley
Kjente sushi restauranter i Mayfair som begge er faste papparazzidestinasjoner