søndag 23. oktober 2011

Monaco: Bra hotell for helgeturen

- Er du sikker paa at vi har frokost inkludert i romprisen?

Jeg hadde ikke forventet aa faa noe ekstra. Jeg føllte at vi hadde faatt en veldig bra pris paa Fairmont Hotel Monte Carlo, og gratis frokost paa den tøffe takterrassen kunne umulig vaere inkludert. Men Fairmont overrasket. Vi hadde gratis internett med Fairmont President's Club medlemskapet vaart, og gratis frokost som visstnok var betalt for. Herlig.

Hele helgeturen var ganske herlig faktisk. Jeg hadde gjort daarlig research og glemt aa sjekke hvor hotellet laa før avreise. Da bilen kjørte rett inn til Monte Carlo Casino og stoppet i bakken paa nedsiden ble jeg veldig lettet. Beliggenheten kunne nesten ikke blitt bedre.

Fairmont Hotel Monte Carlo er et svaert hotell med over 600 rom - alle med balkong. Det ligger helt inntil vannet, men det er ingen strand her. Istedet har man tilgang til en rimelig lekker takterrasse med basseng, spa, treningssenter, restaurant og bar. Hele denne etasjen ble pusset opp for tre aar siden, og de stort sett hvite møblene ser veldig freshe ut.

Resten av hotellet er ikke like nytt, men rommene ser fortsatt ut som det man kan forvente paa et typisk fire-stjerners hotell. Det er relativt bra størrelse og hyggelig med balkong med et bord med to stoler og en solseng. Den kanadiske hotellkjeden Fairmont tok over hotellet i 2004, og det lønner seg aa melde seg inn i lojalitetsprogrammet deres for aa faa gratis internett paa rommet.

Ellers er det ogsaa gratis wifi i hele første etasje. I denne etasjen ligger hotellets casino - rett bak resepsjonen. Casino gir hotellet nesten en Vegas-feel, men det virker litt mer stas aa gaa paa byens mer kjente casino i bygningen bak hvis man først er opptatt av gambling.

I tillegg til den supre toppetasjen er det beliggenheten som gjør dette hotellet virkelig bra. Hvis man er her under Monaco Grand Prix, har man super utsikt. Hovedinngangen ligger i det som heter 'Hairpin turn'.

Det tar bare et par minutter aa gaa opp trappen til Monte Carlo Casino, og hvis man gaar fem minutter i andre retning, kommer man til en rekke kule restauranter. Det trenger man for servicen i den egentlige kule restauranten i toppetasjen her var ikke akkurat noe aa skryte av.

Monaco: Turen fra Nice til Monte Carlo


-       Prøver du å skremme meg? Det er en grunn til at det er noe som kalles “reassuringly expensive”

Vi satt på flyet til Nice klare for en helg i Monaco. Jeg hadde akkurat fortalt økonomisjefen hva vi hadde betalt for hele reisen.

Jeg var storfornøyd og trodde han skulle bli stolt av meg. Men istedet smilte han og spøkte – men virket samtidig nesten litt engstelig. Problemet var at det hadde blitt en veldig rimelig tur.

Jeg hadde hoppet på noe som så ut til å være et bra hotelltilbud på reisenettsiden Jetsetter noen måneder tidligere, og bestilt flybilletter med BA poeng. Etter det hadde jeg nesten glemt utflukten og gjort noe som er helt ulikt meg – ikke lest alt jeg hadde kommet over av Monaco-lektyre.

Det var på det stadiet at jeg ikke visste helt hvor hotellet lå. Jeg bare håpet at det var sentralt. Dette hjalp ikke noe særlig for øknomisjefens reiseglede. Jeg kunne ikke svare på noen av de ti spørsmålene han kom med på rappen.

Han er vant til å bare møte opp, og ble ikke beroliget av min plutselig informasjonsmangel. Det var først da vi hadde gått gjennom tollen på flyplassen i Nice og så en sjåfoer i mørk dress med et skilt med “Mr and Mrs Farstad” han skjønte at helgen kom til å bli bra allikevel.

-       Ok, dette var en ganske smooth reise

Transport fra Nice til Monaco:
Vi har lært siden sist vi fløy til Nice. Det er mye greiere å forhåndsbestille bil før man drar. Sist vi landet her hoppet vi i en taxi, men slet med språkforvirring og endte opp med å betale mer enn det en forhåndsbestilt bil ville kostet.

Denne gangen brukte vi Easydrivers, et selskap vi ble anbefalt av andre norske venner med feriebolig i Antibes. Vi bestilte påå nettet og betalte med kort. Prisen var €80 per vei fra Nice til Monaco. Sjåfoeren snakket engelsk, han var der da vi landet, bilen var fin (en sort, Chrysler 300), alt var betalt, det var vannflasker i bilen – og det hele gjorde reisen veldig enkel.

onsdag 19. oktober 2011

San Francisco: Kule restauranter i Pacific Heights

Middag paa Baker & Banker
 - Jeg savner deg ogsaa

Jeg satt i solen utenfor The Grove i Fillmore Street i Pacific Heights. Bror og jeg hadde flesket til med det meste paa frokostmenyen, saa vi hadde tjent opp flere timer med gratis internett tilgang.

Vi ble sittende og laste ned apps, og jeg fikk meg Viber for aa snakke med oekonomisjefen over nettet. Det hadde vaert topp om han hadde sittet ved bordet sammen med oss, men jeg var ikke altfor lei meg for aa ha en dag i solen i et av de kuleste omraadene i San Francisco. Det var helt ok aa vaere aatte timer unna akkurat i dag.

Hvorfor Pacific Heights?
Foer vi reiste til San Francisco i paasken spurte jeg soesteren til en norsk venninne om hvilket omraade i byen som kunne sammenlignes med Frogner i Oslo eller Chelsea i London. Da var svaret Pacific Heights. Dette er et fresht boligomraade med en haug av flotte hus og tomter med sjoeutsikt.

Her er noen av de restaurantene vi ble anbefalt og har testet ut i Pacific Heights omraadet:


The Grove
Avslappende og uformell, stor kafe med enkel, men topp meny i Fillmore Street mellom California og Pine. Det var perfekt aa spise frokost her foer butikkene aapnet, og de serverer alt fra diverse eggeretter og frukt til kaker og kaffe. Ferskpresset appelsin juice kommer i halvliter glass, og man faar gratis tilgang til internett for en viss periode, avhengig av hvor mye man bruker paa mat og drikke. Da jeg gikk forbi paa ettermiddagen var det ogsaa fullt paa The Grove, og da saa det hyggelig ut aa ta et glass vin der.

Delfina
Moderne, populaert pizzeria med et par bord paa fortauet og hyggelig pizzabar. Skriv navnet ditt paa tavlen ved inngangen for aa sette deg opp paa venteliste hvis det er fullt naar du kommer. Pizzarestene pakkes i pizzaboks naar du er ferdig, saa det er helt greit aa bestille litt ekstra for litt guilty kveldsmat paa rommet.

Vietnamesisk paa OTD
Baker & Banker
For en mer fancy middag, boer man proeve trendy Baker & Banker i Bush Street. Denne relativt lille restauranten er stedet for en date eller en bursdagsmiddag. God mat og vin og super pris paa tasting menu - $65 per person og $35 for wine pairing. Soesteren til venninnen min sa at dette var hennes favoritt, og siden har baade broren min vaert der og jeg har vaert der - begge veldig fornoeyd.

OTD
Steril og moderne vietnamesisk restaurant med lang bardisk og aapent kjoekken. Menyen virker veldig sunn - nesten litt for sunn for oekonomisjefen og meg - men restauranten har vaert avbildet i Elle Decoration, og det virker som den er typisk populaer blant kule, lokale jenter.

fredag 14. oktober 2011

Reise: Hvordan bli oppgradert


Jeg pleier ikke gidde aa bruke laptop paa fly. I dag er et unntak. Det er bare saa stas aa reise med en laptop som ikke bare passer i haandvesken, men som ogsaa passer i skuffen under business class setene paa BA.

Det var det siste jeg tekstet økonomisjefen om før jeg tok av. Jeg følte det var viktig informasjon aa dele før den elleve-timer lange flyturen – det og at jeg satt og nøt et glass bobler. Jeg har blitt oppgradert og er straalende fornøyd.

Jeg liker aa fly, og jeg elsker aa fly naar det er liggeseter, champagne, god plass, nye blader, snacksbar og papirmeny.

Det dumme er at det for de fleste ikke alltid er realistisk aa kjøpe business class billetter.  Det er heller om aa gjøre aa bli oppgradert gratis – noe som for min del føles enda bedre ut enn aa betale for det.

Mulighetene for aa bli oppgradert varierer fra flyselskap til flyselskap. Det sies at det var enklere før. Naa har jeg hørt at noen har sluttet helt med aa oppgradere selv lojale kunder - og det er dessverre ikke noen super oppskrift paa hvordan man blir oppgradert.

Men her er mine tanker om temaet:

Jeg er rimelig sikker paa at den beste strategien for aa bli oppgradert er lojalitet. Flyselskap er ofte flinke til aa ta vare paa sine kunder med sølv- og gullkort. Før jeg fikk sølvkort haapet jeg ikke en gang paa aa bli oppgradert, og det er det samme hvis jeg flyr med andre flyselskap som jeg ikke har noe status med. Det skjedde meg en gang for ti aar siden at jeg ble oppgradert uten status, men aldri siden.

Vi har ogsaa fundert paa om det lønner seg aa sjekke inn paa internett eller ikke. En annen med mye bedre oppgraderings-rate enn meg sa han bare pleide aa sjekke inn paa flyplassen naar han reiser long haul. Jeg vet ikke om dette har noe aa si, og jeg hadde sjekket inn paa nettet før dagens oppgradering.

Paa nittitallet var det mye snakk om at man burde kle seg bra for aa bli oppgradert. Oekonomisjefen flyr ofte i blazer, men vi har ogsaa blitt oppgradert uten aa reise i pyntede klaer. I dag reiser jeg i behagelige bukser og skinnjakke.

Jeg har lest mange artikler med tips om hvordan man skal bli oppgradert oftere, men det virker som sagt ikke som det er noen winning formula. Den eneste maaten aa garantere seg liggesete, champagne, papirmeny og snacksbar er rett og slett aa pay up.

Men det er fortsatt lov aa haape, og aa virkelig nyte de gangene man er saa heldig og faar utdelt nytt boardingkort. Jeg synes det føles ut som aa vinne en konkurranse naar det skjer – og jeg elsker aa vinne konkurranser.

lørdag 8. oktober 2011

San Francisco: Den beste frokosten

Naa sitter jeg klar for aa fly over til San Francisco hvor jeg skal treffe broren min. Vi har en dag der sammen før han reiser hjemover igjen. Det betyr at det er ett døgn med tett program. Selv frokosten er tenkt ut.

Men en ting som er sikkert er at det ikke blir samme frokoststed som sist. Oekonomisjefen og jeg hadde en fantastisk frokost i paasken i San Francisco. Det eneste problemet var at vi sto i kø i over en time for aa faa bord. Det var til tross for at vi stilte opp ti paa aatte om morgenen - ti minutter foer restauranten aapnet.

Mama's on Washington Square er nemlig antageligvis byens mest kjente frokost spot. Den har blitt skrevet om i mange aar, og den er populaer blant baade turister og lokale. Dette var den eneste restauranten vi var innom i San Francisco hvor vi saa andre skandinavere.

Turistene skiller seg fint ut i køen. Det er de som staar der og funderer over om det virkelig er verdt aa vente saa lenge bare for en frokost. De lokale er mye roligere. Det er de som kommer forberedt til køen med take away kaffe i haanden.

Selv om vi angret paa at ikke en av oss gikk og kjøpte en kaffe som vi kunne nyte mens vi sto der, var hele turen til Mama's verdt det. Maten er typisk raus - store porsjoner og gode eggeretter. Lokalet er lite og bordene staar tett. Det var flere som spiste alene her ogsaa. Hele stedet er veldig uformelt og enkelt - bare sjarmerende.

I tillegg var det egentlig noe litt sjarmerende med den lange køen. Ventingen gjør iallfall at vi ikke glemmer dette maaltidet. Vi følte at hele frokosten ble til en opplevelse.

Men det aa staa i kø i over en time for frokost er noe som er helt greit innimellom. Jeg tror allikevel jeg setter grensen paa en gang i aaret. Denne gangen kan vi heller ta en enkel matbit paa The Grove i Fillmore Street i koselige Pacific Heights.

torsdag 6. oktober 2011

London: Dans og bryllup

Paa mandag smilte jeg hele dagen. Helt fra klokken aatte om morgenen. Det var da jeg fikk meldingen om at et vennepar hadde forlovet seg.

Paa bussturen til jobben ble jeg sittende aa google bryllupsarrangementer. Dagen etter var det kjolepriser, og i gaar brukte jeg mye energi paa aa tenke ut et perfekt sted for litt etter-jobb champagne.

Det er noe helt eget med forlovelser. Det er alltid noe aa feire. Det er foerst naar det blir litt for mye av bryllupsplanlegging man trenger aa tenke nytt. Tenke dans.

Mange av vennene vaare har vaert enige i at dansetimene foer bryllupet har vaert noe av det hyggeligste med hele planleggingen. Vi synes det var saa goey at vi har fortsatt aa henge hos danselaereren selv etter den store dagen.

Neste helg skal vi se danselaereren og mannen hennes konkurrere i The London Ball, en internasjonal dansekonkurranse i selskapsdans og latinsk dans for profesjonelle, som holdes paa Intercontinental Park Lane.

Til vanlig ser vi de i studenthuset til Imerial University i South Kensington. Vi er naa fire par som har danset med dem, og jeg tror alle har kunnet fortsette aa smile etter noen svinger paa studentparketten.

En privattime med Elena eller Carlos fra Dance Harmonia koster 40 pund, og en gruppetime koster 16 pund per person per time.

tirsdag 4. oktober 2011

Oslo: Mitt favorittsted i hovedstaden

- Hvorfor har vi ikke gjort dette før?
- Jeg har gjort det. Det er bare du som har gaatt glipp av det. 

Oekonomisjefen løp rundt og tok bilder med iPhonen sin. Traer, husvegger, blaa himmel. Alt ble fotografert. Han var stor fornøyd.

Vi hadde tatt turen til Skjennungstua. Det var taakete i sentrum, men da vi kom forbi Holmenkollen lettet det. Det var straalende sol, og perfekt vaer for en fottur.

Skjennungstua er mitt favorittsted i Oslo. Det er skogen og turhyttene som gjør byen unik. Dette er noe jeg savner med aa bo i utlandet. Det er ingen prinsessebolle jeg kan gaa til paa en time paa en tursti i avslappende omgivelser. Det gjelder aa puste inn frisk luft naar vi først er i Norge. Og det gjør jeg helst paa turstien mellom Sporten ved Frognerseteren og Skjennungstua.