tirsdag 29. september 2009

Sydney: Alt paa ett sted



Midt i handlegaten George Street i Sydney ligger det som maa vaere ett av de feteste og hippeste underholdnings-kompleksene i verden. The Ivy overgaar alle forventninger. 

Det er her de som ser litt kjipt kledd ut fort kan foele seg litt feil-plassert. Men de som har staalkontroll paa siste nytt, virkelig foeler seg hjemme.

The Ivy, del av Merivale-gruppen som eier flere av de toeffe stedene i byen, er et stort kompleks med mange barer og restauranter fordelt over flere etasjer i et uber-kult bygg rett av George Street. Dette er stedet aa dra for alle som er paa jakt etter kule restauranter og barer i Sydney. 

Trikset er aa finne en lur maate aa slippe koeene. Utenfor inngangen staar det nemlig en rekke vakter og krysser av paa gjestelister. 

Conciergen paa InterContinental fikset oss bord paa den italienske Ivy-restauranten Uccello, hvor han hevdet han kjente kokken, og Uccello servitoeren fikset oss videre inn paa baren Pool Club. Moderne Uccello (se bildet) har aapent kjoekken, hvitt interioer og balkong med aapne vinduer ut mot Pool Club. 

Pool Club, hvor det ikke er lov til aa ta bilder, minner om en typisk hip Miami South Beach-klubb. Midt i det stort sett tak-loese 'lokalet' er det et basseng med en gigantisk flytende svane, og rundt bassenget er det sofaer og strand-stil 'cabanas' - alt i gult, hvitt og beige farger. 

Noen hevder at toppen av lykken er aa nyte en oel paa et svaberg i Oslo-fjorden, men jeg toerr paasta at det aa nyte en Pina Colada med svanen paa Pool Club i Sydney boer vaere up there. 

New York: Ti tips for storbyreisen

I morgen reiser to gode venner til New York for en langhelg, og jeg har gitt dem en liste over topp tips for turen:

1. Cash is king
Ta ut penger foer dere reiser. Drosjer tar stort sett bare kontanter. Det er en fast taxi-pris fra JFK Airport til Manhattan - $60 med bompenger og 20% tips.

2. Tips for tips
Det er vanlig aa gi 20% tips paa restaurant og drosje regninger. Paa restauranter staar det 'tax' nederst paa kvittering, og en grei huskeregel er aa tipse 'tax' x 2. Det er ogsaa vanlig aa tipse andre i service-industrien, som for eksempel frisoerer.

3. Turist-rabatt
Noen varehus tilbyr turist-rabatt, saa det loenner seg aa handle merkevarer disse stedene. Macy's, som kan sammenlignes med House of Fraser i Storbritannia, tilbyr 'non-US passport holders' 10% rabatt, og Bloomingdale's, som ligner mer paa Selfridges i London, gir 11% rabatt - selv paa salgsvarer. For aa dra nytte av rabatten maa man gaa til informasjonsskranken i butikken og vise foererkort eller pass. Man faar utdelt en lapp som man maa vise hver gang man kjoeper noe. 

4. Shopping-kart
Hvis man har tenkt seg til det populaere shopping-omraadet Soho, er det super gunstig aa kjoepe et kart med oversikt over alle butikkene. Red Maps Soho kart selges paa delikatessebutikken Dean and Deluca paa hjoernet av Prince Street og Broadway (Pris: $7.95).

5. Restaurant-guide
Restaurant guiden Zagat ser muligens litt kjip ut - ingen bilder - men den er utrolig praktisk aa ha i vesken, og inneholder praktisk informasjon som addresser og telefonnumre i tillegg til et sammendrag av kommentarer om hver enkel restaurant (Pris: $14.95). 

6. Forhaandsbestill kule restauranter
Det loenner seg stort sett aa forhaandsbestille baade lunsjer og middager paa populaere restauranter. Men frokost paa Bubby's i Tribeca og lunsj eller middag paa Village gastropuben Spotted Pig er bra first come, first served alternativer. Se liste over restauranter til hoeyre. 

7. Betal-det-du-vil museum
Inngangsbilletter koster fort rundt $20 paa New Yorks mest populaere museum, men mange har dager og spesielle tider man kan betale det man vil. Samtidskunstmuseumet Guggenheim, som er spesielt kjent for arkitekturen av bygningen (se bildet), har naa en betal-det-du-vil ordning paa loerdager mellom kl. 17.45 og 19.45. Museum of Modern Art (MoMA) tilbyr gratis inngang paa fredager mellom kl. 16.00-20.00.

8. Ekspresstog
T-bane systemet i New York, the Subway, er rett under bakken, og det er ikke en haug med lange rulletrapper som i London. Det er veldig effektivt aa reise med t-banen naar man skal fra nord til syd eller syd til nord. Det er faerre linjer som krysser fra vest til oest og motsatt. Ekspresstogene er veldig raske og stopper bare paa de mest populaere stoppe-stedene.

9. Drosje-pause
I sentrale Manhattan er det ofte lett aa finne en ledig drosje, men, som i andre storbyer, blir det mye mer trykk paa systemet naar det regner. Drosje-systemet i New York fungerer ogsaa litt annerledes enn i London. I London har mange sjaafoerer sin egen drosje-bil, mens i New York drar sjaafoerene og henter bilene paa en stor drosje-sentral naar deres skift begynner. Mange sjaafoerer hevder at det er vanskelig aa faa drosje rundt kl 17.00 paa Manhattan fordi det da er et slikt skift, og drosjene kjoerer ut av Manhattan for aa levere bilene til nestemann.

10. Flyplass-retur
Det er mulig aa spare penger paa flyplass-transport, og AirTrain JFK koster $5 mens drosje koster $60 med bompenger og tips. Det eneste problemet er at AirTrain ruten egentlig er mest gunstig hvis man kommer fra Downtown Manhattan, og er aapen for en lang t-bane reise. AirTrain gaar fra Jamaica Station og Howard Beach Station, og man maa foerst ta t-banen fra Manhattan til en av disse stasjonene.

Hvis dere tar drosje, beregn god tid. Det kan vaere mye trafikk, og selv om det ofte tar rundt 40 minutter fra Manhattan til JFK, kan det ogsaa ta 1.5 timer hvis man er uheldig. 

søndag 27. september 2009

Oslo: Sesongstart for vestkant-mosjonister

Når det ikke er kø ut av døren på Skjennungstua i Nordmarka en nydelig lørdag, er det lett å tenke at noe ikke stemmer. Har det plutselig blitt unaturlig tidlig å komme seg ut ved tolv-tiden? Er det ingen som gidder å komme hit lengre nå når prinsessebolle-kaken har forsvunnet?

Men i går var det antageligvis ikke gjærbakst-forandringene som gjorde at Skjennungstua kunne virke noe halv-tom.

Det var heller det at vestkantens hobbymosjonist-elite var lite interessert i å svette ut sine Nike Dri-Fit overdeler dagen før dagen. I dag er nemlig en temmelig viktig dag for de som henger med i tiden.

Mens pengetunge-briter har Ascot, Chelsea Flower Show og Goodwood Revival, har oppadkommende-nordmenn Oslo Maraton, Birken og Skarverennet.

I dag begynner the season med en lett 4.2 mils joggetur gjennom sentrum. På startstreken tropper det opp folk som har reist langt for å treffe fullt på antrekket. Det krever praktisk talt like mange butikkrunder for å finne den perfekte Ascot-hatten, som å finne det riktige Maraton-tøyet.

Man skulle kanskje tro at løpetights, joggesko og t-skjorte var relativt lett å skaffe seg. Men i realiteten har noen måttet reise til Lillestrøm for å få de riktige buksene, andre har vært i New York og fått kjøpt en mer behagelig overdel, og mange ser ut til å ha brukt litt for mange timer i Nike-butikken på Oxford Circus i London.

Det er i dag alle som trodde at knall-grønne limited edition Nike sko var mer beregnet for pynt enn løping blir motbevist. Det er ingen grunn til å undervurdere kreftene til dagens løpe-entusiaster. Air Zoom skoene, ankel-GPS'n og puls-klokken er kanskje ikke godt brukt, men Oslo-eliten har da iallfall ingen problem med å finne ut hvordan teknologien virker.

Utstyret er tross alt prøvd ut i forveien. Kanskje ikke på løpeturer - men iallfall på trilleturer på grusveien til Skjennungen.

Velkommen tilbake neste helg.

søndag 20. september 2009

London: Frokost hos Tom

Konseptet med at bare turister spiser frokost paa restaurant gjelder ikke i London. Her er det de lokale som moeter venner og familie ute en soendag morgen, par som stiller opp med en bunke aviser, og andre som bare kommer seg ut for aa se paa livet.

Og det beste stedet aa gjoere det en soendag morgen er paa Tom's Kitchen i Chelsea (weekendbrunsj 10.00-15.00). Tom Aitkens populaere Cale Street restaurant er delt opp i to etasjer, og frokostbordene bookes gjerne opp flere dager i forveien. I foerste etasje er det aapent kjoekken, barkrakker langs disken og kraftige eike moebler. I andre etasje, som nylig er pusset opp, er det naa et par polstrede sofaer, stoler med fargerikt floeyelstrekk og en bar. Menyen er ogsaa ny og har fatt en litt billigere look - men prisene er de samme. 

Et glass appelsinjuice til fire pund er on the expensive side selv for London, men resten av menyen er hakket mer standard. Raavarer, stemning og dekor gjoer uansett Tom's Kitchen til the place to be. Det er rett og slett ingen bedre maate aa starte dagen paa.


Goodwood: Briter paa britisk sett









I begynnelsen av juni fyller nordmenn aarlig opp en rekke fly til London med diverse hattebokser. Det er tid for hesteveddeloep paa Ascot.

Men i midten av september ser man ingen spesiell paagang av hatte-turister til britenes hovedstad. Dette til tross for at det denne helgen er et vel saa viktig engelsk arrangement i den sosiale kalenderen. Det er nettopp naa den britiske privatfly-eliten suser ned til Chichester i anledning veteranbilracet Goodwood Revival.

Denne helgen venter motorbanen Goodwood 120,000 gjester kledd i kostymer fra 1950 og 1960-tallet. Poenget er at man stiller opp for aa feire motorsporten - men det er ogsaa et stort antall besoekende som er hakket mer opptatt av aa surfe rundt paa omraadet i svaere antikke smykker fra Butler & Wilson, pels-keper og underlige hattekreasjoner. 

Kostymet er faktisk en sentral del av hele arrangementet. Britene tar det fryktelig serioest. Saa serioest at mobiltelefoner er forbudt der denne helgen. 

Kostyme-utleie butikkene bygger opp egne seksjoner i forkant, og selv et lite utleie firma paa landet hadde 40 Goodwood-antrekk paa utlaan. 

Mennene stiller i alt fra ulldresser til militaer og mekanikeruniformer. Damene stiller i sloer-hatter og clutch-vesker eller blomsterkjoler og fargerike solbriller. Det er en egen nettside for 'Getting the Look', og ingen slipper unna. Selv ikke pressefotografene kommer uten kostyme. 

Og arrangements-komiteen gjoer ogsaa sitt. Paa omraadet rundt banene er det 1950-talls karuseller, smaa hus i riktig stil, boder med gamle saker og alle ansatte er i kostyme. 

Men det viktigste er selvfoelgelig de fargerike, luksus veteranbilene. Alle er spesielle og i topp form. En Aston Martin var i saa bra form at verdien av bilen var satt til over 120 millioner kroner. Tony Dron, den eldre britisk racerbilsjaafoeren som kjoerte bilen, sa at det ikke var noe poeng aa kraesje paa banen akkurat.

Det er derfor en fordel at det er britene som satser stort paa denne typen arrangement. De hoeflige sjaafoerene foek av gaarde rundt banene, mange i poelse-form biler, men holdt armen opp for aa gi tegn for at konkurrenten kunne kjoere forbi.

Alt er fryktelig sivilisert i Storbritannia. Selv en 80-aar gammel helt, Sir Stirling Moss, ble sendt rundt i poelse-bilen sin, og smilte og vinket til publikum der han satt. 

Men publikum hadde enda stoerre grunn til aa smile. Det var nemlig paa andre siden av gjerdet det floet av det eneste som ikke var gammelt - champagne.

Isboetter med flere flasker gul enke er muligens ikke typisk 50-talls rekvisita. Men selv britene har skjoent at det ikke er vits aa dra epoke-fokus saa langt. 



onsdag 16. september 2009

Hong Kong: En hotell-liste som bare blir lengre

Vi ender ofte opp med aa betale rundt 5-10% 'for mye' for flybillettene vi bestiller. Det er nemlig alltid det samme. Min bedre halvdel, oekonomisjefen, har flybillett-beslutningsvegring. 

Innen oekonomisjefen har bestemt seg har prisen stort sett gaatt opp. Det kan vaere snakk om mindre enn ett doegn, men problemet med flybilletter er at det nytter ikke aa vente. Det loenner seg som oftest aa bestille de asap.

Men naar det kommer til hotell er det jeg som har beslutningsvegring. Etter mange timer med internett-soek og en rekke turer innom reisebok-avdelingen paa Waterstones i Piccadilly Road, er det ikke lett aa kutte ned den endelige listen.

Akkurat naa er det faktisk det motsatte som skjer med Hong Kong listen for november. Det kommer stadig flere nykommere paa post-it lappene mine. Her er de siste favorittene:

Fem-stjerners TripAdvisor-vinner
De beste kritikkene, beliggenhet naer de stoerste designer-butikkene og eneste Leading Hotels of the World hotell i Hong Kong.
Pris-eksempel: 126 pund per natt per rom

Kritiker-rost boutique hotell
Livlig Causeway Bay beliggenhet, paa TripAdvisors topp 10 liste og stilig interioer. 
Pris-eksempel: 97 pund per natt per rom

Design nygkommer med aapningstilbud
Eiendomsgruppen Swires foerste uber-trendy, sentrale Hong Kong Island hotell som aapner i Oktober med 2 for 1 salg i 90 dager.
Pris-eksempel: 210 pund per natt per rom eller 265 pund for to netter 

Unaturlig billig med bra kritikker
Moderne, fargerikt 'jobb'-hotell som aapnet i desember 2008 og har siden hatt fornoeyde TripAdvisor-gjester. 
Pris-eksempel: 65 pund per natt per rom


tirsdag 15. september 2009

London: Kjendis-lyn i storbyen

I dag skjoente jeg at jeg muligens har bodd for lenge i en storby. Jeg saa noe sterkt lys ut av vinduet, og det foerste jeg tenkte var at det maatte vaere et paparazzi-korps som jaktet paa en kjendis. 

Det er faktisk akkurat saann lyn-nedslag ser ut. 

Men det er ikke saa pussig at man fort tenker 'kjendis' naar man henger mye i Leicester Square omraadet i sentrum. Det er her alle de store premierene er, og det er stadig kor av hylende tenaaringer som fyller opp gatene rundt. 

Dette er selvfoelgelig ikke den mest behagelige maaten aa bli introdusert til kjendis-verdenen. Det er mulig aa mette kjendis-behovet paa andre maater - det gjelder bare aa henge de rette stedene. 

Her er en oversikt over noen A-Z kjendiser, og hvor jeg har spottet dem:

Knightsbridge
Austin Powers fantomet Mike Myers krysset Cromwell Road ved Knightsbridge stasjon.

Tennis-helten Boris Becker hadde med familien paa uber-kjente San Lorenzo restaurant.

Et medlem av bandet Blue og kjaeresten hadde Dolce & Gabbana butikken i Sloane Street for seg selv en ettermiddag - det vil si de hadde innsiden og paparazzi fotografene hadde fortauet utenfor.

Chelsea
Se og Hoer favoritt Sarah Ferguson spiste middag paa den spanske lokalfavoritten El Blason.

Mayfair
Skuespiller Sienna Miller spiste middag paa Nobu London i Old Park Lane. 

US Vouge redaktoer Anna Wintour, telecom-suksess Shelby Bryan og flere spiste middag paa det moderne amerikanske brasseriet Automat (se bildet).

Notting Hill
Pirates of the Caribbean skuespiller Keira Knightly gikk nedover Westbourne Grove mellom Chepstow Road og Ledbury Road.

Sex and the City stjernen Kim Cattrall spiste lunsj paa 202 Nicole Fahri.

Det samme gjorde TV-stjernen Trinny fra dame-programmet What Not to Wear.

Musiker og tidligere X-Factor vocal coach Mark Hudson gikk en dag bortover Artesian Road i Notting Hill, og en annen dag oppover Pembridge Road i samme omraade.

Piccadilly Circus
Skotsk entreprenoer og TV-stjerne Duncan Bannatyne gikk i Piccadilly Road. 

Britisk sanger og tidligere X-Factor finalist Maria Lawson spiste middag paa tappanyaki kjederestauranten Benihana.

South Kensington
Superstjernen Hugh Grant spaserte rett forbi fortaus-lunsjkunden paa trivelige Wine Gallery i Hollywood Road.

Britisk socialite Tamara Beckwith spiste lunsj paa det populaere franske brasseriet Aubaine i Brompton Road.

Hammersmith
Britisk TV-reporter Lucy Siegle spiste lunsj paa den trendy Michelin-stjerne restauranten The River Cafe

Fly fra Oslo til London
Britisk sanger og X-Factor finalist Andy Abraham satt helt bakerst i flyet med en kollega.

Norges skjoennhet Celina Middelfart holdt seg litt lengre foran - men ogsaa hun floey bak gardinen.




mandag 14. september 2009

London: Hotell for hoestutflukten

Det er ikke nok med fellesferie i Norge. Alle maa ha noe mer aa se frem til. En hoestutflukt. 

For noen er det London som staar paa programmet. Saerlig naa etter British Airways har startet salg for norske turister, og Norwegian har gjort det mulig aa en uke foer avreise bestille en billett tur-retur London-Oslo for bare 900 kr. 

Men tradisjonelt sett er det uansett ikke flyturen som har vaert dyr. Det er London hotellene som har tatt seg heftig betalt for overnattinger. Dette er i ferd med aa forandre seg.

Pundkursen er naa gunstig for norske turister og finanskrisen har ledet til mange gode tilbud. Her er tre design-hotell i ulike prisklasser:

Rimelig

Stilig, boutique hotell i Earls Court-omraadet i soer-vest London. Rompriser fra litt over 1000kr natten

Overkommelig 

Relativt nytt boutique hotell med populaer restaurant og nattklubb midt paa fasjonable Sloane Square i soer-vest London. Rompriser fra rundt 1250kr natten

Dyrt

Uber-trendy boutique Morgans hotell med Philippe Starck interioer og kjent restaurant rett av sentrale Trafalgar Square. Rompriser fra rundt 2500kr natten

Oslo: Frogners pizza favoritter

Oslo er "drepende kjedelig". Det var det mitt foelge konkluderte med etter en mislykket jakt paa et hyggelig bord paa Frogner loerdag kveld. 

Favorittene har bare et par bord og er totalt full-booket. De restaurantene som har bord er enten kjede-restauranter eller altfor formelle. 

Hvor er gastro-pubene? Det er akkurat det Oslo mangler. 

Men ettersom det foreloepig er for faa uformelle, livlige steder med god mat, er det beste alternativet aa planlegge utflukter i god tid. Det gjelder nemlig aa forhaandsbestille bord i de trange pizzarestaurantene som har greid aa holde interessen oppe. 

Mine Frogner-favoritter er:

Skovveien

Populaer og intim pizza-kjeller med rundt ti bord og italiensk pizza. Take away mulighet hvis kokken har tid. 

Bygdoey Alle

Liten moderne og minimalistisk restaurant og bar med tette bord og en rekke barkrakker. Femten minutters ventetid paa take away pizza.

fredag 11. september 2009

Singapore: Jakten på en anti-kultursjokk reise


Første gang jeg ble sendt til Asia på jobbreise havnet jeg i Singapore. Det ble sagt at dette var et fryktelig vestelig sted, og det var ingen grunn til å få kultursjokk. Men kultursjokk var akkurat det jeg fikk.

Den første jobbmiddagen med lokale ble holdt i et lite avlukk i en bakgate. Vi slo oss ned på et rundt hagebord og satt på plaststoler i ulike farger. Det var ingen andre gjester på"restauranten", og dekoren bestod av glass montre med døde fugler på utstilling.

De lokale bestilte maten, og det rant ut fat med diverse involler på. Det var lamme-hud i suppe, og øyne fra et ubestemt dyr. Min sør-amerikanske kollega synes utvalget var fantastisk for hun var vant til å spise alt på dyret, sa hun. Jeg satt heller med følelsen av at det virkelig hadde vært gunstig å være vegetarianer.

Hele opplevelsen gjorde at jeg hadde brukt god tid på å jekke-ned forventningene til samboeren min da vi neste år skulle innom Singapore på en Australia-tur. Men samtidig hadde jeg også lest meg opp på restauranter. Og denne gangen ble det null lamme-hud.

Jeg fant nemlig ut at det var mye ved Singapore kultur som var verdt å like. Søndags brunsj med champagne, noe som blir sett paa som en institution der borte, var en mye bedre opplevelse å få med seg.

Og det var det tydelig flere nordmenn som syntes. Etter en taxi, monorail og buss tur til The Terrace paa The Sentosa Resort & Spa en søndag morgen kl 12.00, endte vi på et bord ved siden av rundt 20 expat-nordmenn. Det var først da vi fylte opp asjett etter asjett og glass etter glass - i stil med de andre 'lokale' - at jeg skjønte hvor vestlig Singapore egentlig er. Endelig et nytt sted det faktisk er helt akseptert å bruke et par hundre dollar på å sitte ved et basseng og spise østers og drikke champagne en hel formiddag.

Dette er ikke noe å få kultursjokk av.




søndag 6. september 2009

London: Soendagslunsj paa The River Cafe



En graa Maserati staar parkert naermest inngangen. En britisk TV personlighet nyter et glass hvitvin paa et bord like innenfor vinduet. En soeskenflokk paa fire, pyntet opp i matchende roed gensere og bluser, traver gjennom lokalet etter et pent ektepar. 

Klokken er 12.30, og det er tid for soendagslunsj paa The River Cafe i  Hammersmith i London.

Soendagslunsj paa The River Cafe er ikke som en hvilken som helst lunsj. Bordene er stort sett bestilt minst en maaned i forveien. Valet parkeringen er gratis, og antall ansatte er praktisk talt likt antall gjester i perioden mellom 12.15 og 13.00 naar de sakte men sikkert fyller opp bordene. I dag talte vi 30 ansatte. 

Vi stilte opp til vaar 12.15 slot i dag. Alle fortsatt tyggende paa Nycomeds Frisk Pust tyggegummi, som ble pasert rundt i bilen paa vei over for aa bli kvitt hvitloeksaanden fra det libanesiske maaltidet kvelden foer. 

Men det var ikke lenge foer vi fikk dyttet i oss en ny dose hvitloek. Med en stor porsjon stekte kantareller, speck skinke og grillet broed (se bildet) kom den herlige duften fort tilbake. 

Det aapne kjoekkenet paa The River Cafe fikk trillet ut en rekke med enkle, fargerike og vanvittig smakfulle retter. Det er ikke overraskende at det ogsaa er denne restauranten som har produsert flere uber-kjente navn i kokke-verdenen. 

Paa 1990-tallet ble det laget en dokumentarfilm om The River Cafe, og Jamie Oliver, som jobbet paa kjoekkenet her i tre aar, ble da oppdaget. Det var nettopp her han fikk sitt store gjennomslag. Han hadde vaert i trening hos kokkene Rose Gray og Ruth Rogers - damene som aapnet restauranten i 1987, og ogsaa staar bak de verdenskjente kokeboekene med samme navn som restauranten. 

Men det er ikke bare Jamie som er kjent fra sin River Cafe karriere. Alex Bloomfield, naa kokk paa Michelin-stjerne gastropub The Spotted Pig i New York, er ogsaa tidligere River Cafe kokk.
 
Med andre ord - The River Cafe er naermeste en institusjon for Londons food scene. Og det er ikke overraskende at Londons Maserati-crowd er del av den lojale kundebasen. Her er det snakk om ferske varer, orignale menyer og italiensk matkunst. Alt servert i et stilig 'fabrikk'-lokale langs elven. Man gaar hjem med foelelsen av at den Michelin-stjernen var latterlig vel-fortjent. 






lørdag 5. september 2009

London: How to spend it i Belgravia



London er et rart sted aa bo. Man jobber livet av seg hele uken, og naar man vaakner loerdag morgen ligger FT Weekend avisbilaget How to spend it  klar paa doermatten. 

Og det er akkurat det aa spend it som stort sett blir et gjennomgaaende tema for resten av helgen. 

I dag fikk kortet, som vanlig, foerst kjoert seg paa Daylesford Organic. Helgen er nemlig ikke helt den samme uten en oekologisk frokost og latte i solen i Pimlico Road.

Neste stopp ble Elizabeth Street i det freshe boligomraadet Belgravia. Hvis man kan si at det finnes en hoved-handlegate i Belgravia, saa maa det vaere Elizabeth Street. Elizabeth Street er en  sjarmerende liten vei med smaa butikker, brudekjole-butikker, en hyggelig kafe, en super gastropub og viktorianske townhouses. Dette er stedet aa gaa for litt mer avansert pengebruk. 

Hovedstoppet i dag ble hunde og kattebutikken Mungo & Maud. Det er ikke bra nok med hvilken som helst seng for familievalpen. Hun trengte faktisk en stil-ren britisk designer hundeseng og et matchende oekologisk flis lam med pipelyd. Og til jul er et graa-rutete merino-ull hundeteppe paa oenskelisten.

Denne skandinavisk-utseende butikken aapnet i 2005, og har ogsaa et eget hjoerne i dyreavdelingen Pet Kingdom paa Harrods. De har visstnok mange scandi-kunder, og til og med en svensk butikkassistent. Alt for aa faa dyreelskere fra nord til aa foele seg hjemme. (Mungo & Maud produkter kan ogsaa bestilles paa nettet, og varene kan leveres til Norge.)

Ferske sesongvarer, broedkurver og syltetoey. Baker & Spice (se bildet) i Elizabeth Street er minst like populaer som soesterfilialen rett av Sloane Avenue. Det er her man kaprer et bord naar man er paa jakt etter en enkel frokost eller lunsj - eller bare en brownie. 

Rustikk gastropub med hoeye vinduer som aapner ut mot gaten, og flere teakbord paa fortauet. Thomas Cubitt  (se bildet) er helt klart det livligste stedet i omraadet - og har vaert det siden lokalet ble pusset opp for noen aar siden. Det er ofte vanskelig aa faa bord i pub-delen, hvor de ogsaa serverer mat, men man kan forhaandsbestille i den litt mer konservative restauranten paa andre siden av bardisken. 

Kjent, lokal hattedesigner med typisk ringeklokke butikk. Dette er stedet aa gaa foer en Ascot eller Goodwood-opplevelse. Tenk stort, hoeyt - og hodeprakt som ikke noedvendigvis minner om en hatt. 

Noen har kaker med dekor i vinduene - andre har broed med dekor i vinduene. Broedbakeriet Poilane er opprinnelig en Pariser institusjon, og Elizabeth Street er den eneste ikke-franske filialen til disse sofistikerte broedbakerne. Dette er som et kunstgalleri for de virkelig store broedelskerne.