Første gang jeg ble sendt til Asia på jobbreise havnet jeg i Singapore. Det ble sagt at dette var et fryktelig vestelig sted, og det var ingen grunn til å få kultursjokk. Men kultursjokk var akkurat det jeg fikk. Den første jobbmiddagen med lokale ble holdt i et lite avlukk i en bakgate. Vi slo oss ned på et rundt hagebord og satt på plaststoler i ulike farger. Det var ingen andre gjester på"restauranten", og dekoren bestod av glass montre med døde fugler på utstilling.
De lokale bestilte maten, og det rant ut fat med diverse involler på. Det var lamme-hud i suppe, og øyne fra et ubestemt dyr. Min sør-amerikanske kollega synes utvalget var fantastisk for hun var vant til å spise alt på dyret, sa hun. Jeg satt heller med følelsen av at det virkelig hadde vært gunstig å være vegetarianer.
Hele opplevelsen gjorde at jeg hadde brukt god tid på å jekke-ned forventningene til samboeren min da vi neste år skulle innom Singapore på en Australia-tur. Men samtidig hadde jeg også lest meg opp på restauranter. Og denne gangen ble det null lamme-hud.
Jeg fant nemlig ut at det var mye ved Singapore kultur som var verdt å like. Søndags brunsj med champagne, noe som blir sett paa som en institution der borte, var en mye bedre opplevelse å få med seg.
Og det var det tydelig flere nordmenn som syntes. Etter en taxi, monorail og buss tur til The Terrace paa The Sentosa Resort & Spa en søndag morgen kl 12.00, endte vi på et bord ved siden av rundt 20 expat-nordmenn. Det var først da vi fylte opp asjett etter asjett og glass etter glass - i stil med de andre 'lokale' - at jeg skjønte hvor vestlig Singapore egentlig er. Endelig et nytt sted det faktisk er helt akseptert å bruke et par hundre dollar på å sitte ved et basseng og spise østers og drikke champagne en hel formiddag.
Dette er ikke noe å få kultursjokk av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar