London: Opplev polo, sommer og glam paa Polo in the Park

- De som tror det bare er pene mennesker i Norge boer ta seg en tur hit

Oekonomisjefen var imponert. Det krydde av toeft-kledde, freshe engelskmenn. Mange av damene hadde lange sommerkjoler med blazere over, store solbriller og hoeye haeler. Helgens Mint Polo in the Park i Hurlingham Park ved Parsons Green var tydelig stedet aa vaere for hippe, unge Londoners i 20 og 30 aarene.

Vi var en liten gjeng som dro paa loerdagen da det var Ladies Day, og oekonomisjefen synes tydelig at sine grand stand billetter, som inkluderte reservert tribuneplass, var en god investering. Paa vei hjem kommenterte han at dette hadde vaert en "fantastisk dag", saa jeg ble nesten litt stolt av at sommeraktivitetsprogrammet mitt hadde slaatt til saa bra.

Men hvor galt kan det egentlig gaa naar det er sol, varmt, Pimms-buss, champagne hagebar, Harrods matboder og underholdene polokamper? Dette var iallfall stedet for oeknomisjefen, som pleier aa vaere rimelig glad i arrangementer som involverer at han faar ha paa seg skjorte og blazer midt paa dagen - skikkelig engelsk.

Det var foerste gang vi var paa polokamp, og jeg tror jeg naa har funnet en tribunesport som passer for meg ogsaa. Kampene varte bare en time og det var en rekke pauser inni mellom, inkludert en pause hvor alle tilskuerne gaar ut paa banen for aa traakke ned gresstuster. Det var rett og slett vanskelig aa bli lei. Det skjedde noe hele tiden, og man kunne sitte og smaaprate og drikke paa tribunen.

Paa loerdag var det tre kamper, og jeg trodde egentlig bare vi kom til aa se en, men det var saa goey aa vaere der at vi ble hele dagen. Naar vi ikke var paa tribunen, tittet vi i salgsbodene, spiste hamburgere paa Harrods dineren, hang paa langbordene utenfor Pimms-buss baren - og sto i koe.

Koene var egentlig det eneste negative. Det virket som de hadde feilberegnet hvor mange toaletter de trengte og dametoalettkoen var skremmende lang midt paa dagen - saa lang at jeg ikke turte aa drikke noe mer vann paa slutten.

Men haaper de har laert til neste aar for vi er klare for aa dra tilbake til vaar nye favoritt sommerhappening i London. Jeg saa et par babyer der, saa jeg haaper vaar kommende babyjente ogsaa vil glede seg over en aarlig polohelg med mammas og pappas vennegjeng.

Billetter til Mint Polo in the Park:
Det loenner seg aa forhaandsbestille billetter til Mint Polo in the Park, og vi hadde grand stand billetter, som kostet 45 pund per person paa loerdagen.

Alternativet var aa se kampene fra siden av tribunen, men da maa man staa og det var flere rekker med folk der, saa det var deilig aa ha tribuneplass. Billettene som bare gir adgang til omraadet kostet 15 pund paa loerdagen.

Polo in the Park startet med 'City Friday' paa fredag, og endte med 'Family Day' paa soendag. Vi foelte at loerdagen var en perfekt dag med mange i samme aldersgruppe.

Dresscoden paa arrangementet er 'smart casual', men i VIP teltene maa menn ha blazere og damenes dresscode der er 'glamorous'. Det virket som de fleste fulgte VIP dresscoden paa hele omraadet.

England: Helgetur utenfor London paa Stoke Park

- Jeg foeler jeg har kommet til et Holiday Inn hotell

Det var ikke helt den reaksjonen jeg hadde ventet meg. Jeg hadde booket oss in paa Mr & Mrs Smith hotellet Stoke Park for helgen, og hadde fristet oekonomisjefen med bilder av en imponerende golfbane og et stort, hvitt herskapelig hus.

Problemet var bare at i det vi var paa vei til aa hoppe ut av bilen ved valet parking servicen utenfor hovedhuset kom en hotellansatt og ba oss kjoere videre til neste bygning, pavilijongen,  hvor vi skulle bo. Pavilijongen saa ut som et stort og kjedelig kasse hus. Det var ingenting i forhold til hovedhuset som var opplyst med fakler paa hver side av inngangen.

Oekonomisjefen var tydelig misfornoeyd. Han kunne ikke helt skjoenne at jeg hadde gaatt paa en saann blemme, og klaget over at dette ble det samme som aa bo over en sportshall paa et kjipt vinterhotell paa fjellet.

Stoke Park, som det tar rundt 40 minutter aa kjoere til fra sentrale London, er blant annent kjent fra filmen om Bridget Jones, hvor Daniel og Bridget ror rundt i dammen utenfor hotellet. Men begynnelsen av dette oppholdet ble alt annent enn en Bridget Jones-opplevelse.

Heldigvis har det tatt seg opp siden innsjekkingen. Det ble fort bedre da vi skjoente at 28 av de 49 rommene paa hotellet ligger i paviljongen, saa det er ikke saa krise at vi ikke bor i hovedhuset. Rommet i seg selv er ogsaa pent og har et stort bad med to vasker, romslig walk-in dusj og badekar. Det er relativt moderne og det er en hyggelig benk aa ligge paa under vinduet - perfekt sted aa nyte frukten og sjokoladen som stod klare til oss da vi kom.

Maaltidene har ogsaa vaert veldig bra. Vi hadde forhaandsbestilt bord i hotellets mest formelle restaurant, The Dining Room, hver kveld for denne fyller seg fort opp. Her serverer de tre retters middag for 52.50 pund, og maten har vaert mye bedre enn forventet. Oekonomisjefen mente at terrinen han hadde til forrett i gaar var den beste han hadde smakt, og alt har vaert perfekt stekt og smakstilsatt.

Dresscoden er smart casual i The Dining Room, saa det er ikke et spesielt stivt sted i forhold til mange lignende hoteller som krever at menn har paa jakke i restaurantene. Hele Stoke Park virker bare som en flott golfklubb med overnattingsmuligheter.

Det er til sammen tre restauranter, og i den mer uformelle The Orangery kan man sitte aa se utover golfbanen. Denne restauranten har ogsaa en stor terasse med utsikt over banen og dammen fra Bridget Jones filmen.

Maten i The Orangery er enklere og til lunsj serveres sandwicher og hamburger, for eksempel. Til frokost har de en buffet med frukt, juice, bakevarer og lignende til 16.50 pund, og ellers kan man bestille en eggerett eller vafler ved siden av til 22 pund. Man kan ogsaa faa afternoon tea i The Orangery.

Det siste restaurant alternativet er aa spise paa hotellets italienske brasserie San Marco i paviljong bygningen. Jeg har lest at denne restauranten er bra for familier, og den ligger rett ved tennisbanene, bassenget og hotellets spa, men vi har holdt oss til hovedhuset.

Vi proevde aa bestille massasje i spaen i dag morges, men da var de fullbooket hele dagen. Heldigvis har oekonomisjefen faatt en time etter frokost i morgen. Det kunne han kanskje ikke faatt paa Holiday Inn.

England: De beste hotellene paa landet

En av dagene før vi skulle sjekke inn paa Coworth Park møtte jeg en venninne som nylig hadde bodd paa samme hotell. Hun hadde bodd der samtidig med Take That.

Det er ikke første gang vi hørte om Coworth Park og kjendiser. Før hotellet aapnet i september i fjor ble det brukt i X-Factor i England. Cheryl Cole, en av dommerne, fikk hjelp av Will.I.Am til aa velge ut sine finalister der.

I TV-programmet fikk vi se den fantastiske blomsterengen foran hotellet, det stilige resepsjonsomraade og den flotte solterrassen foran hovedhuset.

Det vi ikke saa var alle barna.

Coworth Park er et imponerende fem-stjerners hotell like utenfor London, og de kan tilby en haug av aktivitieter. Det er det eneste stedet vi har bodd og sett en polokamp fra hotellromsvinduet.

Det at det er saa unikt naar det gjelder opplevelser gjør det ogsaa til det perfekte stedet for barnefamilier.

Vi var der for aa feire bryllupsdagen vaar, og følte absolutt at det var en skikkelig treat aa komme ut til Coworth Park. Men konklusjonen ble allikevel den samme som etter vi hadde vaert i Disneyland i Hong Kong. Det hadde vaert ekstra bra 'value-for-money' hvis vi hadde kommet hit med barn.

Coworth Park, søsterhotellet til The Beverly Hills Hotel og The Dorchester, er del av The Dorchester Collection, og det ligger 45 minutter i bil fra London, like ved Ascot. Det er et typisk resort hotell hvor man blir kjørt i golfbiler for aa komme seg rundt paa det store omraadet.

Hotellet har egen spa, stort basseng med undervannsmusikk, gym med vinduer med utsikt utover hagen, en egen stall som tilbyr rideturer, poloklubb, tennisbane, croquetplen, sykler, gratis internett, barneklubber, spillrom og lett tilgang til turomraadet Virginia Water.

Alle de 70 rommene er utstyrt med tykke badekaaper, tøfler, stor regndusj eller frittstaaende badekar, egen Coworth Park kortstokk med hestemotiver og DVD spiller.

Hestetemaet gaar igjen i interiøret. Mange av maleriene paa hotellet har hestemotiver, sengetøyet er brodert med rideutstyr, og uniformene til de ansatte ser litt rideaktig ut.

Det hele er ekstremt gjennomført.

Det samme gjelder i restaurantene. Det er flere restauranter og velge mellom, og det anbefales aa forhaandsbestille bord i den uformelle The Barn, som ogsaa har en stor uteplass med varmeovner, og i den mer formelle John Campbell at Coworth Park.

Vi hadde lunsj i The Barn, hvor de serverer to retter for 29.50 pund, og middag i John Campbell. I John Campbell er det hvite duker, og da vi spiste der i gaar kveld var det ingen barn der. Middag der saa ut til aa passe best for par. Man velger mellom en a la carte meny med tre retter for 60 pund eller en tasting meny med ni retter for 80 pund. Vinpakken til tasting menyen inkluderer 6 smaa glass til 60 pund.


Tasting meny middagen vaar var veldig bra, og de ansatte var utrolig fleksible og hjelpsomme. Vi tenkte med en gang at dette er et sted som vi kan se i Michelin guiden etter hvert.

Etter middag tok vi te og kaffe i hotelloungen, The Drawing Room. Her var det fyr i peisen, og myke sofaer. Noen hadde valgt aa bare spise middag der ogsaa, og tidligere paa dagen var det afternoon tea der inne.

Coworth Park er noe helt for seg selv, og det maa naa vaere ett av de beste landstedene i England - saerlig for barnefamilier som er paa jakt etter et stilig, fem-stjerners hotell med et heftig aktivitetstilbud.

Les ogsaa om en annen favoritt i samme kategori: Chewton Glen

England: Livet paa landet

- Hun damen ser ut som hun aldri har traakket feil i hele sitt liv.

Vi sitter i hotellbaren paa Coworth Park i Berkshire, 45 minutter utenfor London, og økonomisjefen er fasinert av de andre gjestene.

Jeg begynte dagens utflukt med aa vaere litt stresset for aa ha reist fra Helly Hansen jakken min, men etter en halvtimes avslapping med te og people-watching er jeg naa storfornøyd med aa vaere upraktisk kledd.

Rett foran oss sitter to unge, pene, engelske damer i konservative, men korte sommerkjoler. De har designervesker og høye haeler. Det er maks 15 grader og de sitter ute paa terrassen i duskregnet, mens vi sitter godt paakledd paa innsiden av glasset og er litt smaa-kalde.

Mennene her har blazere - helst tweed. Ingen har vindjakker eller tursko. Det mest sporty vi har sett er polojakker og ridestøvler.

Da vi reiste ut til dette lekre landstedet, saa vi for oss lange turer i frisk luft og kanskje litt enkel mosjon. Dette maatte naa skje i skinnjakke og skinny jeans.

Det festlig er at det er akkurat dette som gjør engelsk landliv unikt og sjarmerende. Her er det bare aa glemme vaer og vind. Det viktigste er aa se bra ut.

England: De beste tipsene for Cornwall-ferien

- Du maa spise scones

Det var det første tipset jeg fikk hver gang jeg nevnte til noen at vi skulle til Cornwall i sommer. Strender, restauranter og gallerier var tydeligvis ikke saa viktig. Det var matvalget som var i fokus.

Problemet var bare at det aa bestille scones med clotted cream greide jeg fint aa gjøre nesten med en gang vi ankom. Hva mer skjer her?

Strender
Vi er mer enn bra nok fornøyd med hotellstranden, og Cornwall har en haug av lekre viker. Det er helt andre farger her enn andre steder i England. Turkist, klart vann gjør at strendene nesten faar et karibisk preg. Hvis vi skulle kjørt til noen andre strender i dag, ville vi dratt til Kynance Cove eller Porthcurno - to av de mest fotograferte. Surfestrendene er paa nordsiden, og Watergate Bay er visstnok veldig populaer.

Restauranter
I Watergate Bay ligger ogsaa en av omraadets mest kjente restauranter - Jamie Oliver's Fifteen Cornwall. Jeg har fullt med paa avbestillinger de siste dagene, men det var ikke noe ledig som passet for oss. De tar reservasjoner opptil ett aar i forveien for lunsj og middag. Alternativet er aa ta frokost her ettersom de bare tar reservasjoner for frokost en uke i forveien, og man kan ogsaa prøve aa bare møte opp til frokost. Det passet allikevel ikke for oss ettersom frokost var inkludert paa hotellet, og det fristet ikke saa mye aa kjøre 45 minutter fra hotellet saa tidlig paa morgenen.

I omraadet vi er naa, paa sørsiden av Cornwall like ved St Maews, virker det som det er to restauranter folk bestiller bord paa. Den ene er hotellrestauranten her paa Driftwood, som kun er aapen til middag, og den andre er hotellrestauranten paa Hotel Tresanton, et annent Mr & Mrs Smith hotell i St Maews. Tresanton serverer lunsj, men for en weekendlunsj ble vi sterkt anbefalt aa forhaandsbestille bord. Begge restaurantene har sjøutsikt og hyggelige uteomraader rundt.

Men den mest kjente kokken fra Cornwall finner man ikke i denne delen av fylket. Rick Stein, spesielt kjent for sjømat, holder hovedsaklig til i Padstow paa nordkysten, naermere Jamie Oliver sin restaurant. Stein har fire ulike restauranter i Padstow, men han har naa ogsaa aapnet et fish and chips sted i Falmouth paa kanalsiden av Cornwall.

Gallerier
Da jeg begynte aa lese om de lokale kunstgalleriene i gaar ettermiddag skjønte jeg at vi hadde kommet paa helt feil dag. Mens gallerier i Oslo gjerne er aapne paa søndager, er mange gallerier i Cornwall stengt baade søndager og mandager. Jeg hadde lest at Veryan var et spesielt koselig sted, saa vi suste av gaarde dit nesten med en gang vi hadde kommet frem til Cornwall. Det lille galleriet i Veryan er et typisk sommergalleri, og hvis vi hadde planlagt aa innrede en sommerhytte, kunne vi absolutt funnet hyggelige, maritime malerier og illustrasjoner i Veryan. Det lille tettstedet var ogsaa søtt - spesielt de unike, hvite, runde husene med straatak.

Vi greide ogsaa aa faa presset inn litt kultur i dag til tross for søndagsutfordringen. Kunstgalleriet Tate, kjent for sine to store kunstmuseum i London, har et tredje museum i St Ives, som ligger nesten paa tuppen av Cornwall. St Ives har vaert et populaert sted aa bo for kunstnere opp gjennom aarene, og det er lett aa skjoenne naar man ser naturen rundt. Surfestranden i St Ives minnet meg nesten litt om Manly Beach i Sydney, og sentrum i St Ives gjør tettstedet til det koseligste kyststedet jeg har sett i England. Det  krydde av folk i de smale brostensgatene, og det var flere butikker vi gjerne skulle tittet inn i.

Men vi holdt oss til kunst i dag. Fra Tate St Ives har man utsikt over stranden. Museet er mye mindre en Tate Britain og Tate Modern i London, men det er allikevel utrolig aa komme saa langt fra storbyen og kunne gaa paa Tate. Det var fullt av mennesker som hadde tatt veien hit i dag, og sommerens samtidskunstutstilling var saa pass interaktiv at det saa ut som det var like gøy for baade barn og voksne.

Jeg fikk ogsaa kjøpt et postkort i den hyggelig museumsbutikken. Kunstutstillingsbillett - 6.75 pund per person. Scones med clotted cream og syltetøy paa Driftwood - 6 pund. Strandtur i England med mannen min - priceless. Dette var noe aa skrive hjem om.

England: Sommerferie i Cornwall

- Dette er jo akkurat som i Karibien

Det er første gang jeg har hoert økonomisjefen bruke den setningen i England.

Vi sto paa hotellstranden vaar i Cornwall og var fascinert over fargen paa vannet. Vannet var helt klart og fargene var nydelige naar solen tittet frem mellom skyene. Det turkise minnet absolutt om Karibien.

I dag har vi sjekket inn paa Driftwood Hotel. Vi er nesten helt paa tuppen av sørvest England, et omraade som er populaert aa feriere i blant briter.

Dette er et typisk britisk badeferiereisemaal (selv om det virker ganske kaldt i vannet). Surferne holder seg paa Atlanterhav-siden i nord, og familieturister velger like gjerne kanalsiden hvor det er mye grønt nesten helt ned i vannkanten.

Vi valgte Driftwood Hotel paa kanalsiden fordi vi hadde lest mye bra om stedet. Det er del av Mr and Mrs Smith hotellkolleksjonen, det er nevnt i boken England Chic, og det var paa en liste over Storbritannias 10 beste strandhoteller i avisen The Times. Hotellet har sin egen strand, og jeg tror det er første gang vi har sjekket inn paa et hotell i England og blitt tilbudt strandhaandklaer.

Interiøret er veldig maritimt, og det virker som vi er paa en pent innredet skandinavisk sommerhytte med mange rekveddetaljer.

Naa sitter vi i en havblaa sofa og ser utover horisonten. Det er en stor gressplen foran hotellet, som ligger paa en klippe, og noen av gjestene har slaatt seg ned i Adirondack stoler og nyter en ettermiddagsdrink.

Det er en aapning i hekken med et treskilt: "To the Beach". Det tar et par minutter aa gaa ned den bratte stien til vannet, og derfra kan man ogsaa følge kyststien videre til hotellets naermeste tettsted Portscatho, som er 30 minutter unna.

Det er visst mulig aa gaa til Portscatho aa spise lunsj paa en pub, for eksempel, men vi synes snacks menyen paa Driftwood var perfekt - ceasar salt med kylling foerst, og senere scones og te.

Driftwood har 15 rom, og det virker som de har mye trykk om sommeren. Denne helgen var de full-booket iallfall, og vi ble anbefalt aa forhaandsbestille bord i hotellrestauranten.

Det virker allikevel veldig fredelig her, og vi føler allerede at det var vel verdt aa kjøre i fire og en halv time fra London for aa oppleve Cornwall.

Det er kanskje ikke saa lett aa reise rundt her naar man er her nede for selv St Ives, hvor det kjente Tate galleriet ligger, er over en time aa kjoere herfra. Men da vi kom frem hadde vi ikke lyst til aa dra noe annent sted.

Det er mer enn bra nok aa bare vaere her naar det er saa lekre farger og natur.

England: Bilferie ved kysten

Southerndown, Wales

I det siste har jeg lest mye om disse millionene med nordmenn som har fulgt med paa TV-programmet om Hurtigruta minutt-for-minutt. Det er rart hvor interessant ens eget land egentlig er, men allikevel ender man ofte opp med aa feriere utenfor grensen.

Det har vi tenkt aa forandre i aar. Naa naar vi bor i England, har vi prioritert aa se mer av øya vaar. Det vil si vi har prioritert det i helgene. I sommer skal vi for første gang investere noen ekstra feriedager i England-opplevelsen, og da er det kyststeder vi har jaktet etter.

Naar vi først skal ta flere dager, bestemte vi oss for aa kjøre lengst mulig sørover - til Cornwall. Men her er en full liste over de kyststedene vi vurderte:

Cornwall
Sør-øst tuppen av øya, Cornwall, er Englands svar paa syden. Det er her de lokale liker aa dra om sommeren naar de skal paa solferier, spise god mat og se fin natur. De grønne klippene, sandstrendene, koselige smaabyene og granitterrenget ser super lekkert ut paa bilder, og fylket reklamerer med at det er varmere og bedre vaer her enn andre steder i landet.

Vi gleder oss spesielt til aa bo et par netter paa hotellet Driftwood, som er rundt fem timer aa kjøre fra London. Dette skal vaere et skikkelig sommersted med egen strand, restaurant med terrasse med sjøutsikt og typisk sommerhytte interiør. Hotellet er del av Mr & Mrs Smith kolleksjonen, som er et bra sted aa se etter tøffe steder aa bo paa landet i England, og medlemmer faar en gratis flaske vin til middagen en dag.

Devon
Da vi forlovet oss i fjor bodde vi paa et Peter De Savary hotell paa den karibiske øya Grenada. I lobbyen laa det noen brosjyrer fra et super stilig hotell, som saa ut som det var tatt ut fra en Lexingtonreklame. Jeg tenkte med en gang østkysten av USA, og ble veldig overrasket da jeg saa at vi satt og tittet paa en brosjyre for noe i vaart eget land. Brosjyren var nemlig fra Cary Arms i Devon, ett annent De Savary hotell.

Naar man leser om Cary Arms, ser det ut som dette hotellet konkurrer direkte med Driftwood i Cornwall. Begge er relativt smaa, boutique hoteller med strand og rom med sjøutsikt. Cary Arms er ikke del av hotellkolleksjonen Mr & Mrs Smith, men det har bare vaert aapent et par aar, og det ser ut som et sted som kunne passet inn i kolleksjonen deres.

For de datoene vi skulle reise, var det nøyaktig samme pris paa Driftwood og Cary Arms, og det er kortere aa kjøre til Devon. Vi ville spart en time kjøretid paa aa velge dette hotellet, som er naermere fire timer aa kjøre fra London. Det var bare at denne gangen hadde vi tid til aa kjøre den ekstra timen.

Isle of Wight
Hvis man kjører rundt en og en halv time sørover fra London til Southampton, kan man ta en times fergetur ut til øya Isle of Wight. Noen husker kanskje Isle of Wight best fra spraakreisebrosjyrene, men for engelskmenn er dette et typisk feriested som forbindes med seiling, klipper, strender og sjømat.

Vi vurderte ogsaa aa reise hit noen dager i sommer, men det fristet mer med Cornwall ettersom det er litt smaaknotete med fergetur. Hotellet vi vurderte paa Isle of Wight heter The Hambrough, og det fant jeg i en artikkel om strandhoteller i avisen Times. The Hambrough har syv rom, og prisene var lavere her enn de stedene vi vurderte i Devon og Cornwall.

Hampshire
For en mer luksuriøs sommerferie i England er Hampshire stedet aa dra. Ikke hvor som helst i Hampshire, men til Chewton Glen. Da vi var her i fjor tenkte jeg med en gang at vi gjerne kunne tatt en uke om sommeren der. Dette fancy hotellet, ogsaa del av Mr & Mrs Smith hotellkolleksjonen, er stadig kaaret til Englands beste countryside hotell - eller verdens beste - og det er ogsaa naerme vannet.

Grunnen til at det passer til en avslappende sommerferie er at det er ikke for avslappende. Det er masse aa gjøre her. Det er baade inne- og utebasseng, spa, croquetplen, ni-hullsgolfbane og sykler. I tillegg er det ansatte som deler ut vannflasker til golfspillere, frukt til de som ligger rundt bassenget og er generelt flinke til aa sette roseflasken i isbøtte ved siden av lunsjbordet. The catch? Chewton Glen oppholdet kommer ikke billig.

Wales
Jeg kan nesten ikke skrive om kyststeder uten aa nevne 'hytta' vaar i Wales. Yndlingshotellet vaart i England er Holm House, ogsaa i Mr & Mrs Smith hotellkolleksjonen, i stille Penarth utenfor Cardiff. Det er kort og gaa til sjøn fra Holm House, men selve lokalomraadet er ikke det som gjør stedet koselig.

For sightseeing bør man heller bruke Holm House som en base, og kjøre til Southerndown, hvor det er fint aa gaa tur og se klippene, til Cowbridge, hvor det er hyggelige butikker, eller videre utover til Tenby eller St Davids hvis man er villig til aa sitte lengre i bilen.

Alternativet er aa slappe av paa hotellet - bade i bassenget, teste ut mini-spaen eller bare nyte afternoon tea paa den store terrassen. Holm House er i underkant av tre timer fra London, og jeg har ogsaa tidligere vurdert aa kombinere et par dager her med et par dager i Devon eller Cornwall for det er ikke en saa helt dum kombinasjon rutemessig.

Les ogsaa om The Cotswolds hvis du er paa jakt etter flere hyggelige stoppesteder for bilferien. The Cotswolds ligger vest for London, og kan ogsaa kombineres med Devon eller Cornwall hvis man vil dele opp kjøringen og se mest mulig.

England: De beste tipsene for Royal Ascot turen

- Neste aar maa vi ha Range Rover. Det hadde passet mye bedre inn

Oekonomisjefen var bestemt. Vi hadde kommet hjem etter en dag paa Royal Ascot og etter en kjapp de-brief var vi enige om at det var noen ting vi maatte fikse til neste aar.

Etter gummistøvle-fiaskoen min har vi skjønt at det er en fordel aa prøve aa skli inn naar det gjelder britiske society events. Men naa ser vi paa dagens utflukt som en informasjonstur. Vi elsket det, og er naa fullt forberedt for neste aars begivenhet. For andre som ogsaa vil opplevel Royal Ascot, her er vaare beste tips:

Paa dagen
Porten aapner kl 10.30, og da vi kom ved tolv-tiden var det en del trafikk i veiene rundt, saa man maa vaere forberedt paa kø. Parkeringsplassene er paa gress, og mange hadde valgt SUV'n for dagen - stort sett Range Rovere, som økonomisjefen bemerket.

Det som ogsaa overrasket oss var at  folk slo opp telt paa parkeringsplassen. Det krydde av gazeboer med pentdekkede spisebord, champagneflasker paa kjøler'n og mennesker i fors-stemning.

Parkeringsplass nr 1 er naermest inngangen til Royal Enclosure, men vi overhørte noen andre besøkende si at parkeringsplass nr 7 ogsaa var praktisk i forhold til at man kunne staa paa tribunen og se om gazeboen sin ble tatt av vinden.

Denne gazebo-tradisjonen var helt ny for oss. Det slo oss absolutt ikke at det var meningen at man skulle  ta med piknik - og en sammenleggbar spisestue - og sitte rundt bilen aa spise og drikke med venner før man gikk inn. Jeg begynte nesten aa lure paa om disse gazebo-menneskene hadde betalt for dobbeltparkering, men det var nok bare aa brede seg ut. Det var saann det skulle gjøres.

Det var generelt ganske mye som var litt fremmed for oss. Det var første gang økonomisjefen hadde paa seg flosshatt, saa naar man skulle ta den av og paa var ogsaa kjekt aa laere. Men han var veldig stolt av aa ha skjønt hovedpoenget helt selv - den skulle av under nasjonalsangen.

Det var ogsaa første gang vi saa dronningen paa naert hold. Det var ikke saa lett aa se henne helt klart da hun sto paa balkongen og vinket under bryllupet til Prince William og Catherine, men paa Royal Ascot stod vi i paraderingen aa saa henne da de kongelige kom kjørende i vogner, og da hun senere delte ut pokalen til vinneren av dagens største race.

Det var allikevel ikke bare dronningen som gjorde dagen til en suksess. Vi vant faktisk paa tippingen vaar ogsaa, saa økonomisjefen var stor fornøyd.

Gevinsten dekket rundt 20% av lunsjen. Vi kom til Royal Enclosure restauranten Ascot Grill 14.30 - rett før lunsjen stengte kl 15.00 - og fikk bord med en gang. Matprisene var rimelig heftige i forhold til hva vi fikk servert, men prisene paa champagne by the glass var faktisk veldig hyggelige i forhold.

Det er en rekke barer og restauranter med baade ute og inne bord i Royal Enclosure omraadet, og de fleste er first come, first served. Man kunne ha forhaandsbestilt bord til første seating kl 11.30 i en av restaurantene, men for oss passet det bedre aa komme litt senere og heller spise en sen lunsj.

Det var ogsaa to tv-skjermer inne i Ascot Grill, og økonomisjefen løp ut og tippet paa noen hester mens vi satt der og spiste og saa ett av racene.

Ellers saa vi racene fra tribunen. Det er et stort staaplass tribuneomraadet som kun er for Royal Enclosure  badge holders. Vi savnet ikke sitteplasser for hvert race tar ikke akkurat mange minuttene. Etter racet løper man over til andre siden, og ser premieutdelingen i paraderingen og hestene for neste race.

Oekonomisjefen repeterte hele tiden at alt var "fantastisk bra".

Inngangsbillettene

Det avgrensede Royal Enclosure omraadet under Royal Ascot er for medlemmer og deres gjester. Vi fikk komme gjennom ambassaden, og billettene kostet 90 pund per person og parkering kostet 23 pund. Man kan kjøpe andre billetter direkte fra Royal Ascot, og det finnes billigere billetter til andre omraader. 

Antrekket

I Royal Enclosure omraadet kan gjester fra andre land ha paa seg nasjonaldrakt, og jeg prøvde aa foreslaa at økonomisjefen kunne ha bunad. 

Men han nektet, og var stor fornøyd med avgjørelsen sin. Vi saa ingen i nasjonaldrakt, og istedet fikk han for første gang gaa i sjakett og flosshatt.

I Royal Enclosure omraadet maa menn ha paa seg sort eller graa sjakett og flosshatt. Vi vurderte aa faa sjakett sydd hos Cad & the Dandy, men vi var litt sent ute i aar. Vi burde tenkt paa dette i mars eller april istedet for i mai. 

Alternativet var aa kjøpe det ferdig eller leie. Flosshatten i seg selv koster fra rundt 250 pund i dressbutikker, og gjerne enda litt mer i spesial hattebutikker. I aar valgte vi heller aa leie alt utstyret til økonomisjefen, og det kom paa 150 pund hos Moss Bros. 

Det er ogsaa veldig streng dress code for damer, og alle damer maa ha hatt eller en 'substantial fascinator'. En bekjent som gaar hvert aar fortalte meg at poenget er aa dekke kronen av hodet. 

I tillegg er det diverse ting klaerne skal dekke. Man kan ikke ha paa seg noe uten stropper eller med spaghetti-stropper. Stroppene maa vaere minst 2.5cm (en inch) brede. Man kan ikke ha miniskjørt, og hvis man velger buksedress, maa buksene vaere lange, og jakken og buksen maa vaere i samme farge og av samme materiale. 

Neste aar vil jeg gjerne ha et antrekk fra MaxMara - det virker som de har mange kjoler og jakker som er spot on naar det gjelder Royal Ascot. 

Oekonomisjefen ønsker seg sjakett til bursdagen sin, og hvis vi faar oss en SUV etter hvert ogsaa, saa stiller vi seriøst sterkt til neste sommer. 

England: Royal Ascot i gummistøvler

Jeg har laert noe helt utrolig viktig i dag. Hvis det blir annonsert at dress coden i Royal Enclosure omraadet paa Ascot har blitt forandret for dagen, ikke tro paa det. Poenget er ikke om det er sant eller ikke. Det er bare ikke vits aa dra paa gummistøvlene selv om det er lovlig.

Da vi parkerte paa gressplassen utenfor hesteveddeløpsbanen i dag bøttet det ned. Det var tjukk gjørme paa veien fra bilen til inngangen, og det var skikkelig kraftig bortover regn.

Paa lokalradioen BBC Radio Berkshire annonserte de at Royal Enclosure hadde maattet godta annent fottøy for dagen, inkludert gummistøvler, for at folk fortsatt skulle kunne gaa paa plenene og ha en hyggelig dag.

Oekonomisjefen var ikledd sjakett og floshatt og jeg hadde en buksedress, stor hatt og hoeye haeler. Vi var klare for aa se dronningen, vedde paa noen hester og ta et glass bobler.

Men som norsk føltes det helt naturlig aa ofre stilen for aa overleve en dag i stormen - kaste haelene i bagasjerommet og dra paa gummistøvlene istedet. Naiv som jeg var regnet jeg med at de fleste andre tenkte likt.

Det er bare det at det viser seg aa vaere en gigantisk kulturforskjell mellom nordmenn og engelskmenn. Engelskmenn strutser rundt i tynne sommerkjoler og designer sko, og tar gjerne ikke en gang paa en nylonstrømpebukse selv om det er høstvaer i juni.

For meg er Louboutin sko, for eksempel, noe som oppbevares i bokser nederst i skapet sammen med de rød skoposene og ekstra-haelene sine, og jeg er veldig forsiktig med naar de brukes.  Det er absolutt ikke sko jeg ville dratt paa meg i sølevaer for aa synke de tynne haelene ned i en myk gressplen. Men jeg er tydeligvis ikke paa nett med dagens Royal Ascot-besøkende. Jeg har faktisk aldri sett saa mange rød skosaaler samlet paa ett sted før. Selv ikke i en Louboutin-butikk, tror jeg.

Note to self: I England er det ikke om aa gjøre aa kle seg riktig for vaeret. Det er om aa gjøre aa kle seg riktig for anledning.

England: Finn den perfekte Ascot hatten

Jeg regner med at de er vant med aa høre mange dumme spørsmaal paa legekontor. Men jeg tror jeg muligens har stilt noen av de bedre. Mitt siste bidrag gjaldt utfylling av søknaden til Ascots Royal Enclosure, og steder for hatteshopping i London. Sykesøsteren er rett og slett en dame som ser ut til aa ha greie paa det meste, og jeg liker aa bruke tiden effektivt.

Det viste seg bare at det aa finne den rette hatten til Ascot ikke var like lett som det hørtes ut da jeg satt aa fikk tatt ut noen sting paa torsdag. Jeg ble anbefalt steder som Peter Jones og Selfridges, og selv tenkte jeg ogsaa at Harrods var et bra alternativ. Alle disse varehusene selger hatter, men det er faktisk ikke alltid like lett aa finne noe man liker - iallfall ikke hvis man ikke shopper hatt paa et Philip Treacy budsjett.

Jeg kom hjem fra dagens shoppingrunde uten hatt, og tenkte jeg heller kunne finne en paa nettet. Varehusene Debenhams, House of Fraser og John Lewis selger alle hatter paa nettet, og Harrods har ogsaa en del fine i online-butikken sin.

Men etter mer research fant jeg ut at det ogsaa var et par andre steder som ville vaert verdt aa sjekke:

Nigel Rayment
Denne butikken ved Marble Arch spesialiserer seg i festantrekk og hatter. De reklamerer naa med at de har over 1,000 hatter inne i butikken.

Dress 2 Impress
Et annent alternativ er aa leie hatt ved hesteveddeløpsbanen. Dress2Impress har en rekke hatter til utleie spesielt for Ascot, og man kan hente hatten sin fra kl 9.30 om morgenen like ved inngangen. De fleste hattene ser ut til aa koste mellom 30 og 75 pund aa leie for en dag, og de har flere designer hatter av blant annent den kjente London hattedesigneren Philip Treacy.

VV Rouleaux
Kreativesjeler kan heller prøve aa lage sin egen hatt. VV Rouleaux, som har butikker i Marylebone og ved Sloane Square, selger utstyr som kan brukes til hattelaging.

Siggi
En av de hattene jeg falt for paa Harrods var fra hattedesigneren Siggi, som ogsaa har en egen butikk i Fulham High Street. Det er mulig vi maa rekke en tur innom her.

My Hat
Et annent hattemerke som gaar igjen paa varehusene er My Hat. De selger ogsaa hatter paa nettet.

England: Landets beste hotell

- Det er ingen andre som har paa blazer her?
- Jo, de har da jakker paa seg de ogsaa. De har bare sommerblazere.

Oekonomisjefen foelte seg snytt. Han hadde dratt paa seg finstatsen foer middag, og foelte seg virkelig engelsk. Men allikevel skle han ikke helt inn ettersom ingen andre gjester stilte i moerk blazer i 30 grader og sol. Det er visst beige som er in naa.

Det var ikke bare i restauranten vi ikke var helt som alle andre paa Chewton Glen. Hotellsamlingen Mr & Mrs Smith skriver at dette britiske boutique hotellet er engelsk med stor E, og det er en veldig passende beskrivelse. De som sklir rett inn her er fine, engelskmenn med overklasse-dialekt, og gjerne damer kledd i blomstrete sommerkjoler og hatter. Det er ikke norske par, som loeper ut paa croquet plenen og skyter baller i alle kanter mens de venter paa at krabben skal settes paa bordet.

Men det er akkurat det som gjoer en tur til Chewton Glen til en virkelig ferie. Bare etter to dager foeler man at man har opplevd nok til aa ha vaert borte en uke. VG skriver at nordmenn flokker til Syden, men New Forest omraadet i England, hvor Chewton Glen ligger, boer vaere et minst like bra alternativ naa i sommervarmen (se VG for slottsferie alternativ i England).

Chewton Glen, kaaret til det beste hotellet i Storbritannia og det beste landstedet i hele verden, er alt det hoteller i Norge ikke er. De gjoer det lille ekstra for gjestene sine. Med en gang man setter fra seg bilen - eller helikopteret for enkelte av disse erke engelske gjestene - kommer en blid dame og haandhilser paa gjestene. Bagasjen blir tatt ut, fraktet paa rommet, og bilen blir parkert.

De gjennomfoerte og stilrene rommene er store - de minste nesten 40 kvadrat - og badene er paa stoerrelse med Las Vegas-bad. Hvis man ikke bare faar lyst til aa ligge i sitt gigantiske badekar og se paa TV med et glass bobler, er det ogsaa et hav av andre aktiviteter aa ta seg til. Saa mange at det kunne fristet aa bare blitt her en uke. Hva skal man med Syden naar man har Chewton?

Chewton Glen, som ogsaa er en destination spa, har landets stoerste hydrotherapy basseng med masse knapper for bobler og massasjefunksjoner. Det er ogsaa stort innendoersbasseng ved siden av, og et koselig utebasseng med gode solstoler. Naar solen skinner og gjestene befinner seg der, traver servitrisene rundt med gratis is til barna og frukt til de voksne.

Det er allikevel vanskelig aa bli liggende for lenge for det er altfor mye annent aa gjoere. Chewton Glen er omringet av gressplen. Det tar visst 39 timer i uken aa klippe denne plenen. Men plenen blir godt brukt. Det er en 9-hulls golfbane paa hotelltomten, og det er gratis for gjester aa spille der. Det er til og med gratis utlaan av koeller, baller og pegger, og resepsjonistene deler gjerne ut vannflasker for runden.

Hvis man ikke vil ta golfkoellene fatt, kan man heller holde seg til litt putting paa plenen eller slaa et slag croquet. Vi kjoerte en runde med speed croquet hvor det var om aaa gjoere aa bare slaa seg gjennom fortest mulig uten aa vente paa sin tur. En stor suksess. Saerlig interessant for de engelske te-drikkerne paa terrassen.

Paa en stor terrasse foran huset - og croquet plenen - er det nemlig servering hele dagen. Her kan man nyte enkle retter fra barmenyen naar man vil. Det er alt fra burger til krabbe, og husets 27 kokker ser ikke ut til aa ha noe problem med aa sjonglere fancy matlaging i restauranten med mer basic lunsjmat for norske livsnytere.

Alternativt kan man ta en matbit paa stranden. Hotellet pakker visstnok gjerne en piknikkurv for gjester som vil ta den 20 minutter lange turen gjennom skogen til stranden. Men ellers kan de ogsaa ringe aa bestille bord paa Pebble Beach - en annen fin restaurant i omraadet med terrasse med sjoeutsikt.

Det er mer enn nok turer aa legge ut paa i denne delen av England. New Forest omraadet- hvor det ofte er esel, hester og kuer i veiene - er regnet som et av de beste turomraadene i Storbritannia. Hotellet stiller med mountain bikes og Hunter gummistoeveler paa gratis utlaan til gjestene. Forslag til turer blir forklart i det daglige brevet som ligger paa sengen etter kveldens turndown service.

Det er ingen grunn til aa sjekke ut fra Chewton Glen. Den eneste grunnen maa vaere at det er ganske koselig aa faa en ferdig printet veibeskrivelse med kart, en pose med pent innpakkede kaker og vannflasker for bilturen hjem.

- Oekonomisjefen, naar kan vi dra tilbake?
- Hvis vi hadde vunnet ti millioner pund i Lotto, hadde det vaert digg aa dra hit hver helg.

England: Den beste utflukten fra London

Det var veldig bra jeg så en kjendis forrige uke. Da har jeg hatt noe å leve på de siste syv dagene jeg har vært inne og vært syk.

Selv en Z-kjendis kan nemlig hjelpe å holde humøret oppe når pipelyden på febermåleren går fra ett langt pip til tre korte, sinte pip.

Det var Daylesford Organic i Gloucestershire som reddet uken. Dette er ikke bare favorittstedet mitt i England, men også et sted hvor man kan regne med at det er muligheter for å spotte noen utrolig fasinerende britiske TV personligheter.

Daylesford Organic kalles The Harrods of the Cotswolds, og det er et typisk sted folk fra London stikker i helgene. Mange tror man kan overnatte der, og ringer for aa bestille rom. Men de eneste rommene man kan reservere er massasjerommene med utsikt over grønne jorder i gårdens spa, som er regnet som en av de beste i England.

Etter en avslappende massasje er det tid for lunsj. Daylesford faar mye ros for rimelig og bra oekologisk mat. Mye av denne maten er ogsaa til salgs i stedets egen uber-freshe landhandel med eget osterom, vinseksjon og hagebutikk.

Oekonomisjefens nye cabriolet viste seg aa vaere heller upraktisk for mine shoppingambisjoner.

En annerledes sommerferie

Det er en tid paa aaret mange nordmenn leser Se & Hoer fra perm til perm, blir ferdig med boken som har ligget paa nattbordet en maaned og faar med seg mer enn overskriften av avisartiklene. Det er paaske. 

Dagbladet hadde denne paasken flesket til med en stor reiseartikkel "50 tips for droemmeferien" hvor reisejournalister anbefalte reisemaal for ulike turister: Familieturisten,  Romatikeren, Storbygjesten, Oppdageren, Solbaderen og Bilturisten. 

Til tross for at journalistene hadde en del gode forslag, var det fortsatt litt charter-feber stil over et par av turene, saa her kommer noen flere tips til de som har begynt aa planlegge sommerferien:

Familieturisten:

Cruise i Karibien (best paa for-sommeren)

Fly til Miami og velg en av de nyeste skipene til Royal Caribbean Cruise Lines (se bildet). Oest Karibien blir ofte sett paa som de oeyene med flottest strender, saa se etter ruter som gaar innom US Virgin Islands og St Maarten for hvite strender og soete byer. Puerto Rico er best for Polo entusiaster ettersom noen av klaerne lages her og fabrikkutsalget ligger midt i gamlebyen. Paa baaten er det fullt barneprogram for ulike aldere og muligheter for aa samle 'leke-penger' paa barne og sportsaktiviteter, som gjoer det hele ekstra motiverende. Mat og noe drikke er inkludert, saa det er lett aa budsjettere for reisen.

Romantikeren:

Capri

Fly til Napoli og ta fergen ut til en av middelhavets mest sjarmerende oeyer. Med bratte klipper og luksus butikker er dette kanskje ikke stedet for familier, men en perle for romantiske ferier med tette Kodak moments. Capri by er best for liv og utebord paa hyggelig plasser og i trange gater, mens Anacapri er noe mindre, men byr paa de beste utsiktene - saerlig fra Axel Munthe's kjente hage - og eksklusive hoteller som Capri Palace. 

Storbygjesten:

Hong Kong

Med mye konkurranse paa London-Hong Kong ruten er det gode muligheter for aa faa knall-priser paa denne 13 timers flyturen til oestens svar paa New York. Opplev alt fra colonial-style afternoon tea paa Peninsula til tettpakket nattmarked i Temple Street. Bo paa trendy boutique hoteller som LKF hotell - midt i bakkene i expat/bar distriktet Lan Kwai Fong - eller store, landmark hoteller som Mandarin Oriental. Det er ogsaa verdt aa faa med seg standard attraksjoner som solnedgang-titting fra The Peak og Harbour Cruise for aa se lysshowet, men ikke glem aa ta turen innom pandaene (se bildet) i Ocean Park like utenfor byen. 

Oppdageren:

St John

Den minste av de tre oeyene som regnes som US Virgin Islands - St John - er praktisk talt bare en stor nasjonal park og en miniatyrisk by som boer utforskes. Med traer og planter i sterke groennfarger som gaar helt ned til de smale hvite strendene er dette stedet aa dra for de som vil reise til vel-bevarte oeyer. Selv om kjente Trunk Bay, som er regnet som en av verdens vakreste strender, er full av cruise-gjester fra nabooeya i cruise sesongen, er det fortsatt spennende med strandens 'underwater snorkeling trail' hvor man svoemmer til ulike boyer og kan lese om livet under vann. 

Solbaderen:

Bermuda

Denne nydelige oeya med vennlige mennesker og pastell-fargede hus ligger utenfor North Carolina og er under 7 timer fra London. Bermuda er et straalende feriemaal hele aaret, men de lokale bader gjerne ikke foer 1. mai, saa det anbefales aa reise fra mai og utover. Med rosa strender og turkis-farget vann, ser hver vik rimelig eksotisk ut, men Elbow Beach og Horseshoe Bay er noen av favorittene. Etter en snorkel-tur eller runde golf paa Belmont Hills, er det Front Street i Hamilton som gjelder - en oel og en burger paa terassen til Flanagan's er akkurat det man trenger.

Bilturisten:

England

Med en svak pundkurs er England det perfekte stedet aa dra for nordmenn, saa istedet for aa bli vaerende i Norge, er det bare aa kjoere ned til Kristiansand og ta fergen over til Harwich eller fly over dammen og leie en toeff veteranbil fra The Open Road. Kjoer innom gastro-tettstedet Bray - book naa for sommerlunsj og kjendis-spotting paa tre-stjerners Michelin restaurantene The Waterside Inn eller Fat Duck. Overnatt et sted langs Thamsen, som The Miller of Mansfield (se bildet), og reis videre neste dag til The Cotswolds for Kate Moss-stil puber, 'thatched cottages' og flott natur. Veteranbilen kommer til aa passe bra inn paa parkeringsplassen til Farmshop, Daylesford.

England: Kultur-Sync

Det er ikke lett aa skli inn. Saerlig ikke naar man skal i bryllup i England og ikke har skjoent at man ikke skal ha med en innpakket gave. Jeg var i bryllup i East Sussex i gaar, et par timer med bil soer for London, og kom vel-utstyrt med den tradisjonelle soelvpakkete gaven og matcende kort. Det eneste problemet var at det var ikke noe gavebord og bare litt halv-rare blikk naar jeg kom drassende paa en pakke. "Have you at least labeled it?" fikk jeg spoersmaal om. Labeled? Hva slags avansert pakkesystem var dette? Det var saa avansert at alle andre kom med en konvolutt som ble lagt i en pakke-postkasse. Ingen ordentlige gaver. 

Neste tabbe var kontanter. Jeg satte meg ved middagsbordet i god tro om at jeg ikke trengte mynter de neste tre timene. Ogsaa der tok jeg feil. Det er visst nok vanlig aa kjoere igang veddemaal under en engelsk bryllupsmiddag og alle putter mynter i en kopp og legger inn ett 'bet'. Denne gangen var det lengden paa 'the Best Man speech' og gjennomsnittet er visstnok 8.30 minutter, i foelge de som var skikkelig bryllups-ryttere. Det er rett og slett ikke lett aa vaere in sync med kulturen. 

Men der jeg var in sync var med forventningene for hotellet - Buxted Park Hotel. Dette var et skikkelig 'grand' hotell med fresht interioer i brun-nyanser som passet godt inn midt mellom de store saue-jordene og andedammene. Buxted Park Hotel er en del av en hotell-serie som heter Hand Picked Hotels og nettsiden er absolutt verdt aa utforske for de som er paa jakt etter et romantic getaway i Storbritannia. 

Det samme kan dessverre ikke sies om hotellet jeg maatte overnatte paa ettersom Buxted var fullbooket. Mer 80s enn rysje gardiner paa sengegavlen blir det vel ikke og aa betale for rom med inkludert frokost for saa aa komme til et tomt, ribbet fat en halv time foer frokosten stenger, er ikke det jeg ville kalt akseptabel service. Vi endte heller opp med en syl-tynn ristet broedskive med jordbaersyltetoey. The Chequers at Maresfield kommer ikke til aa se noe mer til meg iallfall.