fredag 29. juli 2011

San Francisco: Tips for nybegynnere

Lombard St er en viktig turistmagnet
Det er ikke bare i Danmark det er deilig aa vaere norsk. Det er tydeligvis ogsaa deilig i San Francisco.

Da vi fløy fra London til San Francisco talte vi 12 nordmenn paa de første 20 radene av flyet. I passkontrollen paa andre siden var det nordmenn i fire av syv luker samtidig.

Det virker som San Francisco maa venne seg til sekketurismen fra nord.

For alle som vil hive seg paa bølgen, her er en liste over noen av de tingene det kan vaere verdt aa krysse av listen første gang man besøker byen:

Lombard Street
Cable Car er et must for mange 
Bakken med krappe svinger og blomster er kanskje ett av de mest fotograferte stedene i San Francisco. Lombard Street er en veldig lang vei, og de svingene alle turistene flokker til ligger mellom Hyde og Leavenworth.  Noen velger aa kjøre ned med bil, men vi tok turen ned til fots. Det tar ikke lang tid aa se svingene, og vi fikk tak i en taxi paa bunnen av bakken.

Cable Car
Paa vaar første ettermiddag i San Francisco prøvde vi aa jobbe oss gjennom listen med 'typisk San Fran aktiviteter'. Da vi kom til cable car stoppet fikk vi beskjed om at det var 45 minutter lang kø, og det saa lite fristende ut aa stille seg der. Heldigvis skjønte vi poenget dagen etter da hotellconciergen forklarte at de ikke fylles opp i endestoppet, saa de slipper paa folk paa de neste stoppene. Vi gikk ut i Powell Street ved Post, og der kom vi med den første som kom.

Alamo Square er kjent fra TV-serien Under Samme Tak
Alamo Square
En av de tingene jeg hadde lyst til aa se i San Francsico var husene fraa aapningsscenen i TV-serien Under Samme Tak. Serien begynner kanskje aa dra paa aarene, men det var fortsatt veldig hyggelig aa se husene live. Det eneste dumme er at de ligger litt utenfor andre interessante steder, i Alamo Square, men vi kjørte forbi i drosje og tok bilder ut av vinduet. Alamo Square er like ved restauranten nopa, som er veldig trendy og populaer - perfekt for en lørdagslunsj med burger og drinker.

Pacific Heights
Et av de mest eksklusive omraadene i San Francisco er Pacific Heights, og det er oppi her huset fra filmen Mrs Doubtfire ligger. Det var allikevel ikke dette huset, paa hjørnet av Steiner og Broadway, som var høydepunktet for oss. Noe av det vi synes var morsomst aa se i byen var de fantastiske boligene i Broadway mellom Divisadero og Lyon. I denne delen av Broadway har jeg lest at Getty Familien, Levis jeans arvingen og grunnleggeren av Oracle har hus. En tur innom dette omraadet kan lett kombineres med butikktitting i Filmore Street, og kanskje en weekendlunsj paa restauranten SPQR.


Alcatraz Island
Vi valgte aa ikke dra til fangeøya Alcatraz Island naa, men hvis man skal er man nødt til aa forhaandsbestille. Det er ikke bare aa møte opp paa brygga naar man vil dra. Vi fikk anbefalt kveldsturen, men avgangstidene gjør at jeg synes det ble vanskelig aa kombinere med middager. Paa dagtid maa man beregne en halv dag for denne aktiviteten. 

mandag 18. juli 2011

Los Angeles: Se de beste kjendishusene

Det aa vaere reisesjef er ikke alltid like lett. Saerlig ikke naar økonomisjefen nekter aa delta paa aktivitetene som blir foreslaatt.

Sighseeingtur i Beverly Hills rundt mellom kjendishusene var ikke aktuelt for ham. Det var visst altfor pinlig. Der gikk grensen.

Men privat sightseeing er noe helt annent. Det er faktisk helt akseptert aa sitte i en sort SUV med sotete vinduer, utstyrt med en iPad med bildevisning, snacks og drikke i baksetet og en egen skuespillerguide som sjaafør. Da er man helt innafor.

David fra Glitterati Tours kom og hentet oss kl 10.00 om morgenen. Vi kunne velge aa se akkurat det vi ville i Los Angeles i de to neste timene. Etter en to sekunders briefing om at vi ville se hus, hus og hus, bar det av gaarde opp i Hollywood Hills til the Birds, og senere til Beverly Hills omraadet. Vi saa husene til Ashton Kutcher, Halle Berry, The Osbournes, The Beckhams, Tom og Katie Cruise, Jennifer Aniston, Rod Stewart, Courtney Cox og en haug av andre kjendiser.

For $139 dollar i timen uten tips kunne vi gumle rød godterier mens vi rullet ned vinduet og klipset den ene mer imponerende eiendommen etter den andre. Det eneste dumme var at vi saa saa mange hus at vi ikke husker hvem som eide alle. Neste gang skal jeg sitte klar med penn og papir og numerere bildene.

Noen steder møtte vi ogsaa paa celebrity homes sighsteeingbussene, men det virket som vi saa utrolig mye mer med David. Vi kom inn i masse smaaveier og kunne stille en haug av dumme spørsmaal - alt uten aa bli pinlig berørt.

Da David ogsaa trakk opp iPad'n sin og viste interiørbilder og flyfoto som de hadde samlet fra husene vi saa, fikk vi nok en gang bekreftet at dette var en grusomt sivilisert maate aa se kjendishus paa.

søndag 17. juli 2011

England: De beste tipsene for Cornwall-ferien


- Du maa spise scones

Det var det første tipset jeg fikk hver gang jeg nevnte til noen at vi skulle til Cornwall i sommer. Strender, restauranter og gallerier var tydeligvis ikke saa viktig. Det var matvalget som var i fokus.

Problemet var bare at det aa bestille scones med clotted cream greide jeg fint aa gjøre nesten med en gang vi ankom. Hva mer skjer her?

Strender
Vi er mer enn bra nok fornøyd med hotellstranden, og Cornwall har en haug av lekre viker. Det er helt andre farger her enn andre steder i England. Turkist, klart vann gjør at strendene nesten faar et karibisk preg. Hvis vi skulle kjørt til noen andre strender i dag, ville vi dratt til Kynance Cove eller Porthcurno - to av de mest fotograferte. Surfestrendene er paa nordsiden, og Watergate Bay er visstnok veldig populaer.

Restauranter
I Watergate Bay ligger ogsaa en av omraadets mest kjente restauranter - Jamie Oliver's Fifteen Cornwall. Jeg har fullt med paa avbestillinger de siste dagene, men det var ikke noe ledig som passet for oss. De tar reservasjoner opptil ett aar i forveien for lunsj og middag. Alternativet er aa ta frokost her ettersom de bare tar reservasjoner for frokost en uke i forveien, og man kan ogsaa prøve aa bare møte opp til frokost. Det passet allikevel ikke for oss ettersom frokost var inkludert paa hotellet, og det fristet ikke saa mye aa kjøre 45 minutter fra hotellet saa tidlig paa morgenen.

I omraadet vi er naa, paa sørsiden av Cornwall like ved St Maews, virker det som det er to restauranter folk bestiller bord paa. Den ene er hotellrestauranten her paa Driftwood, som kun er aapen til middag, og den andre er hotellrestauranten paa Hotel Tresanton, et annent Mr & Mrs Smith hotell i St Maews. Tresanton serverer lunsj, men for en weekendlunsj ble vi sterkt anbefalt aa forhaandsbestille bord. Begge restaurantene har sjøutsikt og hyggelige uteomraader rundt.

Men den mest kjente kokken fra Cornwall finner man ikke i denne delen av fylket. Rick Stein, spesielt kjent for sjømat, holder hovedsaklig til i Padstow paa nordkysten, naermere Jamie Oliver sin restaurant. Stein har fire ulike restauranter i Padstow, men han har naa ogsaa aapnet et fish and chips sted i Falmouth paa kanalsiden av Cornwall.

Gallerier
Da jeg begynte aa lese om de lokale kunstgalleriene i gaar ettermiddag skjønte jeg at vi hadde kommet paa helt feil dag. Mens gallerier i Oslo gjerne er aapne paa søndager, er mange gallerier i Cornwall stengt baade søndager og mandager. Jeg hadde lest at Veryan var et spesielt koselig sted, saa vi suste av gaarde dit nesten med en gang vi hadde kommet frem til Cornwall. Det lille galleriet i Veryan er et typisk sommergalleri, og hvis vi hadde planlagt aa innrede en sommerhytte, kunne vi absolutt funnet hyggelige, maritime malerier og illustrasjoner i Veryan. Det lille tettstedet var ogsaa søtt - spesielt de unike, hvite, runde husene med straatak.

Vi greide ogsaa aa faa presset inn litt kultur i dag til tross for søndagsutfordringen. Kunstgalleriet Tate, kjent for sine to store kunstmuseum i London, har et tredje museum i St Ives, som ligger nesten paa tuppen av Cornwall. St Ives har vaert et populaert sted aa bo for kunstnere opp gjennom aarene, og det er lett aa skjoenne naar man ser naturen rundt. Surfestranden i St Ives minnet meg nesten litt om Manly Beach i Sydney, og sentrum i St Ives gjør tettstedet til det koseligste kyststedet jeg har sett i England. Det  krydde av folk i de smale brostensgatene, og det var flere butikker vi gjerne skulle tittet inn i.

Men vi holdt oss til kunst i dag. Fra Tate St Ives har man utsikt over stranden. Museet er mye mindre en Tate Britain og Tate Modern i London, men det er allikevel utrolig aa komme saa langt fra storbyen og kunne gaa paa Tate. Det var fullt av mennesker som hadde tatt veien hit i dag, og sommerens samtidskunstutstilling var saa pass interaktiv at det saa ut som det var like gøy for baade barn og voksne.

Jeg fikk ogsaa kjøpt et postkort i den hyggelig museumsbutikken. Kunstutstillingsbillett - 6.75 pund per person. Scones med clotted cream og syltetøy paa Driftwood - 6 pund. Strandtur i England med mannen min - priceless. Dette var noe aa skrive hjem om.

lørdag 16. juli 2011

England: Sommerferie i Cornwall

- Dette er jo akkurat som i Karibien

Det er første gang jeg har hoert økonomisjefen bruke den setningen i England.

Vi sto paa hotellstranden vaar i Cornwall og var fascinert over fargen paa vannet. Vannet var helt klart og fargene var nydelige naar solen tittet frem mellom skyene. Det turkise minnet absolutt om Karibien.

I dag har vi sjekket inn paa Driftwood Hotel. Vi er nesten helt paa tuppen av sørvest England, et omraade som er populaert aa feriere i blant briter.

Dette er et typisk britisk badeferiereisemaal (selv om det virker ganske kaldt i vannet). Surferne holder seg paa Atlanterhav-siden i nord, og familieturister velger like gjerne kanalsiden hvor det er mye grønt nesten helt ned i vannkanten.

Vi valgte Driftwood Hotel paa kanalsiden fordi vi hadde lest mye bra om stedet. Det er del av Mr and Mrs Smith hotellkolleksjonen, det er nevnt i boken England Chic, og det var paa en liste over Storbritannias 10 beste strandhoteller i avisen The Times. Hotellet har sin egen strand, og jeg tror det er første gang vi har sjekket inn paa et hotell i England og blitt tilbudt strandhaandklaer.

Interiøret er veldig maritimt, og det virker som vi er paa en pent innredet skandinavisk sommerhytte med mange rekveddetaljer.

Naa sitter vi i en havblaa sofa og ser utover horisonten. Det er en stor gressplen foran hotellet, som ligger paa en klippe, og noen av gjestene har slaatt seg ned i Adirondack stoler og nyter en ettermiddagsdrink.

Det er en aapning i hekken med et treskilt: "To the Beach". Det tar et par minutter aa gaa ned den bratte stien til vannet, og derfra kan man ogsaa følge kyststien videre til hotellets naermeste tettsted Portscatho, som er 30 minutter unna.

Det er visst mulig aa gaa til Portscatho aa spise lunsj paa en pub, for eksempel, men vi synes snacks menyen paa Driftwood var perfekt - ceasar salt med kylling foerst, og senere scones og te.

Driftwood har 15 rom, og det virker som de har mye trykk om sommeren. Denne helgen var de full-booket iallfall, og vi ble anbefalt aa forhaandsbestille bord i hotellrestauranten.

Det virker allikevel veldig fredelig her, og vi føler allerede at det var vel verdt aa kjøre i fire og en halv time fra London for aa oppleve Cornwall.

Det er kanskje ikke saa lett aa reise rundt her naar man er her nede for selv St Ives, hvor det kjente Tate galleriet ligger, er over en time aa kjoere herfra. Men da vi kom frem hadde vi ikke lyst til aa dra noe annent sted.

Det er mer enn bra nok aa bare vaere her naar det er saa lekre farger og natur.

søndag 10. juli 2011

Napa Valley: Finn drømmehotellet for vinsmakingsferien

"Vi er paa hotellet i Napa - kunne blitt her en uke! Fantastisk sted! Fikk Tory Burch støvler paa 70% i hotellbutikken."

Det var meldingen jeg sendte hjem etter vi ankom The Carneros Inn i Napa-omraadet i California i paasken.

Vi valgte aa bo paa The Carneros Inn etter jeg fant hotellet paa listen over de 10 beste Tablet  hotellene i verden kaaret av Tablets egne ansatte. De ansatte der viste seg aa ha bra smak.

Dette stedet minnet oss litt om Englands Daylesford Organic - bare her med en flott hotelldel.

The Carneros Inn er utrolig stilig, men ogsaa sjarmerende. Det er friske farger, masse blomster, og man faar følelsen av at man sjekker inn i Portveien 2.


Hvert rom er som et lite hus med egen bakhage med varmeovner og planter. De smaa hyttene, alle med rosa, gul, blaa eller grønnmalt dør, har utedusj, store bad og moderne interiør.

Det aller beste er allikevel felles fasilitetene. Det store omraadet til Carneros Inn har baade barnebasseng og voksenbasseng. Voksenbassenget ligger utrolig lekkert til med utsikt over grønne sletter. Det er ogsaa ved dette bassenget man finner den ene hotellrestauranten og baren med uteservering, hotellspaen og den seriøst tøffe, lille hotellbutikken.

The Carneros Inn imponerte paa alle maater. Hotellgymmen er en av de faa jeg har sett med pilatesapperater, og hotellconciergen skaffet oss bord paa The French Laundry (vi kontaktet dem flere maaneder før ankomst).

Vi fikk ogsaa hjelp av conciergen til aa legge opp en rute gjennom Napa Valley. De booket oss inn paa privat vinsmaking paa Beringer, og vi ble utstyrt med hotellets eget kart over dalen, som gjorde det lett aa finne frem til attraksjonene.

Det søte postkontoret paa omraadet gjorde det umulig aa ikke skrive hjem om dette stedet. Det er ikke ofte man faar sende kort med poststempel med samme navn som et hotell.

Hvis vi hadde bodd i San Franscisco, ville det absolutt fristet med hyppige helgeturer til The Carneros Inn.

lørdag 9. juli 2011

England: Bilferie i Wales

Bagasjerommet er fyllt opp med rammer og fotografier. I forsetet ligger det en pose med danske klaer. Kameraet er fullt av bilder av walisiske menn med hjelm og olabiler.

Det hele et resultat av en deilig helg paa 'hytta'.

Vi er tilbake paa boutique hotellet Holm House i rolige Penarth i Wales. Dette er favoritthotellet vaart, og vi reiser hit naa og da for aa slappe av med god mat og landliv.

Det tar bare rundt tre timer i bil fra sentrale London, selv med trafikk ut av byen, og det er en genial helgedestinasjon.

Paa lørdagen pleier vi aa ta turen til Cowbridge, et koselig tettsted en halv time unna.

Vi tar av taket paa bilen, setter inn GPS'n paa korteste rute forbi St Mary's Church, og mens økonomisjefen oier seg over at "det burde vaert enveis kjøring" mens han rygger 100 meter gjennom jordene for aa slippe frem en annen bil, sitter jeg i passasjersetet og trekker inn frisk luft.

Vi har to faste stopp i byen - dameklesbutikken L'Armoire og interiørbutikken No 81 Interiors. Naa er det ikke lenger bare Susan som driver Holm House som kjenner oss igjen i Wales, men ogsaa Melissa fra L'Armoire og Andrew fra No 81 Interiors.

Etter dagens countryside shoppingrunde, suste vi tilbake til Holm House for smaaretter og øl paa terrassen i solsteken. Det var fullt av mennesker paa andre siden av hagen, saa istedet for aa hoppe i hotellbassenget ble vi lurt rundt hekken hvor vi fant Penarth Festival og det lokale olabilracet.

Naa er det bare aa glede seg til nok en fem-retters. Oekonomisjefen sier han nesten ikke kan vente.

Maten i restauranten paa Holm House har alltid vaert en viktig grunn for at vi fortsetter aa dra tilbake hit, og i gaar fant vi ut at det kom en ny kokk hit i april, som tidligere har jobbet paa Peninsula i Beverly Hills.

Jeg likte gaarsdagens dessert saa godt at jeg har spist en ny porsjon til mellommaaltid naa - og det til tross for at jeg egentlig ikke er noe dessertmenneske.

søndag 3. juli 2011

London: De beste kjolebutikkene




Det er mange som synes fotsiekjoler, som er mer vanlig i bryllup i Skandinavia enn her, er tøft å finne i England. Det er mer enn nok av designerkjoler, men faktisk litt vanskelig med prisklassen under. 

Her er mine beste tips for kjoleshopping i London:

Av high street butikker, prøv BCBG Maxazria og Hoss Intropia. Begge har filialer I handlegaten Kings Road. I tillegg har engelske Coast, som også finnes i Norge nå, mye pentøy, og skobutikkjeden LK Bennett har noen klassiske pyntevesker.

Favorittkjolemerkene mine er allikevel Issa og Temperley, begge merker som selges på varehuset Harrods og i mindre butikker som Mimi i Kings Road, og i dag fant jeg flere paa salg hos Mimi. Temperley har også en liten fabrikkutsalgsfilial i Bicester Village, et factory outlet utenfor London. 

Da vi giftet oss i fjor kjøpte moren min kjole på Matches i Ledbury Road i Notting Hill. Selv har jeg kjøpt en kjole fra Diane von Furstenberg, også i Ledbury Road, for årets sommerbryllup. 

Ellers har brudekjolebutikken Pronovias i New Bond Street en egen kolleksjon med penkjoler, og her kan det også være bra salg. En venninne kjøpte nylig en kjole her, og neste gang jeg skal ha fotsikjole, kommer denne butikken ogsaa til aa vaere mitt første stopp. Man trenger ikke bestille time for aa bare prøve penkjoler. 

For brukt, sjekk Pandora i Cheval Place, like ved Harrods. En annen venninne hadde kjole herfra da vi giftet oss.

Det loenner seg uansett aa komme forberedt. Let etter kjoler i nettbutikken Net-a-Porter før reisen for aa sjekke hvilke merker som kunne vært aktuelle. Matches har også nettbutikk, og hvis man finner noe man liker, kan man eventuelt prøve å ringe og få  varen sendt til den butikken som er lettest å komme til.

London: Kule restauranter med uteservering

The Cafe at Bluebird
Familiehunden har aldri vært så interessert i tennisballer, og i dag har jeg skjønt hvorfor. Hun har rett og slett hatt helt feil ball.

Vi trodde den klassiske, gule tennisballen var tingen, men hundens favorittleke er en pusete, turkis, 'Sniffany & Company' boks med en stor leke diamantring inni. Hunden har tydeligvis stil.

Hun kommer til å bli mye mer fornøyd med tennisballen jeg har skaffet i dag. En oransj Veuve Cliquot limited edition ball.

Ballgaven var bare en av de mange fordelene ved å ha den riktige bordbestillingen i dag. Restauranten Bluebird i Kings Road var nemlig stedet aa vaere.

Wimbledon herrefinalen er en stor begivenhet hvert år, og det gjelder å se mathcen fra riktig sted. For å få billetter til mesterskapet må man søke før jul året før, eller vaere heldig å bli invitert med noen, eller stille opp i kø grytidlig om morgenen.

Men et genialt alternativ til tribunen er Bluebird. Bluebird har et relativt stort inngjerdet uteområde langs handlegaten Kings Road, og hvert år viser de direktesendinger på storskjerm her under Wimbledon tennisturneringen. Stedet dekoreres med kunstgress og gigantiske tennisballer, og livsnytere køer opp for å kapre ett av first-come-first-served bordene.

I dag var det allikevel en twist. Bluebird tok plutselig bordbestilling for finalen. Vi var en vennegjeng som hadde noen av disse populære plassene.

En mugge Pimms, rosevin paa kjøler'n, en tre-retters lunsjmeny med sjømat, biff og jordbær, sol, storskjerm med live sending, mye klapping - og en oransj Veuve Clicquot tennisball.

Søndager blir ikke noe særlig bedre enn dette.

Her er en liste over de beste utebordene ved handlegaten Kings Road i Chelsea:

The Phene
Gastropuben The Phene i Phene Street i Chelsea har en veldig tøff hage, som er typisk stappfull på kveldene på varme sommerdager. Det er også populært å spise frokost og lunsj her, og det er mulig å forhåndsbestille bord.

The Cafe at Bluebird
Om sommeren er det ofte lang kø ved lunsjtider utenfor den kule restauranten Bluebird i Kings Road. Det er til vanlig ikke mulig å forhåndsbestille bord ute her, men dette er ett av få steder med relativt stor uteplass. Bluebird setter opp storskjerm under store sportsbegivenheter som Wimbledon og fotball VM.

The Marketplace Restaurant at the Chelsea Farmer's Market
Ved Sydney Street i Kings Road ligger Chelsea Farmer's Market og The Marketplace Restaurant, en uformell uterestaurant med mye folk når solen skinner. Her har vi aldri reservert bord, men det ser ut som det er mulig at det går an. Jeg vil allikevel anbefale å bare komme før kl 13.00, eller være forberedt på å vente. De serverer alt fra salater til hamburgere, og stedet passer bra for store vennegjenger ettersom det er mange lange trebord med benker.

Alle disse tre stedene er rundt 10 minutter i gangavstand fra Sloane Square, og for restauranter med uteservering nærmere Sloane Square bør man heller prøve Duke of York Square. På Duke of York Square er det flere steder å velge mellom, men jeg synes de er mer turisitifiserte, og vi pleier ikke aa sette oss der selv.

fredag 1. juli 2011

England: Bilferie ved kysten

Southerndown, Wales
I det siste har jeg lest mye om disse millionene med nordmenn som har fulgt med paa TV-programmet om Hurtigruta minutt-for-minutt. Det er rart hvor interessant ens eget land egentlig er, men allikevel ender man ofte opp med aa feriere utenfor grensen.

Det har vi tenkt aa forandre i aar. Naa naar vi bor i England, har vi prioritert aa se mer av øya vaar. Det vil si vi har prioritert det i helgene. I sommer skal vi for første gang investere noen ekstra feriedager i England-opplevelsen, og da er det kyststeder vi har jaktet etter.

Naar vi først skal ta flere dager, bestemte vi oss for aa kjøre lengst mulig sørover - til Cornwall. Men her er en full liste over de kyststedene vi vurderte:

Cornwall
Sør-øst tuppen av øya, Cornwall, er Englands svar paa syden. Det er her de lokale liker aa dra om sommeren naar de skal paa solferier, spise god mat og se fin natur. De grønne klippene, sandstrendene, koselige smaabyene og granitterrenget ser super lekkert ut paa bilder, og fylket reklamerer med at det er varmere og bedre vaer her enn andre steder i landet.

Vi gleder oss spesielt til aa bo et par netter paa hotellet Driftwood, som er rundt fem timer aa kjøre fra London. Dette skal vaere et skikkelig sommersted med egen strand, restaurant med terrasse med sjøutsikt og typisk sommerhytte interiør. Hotellet er del av Mr & Mrs Smith kolleksjonen, som er et bra sted aa se etter tøffe steder aa bo paa landet i England, og medlemmer faar en gratis flaske vin til middagen en dag.

Devon
Da vi forlovet oss i fjor bodde vi paa et Peter De Savary hotell paa den karibiske øya Grenada. I lobbyen laa det noen brosjyrer fra et super stilig hotell, som saa ut som det var tatt ut fra en Lexingtonreklame. Jeg tenkte med en gang østkysten av USA, og ble veldig overrasket da jeg saa at vi satt og tittet paa en brosjyre for noe i vaart eget land. Brosjyren var nemlig fra Cary Arms i Devon, ett annent De Savary hotell.

Naar man leser om Cary Arms, ser det ut som dette hotellet konkurrer direkte med Driftwood i Cornwall. Begge er relativt smaa, boutique hoteller med strand og rom med sjøutsikt. Cary Arms er ikke del av hotellkolleksjonen Mr & Mrs Smith, men det har bare vaert aapent et par aar, og det ser ut som et sted som kunne passet inn i kolleksjonen deres.

For de datoene vi skulle reise, var det nøyaktig samme pris paa Driftwood og Cary Arms, og det er kortere aa kjøre til Devon. Vi ville spart en time kjøretid paa aa velge dette hotellet, som er naermere fire timer aa kjøre fra London. Det var bare at denne gangen hadde vi tid til aa kjøre den ekstra timen.

Isle of Wight
Hvis man kjører rundt en og en halv time sørover fra London til Southampton, kan man ta en times fergetur ut til øya Isle of Wight. Noen husker kanskje Isle of Wight best fra spraakreisebrosjyrene, men for engelskmenn er dette et typisk feriested som forbindes med seiling, klipper, strender og sjømat.

Vi vurderte ogsaa aa reise hit noen dager i sommer, men det fristet mer med Cornwall ettersom det er litt smaaknotete med fergetur. Hotellet vi vurderte paa Isle of Wight heter The Hambrough, og det fant jeg i en artikkel om strandhoteller i avisen Times. The Hambrough har syv rom, og prisene var lavere her enn de stedene vi vurderte i Devon og Cornwall.

Hampshire
For en mer luksuriøs sommerferie i England er Hampshire stedet aa dra. Ikke hvor som helst i Hampshire, men til Chewton Glen. Da vi var her i fjor tenkte jeg med en gang at vi gjerne kunne tatt en uke om sommeren der. Dette fancy hotellet, ogsaa del av Mr & Mrs Smith hotellkolleksjonen, er stadig kaaret til Englands beste countryside hotell - eller verdens beste - og det er ogsaa naerme vannet.

Grunnen til at det passer til en avslappende sommerferie er at det er ikke for avslappende. Det er masse aa gjøre her. Det er baade inne- og utebasseng, spa, croquetplen, ni-hullsgolfbane og sykler. I tillegg er det ansatte som deler ut vannflasker til golfspillere, frukt til de som ligger rundt bassenget og er generelt flinke til aa sette roseflasken i isbøtte ved siden av lunsjbordet. The catch? Chewton Glen oppholdet kommer ikke billig.

Wales
Jeg kan nesten ikke skrive om kyststeder uten aa nevne 'hytta' vaar i Wales. Yndlingshotellet vaart i England er Holm House, ogsaa i Mr & Mrs Smith hotellkolleksjonen, i stille Penarth utenfor Cardiff. Det er kort og gaa til sjøn fra Holm House, men selve lokalomraadet er ikke det som gjør stedet koselig.

For sightseeing bør man heller bruke Holm House som en base, og kjøre til Southerndown, hvor det er fint aa gaa tur og se klippene, til Cowbridge, hvor det er hyggelige butikker, eller videre utover til Tenby eller St Davids hvis man er villig til aa sitte lengre i bilen.

Alternativet er aa slappe av paa hotellet - bade i bassenget, teste ut mini-spaen eller bare nyte afternoon tea paa den store terrassen. Holm House er i underkant av tre timer fra London, og jeg har ogsaa tidligere vurdert aa kombinere et par dager her med et par dager i Devon eller Cornwall for det er ikke en saa helt dum kombinasjon rutemessig.

Les ogsaa om The Cotswolds hvis du er paa jakt etter flere hyggelige stoppesteder for bilferien. The Cotswolds ligger vest for London, og kan ogsaa kombineres med Devon eller Cornwall hvis man vil dele opp kjøringen og se mest mulig.