London: Personlig 'pampering'

St James omraadet i London er full av private, tradisjonelle klubber og det er ikke de mest typiske stedene aa strene inn for en kjapp drink. Men i dag var jeg paa en slik klubb for foerste gang og det var alt annet enn en sigarbar for gamlinger. The Royal Automobile Club, hvor The Astell Foundation arrangerte en opera gala, saa mer ut som et livlig bar og spisested med et fantastisk flott svoemmebasseng i gresk stil og med store vinduer. Noen tydelig imponerte jenter tittet ned paa bassenget og sa: "It's like a male Sanctuary!"

Og det var akkurat det det saa ut som. The Sanctuary i London er en veldig kjent Covent Garden dag spa for kvinner. Det er praktisk talt en spa med et svaert bassenganlegg med rolig musikk og eksotiske omgivelser. Stedet er spesielt kjent for en huske over det ene bassenget, og det er ganske stas, men kanskje ikke like artig som jeg trodde da jeg foerst saa den paa bildet. Det er uansett det perfekte stedet aa dra hvis man trenger aa slappe av en kveld etter jobben - rett og slett litt personlig TLC - eller er paa jakt etter en jentekveld tatt rett ut av hvilken som helst chic-flick. Det er ikke gratis, men akkurat naa tilbyr de for eksempel 'evening admission' og en 50 minutters spa behandling for 93 pund eller bare 'evening admission' for 44 pund. Mat og drikke kommer i tillegg - men hva gjoer man vel ikke for aa spise ost og kjeks i hvite badekaaper mens man ligger paa solstoler og leser blader. True bliss! 

London: Sol, vinter og Sloanes

Hvis man er i London en loerdag i februar med 13 grader og straalende sol, er det bare en ting man kan gjoere hvis man vil vaere en del av London-miljoet. Man gaar paa puben. En av de pubene som fungerer som en magnet en dag som denne er White Horse i Parsons Green, vest for Chelsea. White Horse, ogsaa kalt Sloaney Pony fordi den var populaer blant the Sloanes paa 80-tallet, er typisk full av hippe 'young professionals' og gutter med krave og v-hals gensere. Men det som gjoer White Horse til en virkelig hot spot er det store ute-omraadet paa forsiden og ute-grillen, som gir en skikkelig norsk sommerfoelelse en varm juli-dag. Resten av aaret er nok fish & chips et bra lunsj valg. Vi var litt misunnelig paa nabobordet som tydelig visste hva de drev med i dag.

England: Kultur-Sync

Det er ikke lett aa skli inn. Saerlig ikke naar man skal i bryllup i England og ikke har skjoent at man ikke skal ha med en innpakket gave. Jeg var i bryllup i East Sussex i gaar, et par timer med bil soer for London, og kom vel-utstyrt med den tradisjonelle soelvpakkete gaven og matcende kort. Det eneste problemet var at det var ikke noe gavebord og bare litt halv-rare blikk naar jeg kom drassende paa en pakke. "Have you at least labeled it?" fikk jeg spoersmaal om. Labeled? Hva slags avansert pakkesystem var dette? Det var saa avansert at alle andre kom med en konvolutt som ble lagt i en pakke-postkasse. Ingen ordentlige gaver. 

Neste tabbe var kontanter. Jeg satte meg ved middagsbordet i god tro om at jeg ikke trengte mynter de neste tre timene. Ogsaa der tok jeg feil. Det er visst nok vanlig aa kjoere igang veddemaal under en engelsk bryllupsmiddag og alle putter mynter i en kopp og legger inn ett 'bet'. Denne gangen var det lengden paa 'the Best Man speech' og gjennomsnittet er visstnok 8.30 minutter, i foelge de som var skikkelig bryllups-ryttere. Det er rett og slett ikke lett aa vaere in sync med kulturen. 

Men der jeg var in sync var med forventningene for hotellet - Buxted Park Hotel. Dette var et skikkelig 'grand' hotell med fresht interioer i brun-nyanser som passet godt inn midt mellom de store saue-jordene og andedammene. Buxted Park Hotel er en del av en hotell-serie som heter Hand Picked Hotels og nettsiden er absolutt verdt aa utforske for de som er paa jakt etter et romantic getaway i Storbritannia. 

Det samme kan dessverre ikke sies om hotellet jeg maatte overnatte paa ettersom Buxted var fullbooket. Mer 80s enn rysje gardiner paa sengegavlen blir det vel ikke og aa betale for rom med inkludert frokost for saa aa komme til et tomt, ribbet fat en halv time foer frokosten stenger, er ikke det jeg ville kalt akseptabel service. Vi endte heller opp med en syl-tynn ristet broedskive med jordbaersyltetoey. The Chequers at Maresfield kommer ikke til aa se noe mer til meg iallfall. 

Bonger og slikt

Det er fortsatt finanskrise. Det er ikke til aa unngaa. Folk gaar fortsatt rundt med bonger - 'discount vouchers' - og alt man kjoeper skal helst vaere paa salg. Selv ikke kino og pizza betaler vi full pris for lenger. Jentegjengen min har etter jul tatt Orange Wednesday i full bruk. Alle kunder av mobilnettverket Orange faar nemlig 2 for 1 paa kinobilletter og pizza paa restaurantkjeden Pizza Express hver onsdag. 

Men det er ikke bare de lokale som kan ha glede av alle rabattene i London. Hvis man er litt salg-savvy, boer man absolutt forberede seg foer en London-utflukt og printe ut alt som kan vaere interessant. Akkurat naa er det mange restaurantkjeder og en del butikker som tilbyr rabatt hvis man har med en utskrift av tilbudet. Graham & Green - en Bolina-stil interioer og klesbutikk med sjel i Kings Road og Notting Hill - tilbyr for eksempel denne maaneden 10 pund avslag naar man bruker over 50 pund. Slike vouchers blir ofte mailet rundt paa kontoret og blant vennegjenger i London, men den beste maaten for turister aa finne informasjon om disse tilbudene er nettsider som MyVoucherCodes og Money Saving Expert.

Romantikk i London

Jeg har alltid lurt paa hvordan smaa, ofte tomme sjokoladebutikker kan gaa rundt. Men etter helgens happening skjoenner jeg at det er haap for dem ogsaa. En dag i aaret synes britene nemlig det er helt normalt aa betale 80kr for et par konfektbiter. 

Valentine's Day er big business. Alle setter opp prisene. Det er vanskelig aa faa bord paa de romantiske restaurantene og alle har set-menus paa kvelden og gjerne ogsaa faste serveringstider. For aa unngaa dette styret, tok vi en ny vri i aar. Vi feiret heller med Champagne Afternoon Tea paa Botanist paa Sloane Square. Botanist er en lys, moderne restaurant med en stor bar-del midt paa Sloane Square i Chelsea. Beliggenheten er helt ideell for mange av de unge, norske som jobber i London og bor i dette omraadet. Det er faktisk nesten alltid skandinavere i baren her - saerlig for en after-work drink paa fredager. 

Men for en mer britisk opplevelse er afternoon tea i restauranten, mellom 15.30 og 18.00 mandag-loerdag, et bra alternativ. Pakken bestaar av et tre etasjers taarn med mini-sandwicher, scones og en valgfri kake og en tekanne for 15 pund eller med champagne for 21 pund per person. For en kjapp matbit, kan det ogsaa anbefales aa dele et taarn.

Uansett, dette er ikke den typiske Valentine's Day feiringen. Blomster fra Daylesford Organic og middag paa La Poule Au Pot, som begge ligger inntil Orange Square (se bildet) et par minutter aa gaa fra Sloane Square, ville vaert et mer tradisjonelt valg. La Poule Au Pot er en to-etasjers fransk, intim restaurant med smaa, trange bord, snirklete ganger, levende lys og nydelig mat. Menyen er paa fransk saa hvis man ikke kan spraaket er det lett aa ende opp med aspargeus og hollandaise til forrett og biff til hovedrett - det var iallfall det eneste jeg skjoente foerste gang jeg var her. 

Et annet mer klassisk, men ogsaa romantisk, alternativ er Notting Hill Brasserie , som i mine oeyne ligger midt i et av Londons lekreste boligomraader, i Kensington Park Road med en inngang som ikke er lett synlig fra veien. Like ovenfor gaten for denne restauranten bodde visstnok guttene som var inspirasjon for skottens JM Barrie's Peter Pan og den private hagen hvor deler av filmen Notting Hill ble spilt inn. Det er kanskje ikke noen stor ovveraskelse at nabolagsrestauranten for folk som bor i de store hvite husene her ogsaa er litt pyntet. Notting Hill Brasserie er absolutt et mer pyntet alternativ - og hakket dyrere - enn La Poule au Pot. Foerste gang jeg var her kom jeg rett fra en 5 timers togtur og foelte meg fort ikke helt riktig kledd for anledningen til tross for at det er en "neighbourhood restaurant", men baade servicen og maten er helt fantastisk. 

Vinterkuppene

I dag kom foerste brev om vinterens store shopping event i London - London Fashion Weekend. London Fashion Weekend arrangeres to ganger i aaret, helgen etter London Fashion Week, og hvem som helst kan kjoepe billetter for aa faa lov til aa gjoere kupp. I et to etasjers partytelt utenfor Natural History Museum i South Ken samles damer i alle aldre for aa betale for aa shoppe i en messe-style setting naar Londons fashions elite har flyttet ut. Og det er lett verdt det. 

Jeg har stilt flittig opp en gang i aaret siden 2004 og noen av yndlingsplaggene mine er fra bodene til de over 150 designerne som stiller ut paa London Fashion Weekend. Man maa vaere forberedt paa aa lete og grave i hoeyt tempo i rundt fire timer i strekk (billetten er for en spesielle slot), saa det gjelder aa komme forberedt og ikke "kaste bort" tid i champagnebaren eller paa catwalk-showet. Det gjelder aa virkelig ta i et tak. Det er da man finner Michael Kors sko til 300kr, Luellas fresheste solbriller til 500kr og roeffe, skinn/pelsjakker til 1,200kr. Ta en titt innom Lulu Guinness, In Excess Fashion med By Malene Birger og American Vintage, Anonymous, Sadie Frosts FrostFrench, Live Fashion med Sass & Bide, Splendid og Ella Moss og Les Nereides. Orla Kiely og Paul and Joe har ogsaa pleid aa stille ut de siste aarene, men jeg her ikke sett de paa aarets liste ennaa. 

PS! Det pleier ikke loenne seg aa kjoepe billetten "with show bag". Man kan liksaa godt kjoepe show bagen for samme prisen paa vei ut av messen hvis man liker innholdet - perfekt troestepremie de gangene man er paa vei ut med en litt for lett shopping bag.

London og New York: Grise puber

Det sies at det briter og nordmenn har til felles er vaer-prat. Vi elsker aa snakke om vaeret. Og akkurat naa elsker britene det mer enn aldri foer. Det er nemlig spaadd mer snoe. Men i Norge trekker folk paa ski innover mot de varme bollene i skogen og i London trekker folk paa stilletthaeler og dresssko mot de varme krokene i lokalpubene. 

Paa fredag var jeg innom en av Chelseas mest sjarmerende gastropuber The Pig's Ear i Old Church Street. Old Church Street er en sidegate til handlegaten King's Road som er mest kjent for store, flotte hus og sko designeren Manolo Blahniks London-butikk. The Pig's Ear er allikevel hovedattraksjonen her. Med store, rutete vinduer, gamle bord, taklamper med skjermer, malte veggpaneler og en svaer lokal fan-base kan denne puben minne litt om min New York favoritt The Spotted Pig. Grise-tema puber er tydeligvis en sikker vinner. 

London: Kaffepausen

Naa har snoen stort sett smeltet i London og 'elbowing' er igjen blitt den mest populaere metoden aa bruke for aa krysse Piccadilly Circus. Hvis man befinner seg i dette omraadet er det lett aa ende opp paa Starbucks med en Tuna Melt panini eller paa sandwich baren Eat med en Ham and Norwegian Jarlsberg baguette, men man trenger ikke gaa langt for aa finne hakket mer spennende steder.

I dag har jeg tatt turen opp til Golden Square, to minutter fra Piccadilly Circus, hvor Nordic Bakery ligger. Denne kafeen er saa nordisk at de serverer treskjeer med latten, selger et knekkebroed med paalegg til 35-40kr og tilbyr Fazer mint til kaffen. Men det beste er at de har store, varme kanelboller som passer perfekt aa dele i to. Ikke rart det er mange som ser ut til aa legge jobb kaffe-moetene sine til denne scandi-perlen. 

For de som ikke er paa jakt etter noe nordisk, er det to andre supre alternativ rett ved Piccadilly.  Bokhandelen Waterstones har en moderne kafe/bar i femte etasje med kjempe flott utsikt over byen - 5th View Bar and Food. Det er ofte mange business folk her paa dagtid og paa kveldene har de visst inni mellom litt underholdning. 

Men favorittstedet er Brumus paa Haymarket Hotel. Haymarket, er et relativt nytt design hotell, og PR folk som henger her mye paa lunsj hevder at de alltid ser kjendiser her. Jeg har ogsaa sett noen rimelig hyper trendy mennesker paa Brumus, men selv ivrige soek i Google Images har ikke gitt noe bra resultater - ennaa. Uansett, det som gjoer Brumus bra er de knalle fargene paa interioeret og de 'complimentary' kakene som stadig fylles paa naar man deler en kanne te i bardelen av lokalet. Dette er det som skal til for aa glemme den masete folkemengden noen meter lengre opp i veien.

Avansert vaer

Det er ikke ofte man vaakner til 30cm snoe i London. Men mandag var et unntak. Det var faktisk 18 aar siden sist byen opplevde det britene kalte 'advanced weather conditions'. Og saa avansert var det at faa kom seg paa jobb og de som kom ble stort sett oppfordret til aa dra hjem igjen for aa unngaa aa bli 'stranded'. 

Skoler, busser, og mange butikker stengte. Knutepunkter som Piccadilly Circus var naermest folketomme og parkene var stappfulle. Men hvor kom alle kjelkene fra? Folk kan vel ikke ha de paa lager for aa staa klare paa en sjelden snoedag hvert 18 aar. 

Uansett, hele episoden fikk London til aa virke veldig fredelig - en metropol i 'standstill' med innbyggere fra hele verden som alle gledet seg over aa ha en hvit by for en dag.  Hva skal man med fjellet naar man har London?

London: Moetet med Miller

Jeg har en unaturlig bra evne til aa spotte deltagere i britenes svar paa idol, X-factor, men naar vi ser andre kjendiser er det alltid noen andre enn meg som spotter dem. Men ikke paa onsdag. Jeg spiste middag med noen venninner paa Nobu London og til og med jeg skjoente hvem som satt paa bordet ved siden av - selveste Sienna Miller. Hun gikk under kategorien pene-mennesker-som maa-vaere-kjente, saa det var ikke saa vanskelig aa se hvem hun var. Med en beige kort, trendy kjole, moerke tights, plommefarget manikyr, tynne ben og loest, fyldig haar, ville hun til og med skilt seg ut blant en haug med pene, norske, vel-kledde blondiner! 

En av venninnene mine tippet at hun var sammen med familien sin paa Nobu den kvelden. Det ville kanskje ikke vaert saa overraskende siden hun og soesteren sammen har det toeffe klesmerket Twenty8Twelve - naa med to butikker i London i Notting Hill og paa hoestens store shopping-nyhet, kjoepesenteret Westfield.

London: Oppover-snoe

Vi har opplevd noe stort i London i dag. Folk staar ute paa balkongene sine og tar bilde av utsikten - for foerste gang en utsikt med snoe som blaaser oppover. Men vaeret har ikke vaert en stopper for soendags-brunsj livet i byen. 

Londons beste brunsj sted er i mine oyene Tom's Kitchen i Cale Street i Chelsea. Vi proevde aa booke bord for to dager siden, men de var dessverre full booket hele dagen. Tom's Kitchen er veldig populaer i lokalomraadet og med hvite fliser, duk-frie eikebord, gode raavarer og aapent kjoekken, er det alltid super stemning hos kokk Tom Aikens. Hvis man ikke faar bord, kan man ogsaa proeve seg paa first-come first-served servisen som inkluderer et par bord i overetasje baren og noen barkrakker langs kjoekkenet nede.

Men vi skulle ha bord til seks stykker denne gangen, og da var det ikke vits i aa ta noen sjanser. Det ble heller PJs Bar & Grill i Fulham Road paa oss. PJ's er en pub-aktig restaurant med moerke trebord med hvite duker. Dette er ogsaa en lokal favoritt.

Et annet frokost/brunsj alternativ i London er oekologiske Daylesford Organic i Pimlico Road eller Westbourne Grove. Daylesford, en gaard paa landet utenfor byen, har ekspandert i London de siste aarene og i Pimlico Road har de alt fra blomsterbutikk og slakter til matbutikk, chocolaterie og restaurant/kafe. Min favoritt frokost er oekologisk yoghurt med fersk frukt og flytende honning servert paa et fortausbord i solsteken om sommeren eller inne paa benken ved langbordet om vinteren. Dette er London paa sitt beste!