torsdag 29. april 2010

Sydney: Kule restauranter down under










Naar andre restauranter spesifiserer i menyen hvilke retter som innholder raavarer fra samme leverandoer som ens egen restaurant, kan man trygt si at man har greid seg bra. Det er akkurat det den australske kokken Neil Perry boer tenke.

Da vi var paa Graze i Singapore paa loerdag, sto det i menyen at noen kjoettstykker var fra samme gaard som der Rockpool Bar & Grill i Sydney faar biffene sine fra.

Det gjorde det bare enda verre at jeg ikke hadde rukket innom Rockpool uken foer.

Det aa fly 22 timer og 40 minutter funker nemlig helt fint naar man vet at det som kanskje er verdens beste biff serveres i andre enden. Men det er galskap aa fly langt uten aa faa med seg livsviktige opplevelser.

Jeg blir iallfall helt redd for meg selv naar jeg tenker paa at jeg frivillig gikk glipp av en bra biff. Heldigvis var det andre bra restauranter paa programmet.

Her er resten av Sydney-favorittene:

Glem at det ser noe formelt ut. Utsikten over Bondi og Bondi Icebergs svoemmeklubbbassenget er unik, og maten er en sikker vinner. Men jeg ville kommet selv om ikke maten hadde vaert noe saerlig. Dette er stedet aa henge for byens pene mennesker.

Kun for fancy anledninger, men kul setting og stilig bygning med store vinduer med utsikt over Rose Bay og sjoeflyhavna. For en mer rustikk og uformell opplevelse, kan man liksaa godt spise paa den livlige kafeen paa bryggen nedenfor fiskerestauranten Pier lengre bort i bukten. Kafeen passer ogsaa for en sen weekend frokost i solen.

Man finner kanskje ikke en mer turistifisert restaurant i Sydney - og heller ikke en dyrere fish and chips - men Doyles on the Beach er fortsatt en kjempe sjarmerende strandrestaurant. Den ligger i vannkanten i Watsons Bay, en bukt man kommer til med ferge fra Sydney, og hvis man ikke forhaandsbestiller bord og er paa jakt etter noe enklere og billigere, kan man spise samme maten i bryggefilialen noen meter bortenfor. Watsons Bay er visstnok fortsatt populaert blant lokale familier, men det er ogsaa store grupper med turister her.

Kingsleys staar bak en gruppe restauranter i Australia, blant annent Kingsleys Steak & Crab House i en typisk Aker Brygge-setting paa Woolloomooloo. Her er den del av en rekke med restauranter som kan se litt like ut, men Kingsleys er en av de mest uformelle med terrasse-stoler ute og bra biff.

Denne first come, first served Thai restauranten i Surry Hills topper listen min for steder aa proeve neste gang. Den er anbefalt praktisk talt over alt, og mange roser restauranten for fulle langbord og god stemning.

Alt fra restaurant og underholdningsfirmaet Merivale er stort sett uber-kult.

tirsdag 27. april 2010

Singapore: Shopping i Holland Village



Naa sitter jeg med vaate sokker og broedposer over foettene. Det er det de kaller Miracle Feet i Singapore.

Etter en ettermiddag i Holland Village i Singapore fikk vi fylt opp bagasjen med flere lokale kupp. Blant annent en pose med masker for ansikt og foetter.

Det var lett aa bli revet med i Holland Village. Det er egentlig ikke saa fryktelig mye der. Det er bare et typisk expat omraade nord-vest for sentrum, og det som er noe aa se er egentlig bare et lite kvartal med et par butikker, noen gatebarer og en populaer pommes frites restaurant - Everything with Fries.

Men naar man faar taxi-turer til gi-bort-pris trengs det ikke mer enn en bra butikk. Den butikken er Antipodean i andre etasje over Harry's Bar i Lorong Mambong. Antipodean selger dameklaer, kule smykker og accessories og noen barneklaer. Det meste er fra Australia, men de har ogsaa noe lokalt. 'Made in Singapore' merkelappen var iallfall det som gjorde det for meg.

Naar man har faatt i gang shoppingen paa Antipodean, er det ogsaa kjekt aa kunne ta ei lita kosmetikk-runde. Den asiatiske kosmetikkjeden Sasa har alt av ansiktsmasker og staesj. Akkurat det man trenger foer man setter seg ned med en ettermiddags oel paa Harrys, eller senere paa kvelden paa IndoChine baren litt lengre oppi veien.


mandag 26. april 2010

Singapore: Frokost hos Jones the Grocer



I London sies det at castingbyraaer paa jakt etter unge jenter ofte henger rundt inngangen til klesbutikken Topshop i Oxford Street.

I Singapore finner man de heller snikende rundt Jones the Grocer i Dempsey Road. Men her for aa plukke ut unge par.

Det ble fort tydelig at vi kunne hatt en stormende fremtid som reklamefilmskuespillere i oesten. Det synes iallfall oekonomisjefen det virket som da vi ble stoppet utenfor Jones the Grocer paa Dempsey Hill paa soendag.

Men det er ikke tilfeldig at det er akkurat utenfor Jones the Grocer castingbyraaene henger. Det burde vaere mer enn nok av lingnende par som tar en soendagstur innom denne uber-freshe australske delikatessen og restauranten.

I et varehus-aktig lokalet paa fasjonable Dempsey Hill kan man nemlig sitte og spise frokost og enkle lunsjer midt mellom en haug av butikkens egne pent-innpakkede varer. Det er et vindu inn til kjoekkenet, olivenbar og eget osterom. Rundt huset er det en smal terrasse med uteservering og et sofa-hjoerne hvor folk slapper av med aviser og kaffe. Hele konseptet kan minne om Daylesford Organic, en typisk favoritt i London.

Og etter aa ha funnet Jones the Grocer i Singapore er det ikke bare oekonomisjefen som sier: "Det hadde vaert digg aa bo her, da." Jeg kunne ogsaa sett for meg aa henge paa Jones the Grocer hver helg.

tirsdag 20. april 2010

Tokyo: De beste shoppingtipsene






Loerdag kl 22.00: Dramatisk pianospill i lobbybaren. Drikker videre for aa sovne uten redsel for jordskjelv.

Loerdag kl 23.00: Tilbake paa hotellrommet i 33 etasje. Det virker som bygget vingler - er det bare meg?

Det kan ikke anbefales aa se en dokumentarfilm om hvor ofte det er jordskjelv i Japan paa en flytur paa vei til Tokyo. Det kan fort gjoere det foerste doegnet her borte noe anspent.

Jordskjelv-fokuset oedela faktisk nesten hele foersteinntrykket mitt av byen.

Helt til jeg fant butikkene.

Shopping i Tokyo er noe helt annent enn shopping i andre asiatiske storbyer som Hong Kong og Singapore. Det er saa bra at de som kommer hit fra Hong Kong har med lange handlelister fra familie og venner.

Det er ikke det at Tokyo er billig. Det er det at produktutvalget er unikt. En jeg traff her borte fra Hong Kong hevdet at japanerne er kjent for aa investere mer i produktutvikling, og folk er derfor opptatt av aa kjoepe alt fra ansiktsmasker til oeyedraaper fra Japan.

Apotek og dagligvarer har ofte kveldsaapent, og mange av de morsomme skjoennhetsproduktene kan man faa tak i over alt, selv etter en sen middag. Det er bare en utfordring aa skjoenne instruksjonshefter hvis man ikke vet hva produktet skal brukes til. (Se etter orangsje pakker med ansiktsmasker med collagen i - Q10. )

Men det som er virkelig morsomt i Tokyo er de lokale klesmerkene. Det er utrolig mye toeft, og veldig hyggelig aa gaa rundt og titte - saerlig sideveiene til Omotesando. Omotesando sammenlignes med Fifth Avenue i New York, og det er perfekt aa begynne dagen ved Harajuku stasjon. I hovedveien ned mot Aoyama ligger
mange av de store motehusene og noen av de stoerre kjedene, som japanske Muji, og det super freshe kjoepesenteret Omotesando Hills hvor det skal vaere muligheter for tax free shopping i en del butikker (se bildet oeverst).

Poenget er allikevel aa ikke bare holde seg i hovedveien. Det er mye morsommere aa gaa i de smaa bakkene og smale avstikkerne fra Omotesando, hvor mange lokale merker holder til. Jeg hadde paa forhaand lest om Ships og Journal Standard - begge kule butikker - men det er nesten bedre aa bare lete seg frem selv. Bli overrasket.

Hovedproblemet er at faa snakker engelsk og stoerrelsene er noe pussige. Det er sjelden man finner jeans i Norge i One Size Fits All. Men i Japan funker det tydeligvis fint.

Naar det er vanskelig aa kommunisere med de som jobber i butikkene kan det ogsaa bli litt toeffere aa faa kjoept noe. Min redning ble en engelsktalende butikkdame i No 11 i Tateno Building i Harajuku.

Men addressesystemet er ubrukelig. Man maa printe ut et kart hvis man skal finne en spesiell butikk.

Det virker ikke farlig aa suse rundt i smaaveiene alene. Omotesando og omraadet Aoyama er veldig eksklusivt. Det er et typisk sted man kan faa lyst til aa bo selv.

Oekonomisjefen ville iallfall sagt: "Det hadde vaert digg aa bo her, da."








søndag 18. april 2010

Tokyo: Brunsj paa New York Grill





Det er sjelden man skriver under paa en brunsjregning for en person paa over 10,000. Heldigvis er det i yen.

Weekend brunsj paa New York Grill
i 52 etasje paa Park Hyatt i Tokyo er noe helt for seg selv. Det er praktisk talt en kjent turistattraksjon - men en attraksjon som trekker minst like mange lokale.

Det er antageligvis ingen bedre maate aa starte dagen paa i storbyen. Det er akkurat som man faar like mye igjen sightseeing-messig for aa sitte aa nyte et fancy maaltid med sprudle vin og se utover byen, som det man ville faatt av aa fyke rundt med en guide.

Den eneste forskjellen er at denne sightseeingen kan man ikke ta paa sparket. Det gjelder aa bestille bord i forveien - gjerne til rundt kl 12.00 naar restauranten fylles opp av pentkledde mennesker.

Menyen (6600 yen) bestaar av et glass med sparkling vin, forretts buffet, en hovedrett, dessert buffet og te eller kaffe. Etter hovedretten kan man flytte inn i et eget lounge omraadet med pianospill og fortsatt like fin utsikt.

Det eneste negative er kanskje at Park Hyatt ligger litt for seg selv i et typisk business distrikt. Men man er bare en kort drosjetur fra Harajuku stasjon, et bra sted aa starte ettermiddagens shoppingprogram.

Tokyo: Restauranter for langhelgen





Jeg sitter paa et hotell i Tokyo med ballerina sko, hvite bukser, en sommer topp og beige skinnjakke. Klar for aa gaa ut i snoen.

Men vaeret er ikke det eneste som ikke er som forventet. Jeg sitter her helt alene - til tross for at dette skulle vaere en uber-bra planlagt helg med alle mulige bestillinger fikset for flere uker siden.

Her er et Tokyo-program designet for en bra kombinasjon av japansk mat som teppanyaki og robata grill og destinasjons-restauranter, steder som kan regnes som sightseeing attraksjoner.

Fredag

Middag
Bestill plasser rundt grillen paa den japanske robata restauranten Inakaya i et kjeller-aktig lokale i shoppingomraadet Ginza, eller ta en tidlig middag naar de aapner kl 17.00. Men spoer om priser paa alt foer du bestiller for internettmenyen stemmer ikke med de egentlige prisene. Inakaya passer ikke for grupper - bare for et par stykker som er forberedt paa aa faa noe overpriset mat, men allikevel synes det er morsomt med noe som virker grusomt lokalt og annerledes, men egentlig kanskje bare er litt 'turist' (Denne restauranten finnes ogsaa i Roppongi).

Ettersom varer er priset etter 'market price' kan man ende opp med aa betale naermere 300kr for en stor reke. Dette kan virke sjokkerende ettersom stedet ikke ser noe fancy ut. Det er derfor spesielt viktig aa sjekke priser foerst, og velge de mer standard tingene som groennsaker, kylling og kjoett. Andre kjente ville aldri gaatt tilbake hit, men jeg kan ikke noe for det - jeg synes den artige stemningen gjorde at jeg gjerne ville inkludert et maaltid her paa en partur. Da hadde jeg ogsaa vaert forberedt paa at det ser billig ut, men er dyrt.

Loerdag

Lunsj
Forbered paa koeing, gjerne 100 meter hvis klokken naermer seg 14.00, utenfor Eggs 'n Things i en avstikker fra Omotesando, eller ta en sunn, koe-fri, typisk jentelunsj, paa Pure Cafe, som ligger i Aveda-huset i Aoyama (se de to oeverste bildene)

Middag
Bestill bord paa Higashi-Yama for en full japansk kveld i eksklusive og stilige omgivelser i nabolaget Meguro-Ku. Sjekk menyen med conciergen paa forhaand ettersom den er paa japansk

Soendag

Brunsj
Bestill bord rundt kl 12.00 paa New York Grill i 52. etasje paa Park Hyatt. Hotellet ligger i et business omraadet, men det er verdt aa ta en omvei innom her for utrolig utsikt, god mat og en genial sightseeing opplevelse

Middag
Bestill bord lang tid i forveien for aa faa kapret en av de syv plassene i Tapas Molecular Bar, en intim molecular restaurant i 38 etasje i Mandarin Oriental. Menyene koster fra 14,000 yen per person, og naar man bestiller kan man informere om matallergier og eventuelle ting man ikke spiser. Jeg spurte om hund og katt, men det var visst ikke vits aa vaere redd for aa faa servert noe saa u-vestlig

Mandag

Lunsj
Amerikanske Beacon og italienske Cicada skal vaere bra internasjonale alternativer i Tokyo - begge er av samme eier, og mange roser dem i Tokyo nettforumet paa A Small World

Middag
Bestill bord paa Restaurant Omae XEX for teppanyaki eller sushi i Roppongi (se de tre nederste bildene) - man kan vel ikke dra hjem uten et skikkelig teppanyaki show?

lørdag 17. april 2010

Tokyo: High-tech design paa Park Hotel Tokyo



Det tok to sekunder aa finne ut hvordan setevarmen paa toalettet paa hotellrommet virket. Men aa skjoenne hvordan man trakk ned var ikke like enkelt.

Selv toalettene i Tokyo er nemlig rimelig high-tech. De ser store og rare ut, og noen av dusj-funksjonene toerr jeg ikke en gang tenke paa hvordan virker.

Dette er bare et eksempel paa hvordan byen ser ut til aa lige et par hakk foran resten av verden paa teknologi-fronten. Folk i gatene ser ut til aa vaere besatt av gadgets, og smaa barn har noe Tamagoschi-lignende greier hengende rundt halsen.

Tokyo er en veldig moderne by. Mange av hotellene begynner oppi etasjene. Akkurat naa sitter jeg i 25 etasje i lobbyen paa Park Hotel Tokyo, del av hotellgruppen Design Hotels. Hotellet har de ti oeverste etasjene av en ny skyskraper i media-omraadet Shiodome, kort gangavstand fra shoppinggatene i Ginza.

Park Hotel Tokyo er ofte nevnt som et stilig og rimelig alternativ med to restauranter og lobby bar. Det er mange av Tokyo hotellene til de kjente store kjedene som ser veldig toeffe ut, men ved aa bo paa Park Hotel kan man fort halvere romutgiftene i forhold til enkelte av disse.

Men teknologisk virker det som dette hotellet har hatt mer fokus paa toaletter enn nettverk. Det er ikke wifi access paa rommene eller i lobbyen - bare et business senter med to datamaskiner.

fredag 16. april 2010

Reise: Asken fra Island

Det er rart hvor stresset man kan bli av en vulkan paa andre siden av verden.

Jeg sitter i Sydney og leser alt som er av nyheter. Oekonomisjefen gjoer det samme - men fra leiligheten i London. Begge skal fly til Tokyo i dag.

Det vil si at jeg er den eneste som har et fly som fortsatt er i rute.

Her nede bare snakker vi om asken og venners-venner som er paavirket av asken. Men ellers er livet for folk flest heller avslappet, akkurat som det skal vaere i 23 grader og sol.

Det virker som jeg er den eneste som sitter og biter meg i munnen. Hele programmet er lagt opp for Tokyo-helgen, og det blir ikke det samme uten oekonomisjefen. Saerlig ikke en molecular matopplevelse.

Det er bare aa holde linjen til BA. Media-tipset om leiebil funker dessverre litt daarlig paa London-Tokyo strekningen.

torsdag 8. april 2010

Reise: Business class for monkey class turister

Naa kan jeg senke skuldrene. Jeg har sjekket inn paa morgendagens Sydney-fly og faatt noedutgangsete.

Naar man ikke reiser foran teppet paa en 22 timers flytur, krever reisen litt mer planlegging. Her er en enkel overlevelsesguide for monkey class turister:

1. Hoeretelefoner
Jeg reiser alltid med smaa, batteridrevne noise cancelling oerepropper, som skal ta bort 80% av lyden og gjoer at det blir bedre lyd paa underholdningen og at det er mulig aa faa sove. En natt sov jeg over aatte timer paa vei hjem fra Hong Kong.

2. Vaatservietter
Mange flyselskap har kuttet ned paa matbrett innholdet, og dette ser ut til aa ha gaatt sterkt utover vaatserviettene. Jeg reiser alltid med min egen pakke fra Boots. Vaatservietter toerker ofte ikke ut huden like fort som enkelte anti-bak kremer, og passer derfor spesielt bra under selve flyturen.

3. Fuktighetskrem
I business class faar man utdelt fuktighetskrem. I monkey class maa man ta det med selv. I et reiseblad anbefalte en flyvertinne aa reise med en tube Elizabeth Arden Eight Hour Cream, og dette er et uber-bra tips - kremen fungerer til alt.

4. Oeyemaske
Heldigvis er det en ting mange flyselskap fortsatt deler ut i cattle avdelingen - oeyemaske. Men den er selvfoelgelig ofte en enklere og mindre komfortabel utgave enn den som leveres ut foran teppet, og det er faktisk noen selskap som har kuttet selv her. Det beste er aa ha med sin egen. Jeg reiser med en fra Samsonite som er justerbar og mer dekkende enn de som deles ut paa oeknomi.

5. Pute
Selv synes jeg oppblaasbare reiseputer er overrated, saa de eneste gangene jeg reiser med pute er naar jeg har plass til min myke Osim massasjepute eller beany bag pute. De ligger stort sett i skapet, men til Australia kan det vaere verdt aa ofre litt plass i haandbagasjen.

Hvis man gjoer det beste ut av reisen, er det ikke noe problem aa reise langt paa korte turer.

mandag 5. april 2010

New York: Restauranter paa Lower East Side



Naa har the 50-somethings beveget seg videre til New York, og gjengen er allerede i gang med sitt heftige restaurantprogram. Om noen timer er det lunsj paå DBGB, kjendiskokken Daniel Boulouds siste skrik ved The Bowery.

Restauranten ligger et hakk øst for Soho og Nolita, og på oversiden av Houston Street. Men hvis de hadde gått videre østover og holdt seg sør for Houston, ville de vært midt i området Lower East Side, eller LES.

Dette hippe stroeket er mye mindre turistifisert enn de hyggelige områdene vestover, og de fleste turistene som surrer rundt her er bare innom for å se Katz Deli, kjent fra When Harry met Sally.

Katz, en stor, lys, typisk amerikansk deli, er også et bra utgangspunkt for en runde i de lokale bruktbutikkene og galleriene. Gatene rundt her er nemlig fulle av små, spesielle butikker - gjerne med kveldsåpent.

Det er om kvelden det er spesielt mye liv her nede. I kvartalene rundt Rivington Street, Ludlow Street, og Stanton Street ligger det en haug av kule restauranter og barer.

Her er en liste over noen av de som kan være verdt å prøve:

Rayuela
Trendy, latin-amerikansk restaurant og bar i Allen Street med fancy mat og chic klientell.

The Stanton Social
Moderne, populær restaurant med liv, som passer for en pre-party middag.

Cafe Charbon
Uformelt men hyggelig brasserie, god stemning og inngang via en kiosk.

Spitzer's Corner
Mørk bar med åpne vinduer om sommeren, gode småretter og langbord perfekt for vennegjenger.