Loerdag kl 22.00: Dramatisk pianospill i lobbybaren. Drikker videre for aa sovne uten redsel for jordskjelv.Loerdag kl 23.00: Tilbake paa hotellrommet i 33 etasje. Det virker som bygget vingler - er det bare meg?
Det kan ikke anbefales aa se en dokumentarfilm om hvor ofte det er jordskjelv i Japan paa en flytur paa vei til Tokyo. Det kan fort gjoere det foerste doegnet her borte noe anspent.
Jordskjelv-fokuset oedela faktisk nesten hele foersteinntrykket mitt av byen.
Helt til jeg fant butikkene.
Shopping i Tokyo er noe helt annent enn shopping i andre asiatiske storbyer som Hong Kong og Singapore. Det er saa bra at de som kommer hit fra Hong Kong har med lange handlelister fra familie og venner.
Det er ikke det at Tokyo er billig. Det er det at produktutvalget er unikt. En jeg traff her borte fra Hong Kong hevdet at japanerne er kjent for aa investere mer i produktutvikling, og folk er derfor opptatt av aa kjoepe alt fra ansiktsmasker til oeyedraaper fra Japan.
Apotek og dagligvarer har ofte kveldsaapent, og mange av de morsomme skjoennhetsproduktene kan man faa tak i over alt, selv etter en sen middag. Det er bare en utfordring aa skjoenne instruksjonshefter hvis man ikke vet hva produktet skal brukes til. (Se etter orangsje pakker med ansiktsmasker med collagen i - Q10. )
Men det som er virkelig morsomt i Tokyo er de lokale klesmerkene. Det er utrolig mye toeft, og veldig hyggelig aa gaa rundt og titte - saerlig sideveiene til Omotesando. Omotesando sammenlignes med Fifth Avenue i New York, og det er perfekt aa begynne dagen ved Harajuku stasjon. I hovedveien ned mot Aoyama ligger mange av de store motehusene og noen av de stoerre kjedene, som japanske Muji, og det super freshe kjoepesenteret Omotesando Hills hvor det skal vaere muligheter for tax free shopping i en del butikker (se bildet oeverst).
Poenget er allikevel aa ikke bare holde seg i hovedveien. Det er mye morsommere aa gaa i de smaa bakkene og smale avstikkerne fra Omotesando, hvor mange lokale merker holder til. Jeg hadde paa forhaand lest om Ships og Journal Standard - begge kule butikker - men det er nesten bedre aa bare lete seg frem selv. Bli overrasket.
Hovedproblemet er at faa snakker engelsk og stoerrelsene er noe pussige. Det er sjelden man finner jeans i Norge i One Size Fits All. Men i Japan funker det tydeligvis fint.
Naar det er vanskelig aa kommunisere med de som jobber i butikkene kan det ogsaa bli litt toeffere aa faa kjoept noe. Min redning ble en engelsktalende butikkdame i No 11 i Tateno Building i Harajuku.
Men addressesystemet er ubrukelig. Man maa printe ut et kart hvis man skal finne en spesiell butikk.
Det virker ikke farlig aa suse rundt i smaaveiene alene. Omotesando og omraadet Aoyama er veldig eksklusivt. Det er et typisk sted man kan faa lyst til aa bo selv.
Oekonomisjefen ville iallfall sagt: "Det hadde vaert digg aa bo her, da."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar