Reise: De beste nyttårsferiene

Bermuda over nyttaar

Oeknonimsjefen lurte paa hvordan jeg hadde kommet frem til Dubai-ferie prisoverslaget mitt. Vi vurderte aa reise dit over nyttaarsaften, og jeg hadde funnet priser paa fly og hotell. Vi hadde kjempe lyst til aa dra dit fordi det skulle vaere passe varmt, men ikke full sommer - et slikt sted vi liker aa dra over nyttaar.

Men konklusjonen min ble allikevel at det ikke var vits aa dra. Oekonomisjefen var enig da han saa prisen. Han kunne bare ikke skjoenne hvorfor jeg ikke hadde noe bedre aa komme med ettersom en venn av ham hadde gitt han en helt annen feriepris. Mitt prisoverslag laa seks ganger hoeyere enn det vennen skulle opp med.

En av grunnene er at jeg ikke er veldig fleksibel. Det var kun to hotell jeg var interessert i. Jeg sammenlignet prisene med andre tider paa aaret, og foelte at vi fikk mer for pengene der hvis vi reiste senere paa vinteren. Ikke bare mer - men nesten dobbelt saa mye faktisk.

Vi reiser ofte paa ferie over nyttaar, og vi velger gjerne steder med vaartemperaturer og bra golfvaer. Vi  er vant til aa betale mer for hotell to til tre dager over nyttaar, men vi vil ikke dra steder som er saa populaere at prisene dobler seg.

Her er noen av vaare beste nyttaarsaften ferieforslag:

Arizona og Las Vegas
Phoenix er en genial destinasjon for golfinteresserte, og man kan lett kombinere Phoenix med Las Vegas. Vi leide en Ford Mustang og kjoerte mellom de to byene, og paa selve nyttaarsaften var vi i Las Vegas. Temperaturen i Phoenix var rundt 20 grader det aaret vi var der, og i Las Vegas var det hakket kaldere.

Bermuda
Ettersom Bermuda ligger nord for Karibien, er det ikke en like populaer nyttaarsaften destinasjon som oeyene lengre syd. Men vi elsket det. Det aaret vi var der hadde vi mye sol, muligheter for aa ligge litt paa stranden og rundt 20 grader. Ferien hadde kanskje ikke vaert like interessant hvis vi ikke hadde spilt golf, men Bermuda er kjent for mange flotte baner, og det var helt supert golfvaer.

Florida
I deler av Florida kan man ogsaa forvente seg vaarvaer og for golfinteresserte, er dette igjen en bra destinasjon rundt nyttaar. Men i aar har vi ikke tenkt til aa spille golf. Vi skal bare slappe av, gaa turer langs stranden, titte i butikkene i gamlebyen i Naples, kjoere innom nydelige Captiva Island og suse rundt langs gulfkysten. Vi har valgt aa fly til Tampa og bo i Naples ettersom Naples ligger lengre syd og gjerne er noe varmere paa denne tiden. Det tar rundt tre timer aa kjoere fra Tampa til Naples.

London: Hyggelig hotell i South Kensington

Da jeg skulle finne et bra hotell for foreldrene mine for en helg i august var maalet aa bo naermest mulig Chelsea and Westminster sykehus. Det var nemlig der familiens foerste barnebarn kom til verden.

Men omraadet rundt sykehuset er ikke bare ideelt for nybakte besteforeldre paa London tur. Det er midt i blinken for turister generelt som vil bo i en bra del av London.

Det beste jeg fant i naeromraadet - 14 minutter aa gaa til sykehuset - var Number Sixteen. Jeg hadde vaert der paa afternoon tea med jenteklubben tidligere paa aaret, og hadde gledet meg til jeg kunne anbefale noen aa bo der. 

Dette designhotellet ligger i et pent, hvitt townhouse, og det er utrolig fargerikt og stilig inni. Det er del av samme kjede som The Soho Hotel og Haymarket Hotel, men Number Sixteen er mye mindre og virker mer personlig.

I en av stuene nede er det en liten 'honesty bar' hvor gjestene kan forsyne seg selv og skrive opp hva de tar. Her kan man selv helle seg et glass champagne, for eksempel.

For de som ikke er saa heldige aa bo paa hotellet, kan man dra innom paa frokost eller afternoon tea. Det kan loenne seg aa ringe aa si fra at man kommer. Ikke fordi det er vanskelig aa faa bord, men fordi det er saa lite, og til frokost maa de gjerne sjekke med kjoekkenet at det er greit med ekstra gjester. 

Det er allikevel verdt bryet. For meg er Number Sixteen en bortgjemt perle i South Kensington. Helt avslappet og rolig, men veldig toeft. 

Foer foreldrene mine skulle bo her benyttet jeg sjansen til aa ta en sommerfrokost i hotellets bakhage bare for aa teste det ut. Haaper de kommer tilbake snart, saa jeg kan teste det ut litt flere ganger.

Sydney: Populaere frokoststeder

bills i Surry Hills

Da jeg foerst saa frokostmenyen paa Granger & Co i Notting Hill skjoente jeg at jeg hadde vaert borti dette foer. Den minnet veldig om en annen favoritt. En paa andre siden av jorden.

Australske Bill Granger som staar bak Granger & Co har ogsaa flere toeffe frokoststeder i Sydney. Jeg testet ut to av de da vi var i Sydney sist, og begge var supre steder for frokost.

bills i Darlinghurst

Favoritten er bills i Surry Hills i Sydney. Den ser litt retro ut inni, og den er relativt stor og lys. Det passer aa gaa her med venner, og det var mye liv da broren min og jeg spiste frokost her en helg. Klientelle var typisk ungt - i stil med nabolaget - og vi fikk i oss en super smoothie og eggeretter.

Jeg likte ogsaa bills i Darlinghurst. Denne bills filialen er relativt liten og ligger i et koselig hus paa et gatehjoerne.

Midt i lokalet er det et stort fellesbord, og jeg var der alene, saa det var perfekt aa slaa seg ned der med en avis, litt yoghurt og granola. Jeg foelte meg unaturlig lokal av aa vaere her. En veldig bra start paa dagen down under.

London: Kul frokost i Notting Hill

Eggeroere, avokado og surdeigsbroed paa Granger & Co

Rett etter vi hadde spist frokost i Notting Hill en loerdag gikk vi forbi et sted med en haug av mennesker utenfor. Det var utrolig skuffende. Vi hadde jo helt klart gaatt glipp av noe.

Det vi hadde gaatt glipp av viste seg aa vaere Granger & Co, restauranten til australske Bill Granger, i trendy Westbourne Grove.

Siden har jeg spist frokost paa Granger & Co to ganger, og det er like stappfullt der ved ti tiden paa en hverdag som en loerdag.  Da vi kom kl 09.30 en loerdag og skulle ha bord til fire stykker var det rundt 20 minutter ventetid allerede.

Men det er ikke rart at Granger & Co har blitt super populaert. Menyen og maten er helt fantastisk. Det er offisielt blitt mitt favoritt frokoststed i London.

Granger & Co i Westbourne Grove

Granger & Co serverer frokost til kl 12.00 hver dag, og man kan velge mellom frukt og yoghurter, bakevarer, eggeretter og mange sideretter som avocado og tomater. Utvalget er generelt imponerende, og flere av rettene virker mer australsk-inspirerte enn det man finner paa andre frokostmenyer i London.

For barnefamilier som er vaakne tidlig, passer det ogsaa bra med Granger & Co for de er et av de faa stedene som aapner allerede kl 08.00 paa soendager og kl 07.00 resten av uken. Hele den lyse restauranten virker veldig baby-vennlig med stellebord paa toalettet og en haug av smaa gjester.

Hvis man ikke orker aa vente paa bord paa Granger & Co, er Daylesford Organic og 202 i samme gate fortsatt supre alternativer. Disse har ogsaa bord paa fortauet paa solsiden av veien.

Alle disse tre restaurantene serverer ogsaa lunsj.

London: Byens beste cupcakes

Akkurat naa vet jeg ikke hvem som har flest gravidsymptomer - oekonomisjefen eller jeg. Vi har nemlig begge dilla paa det samme. Det som gjelder for tiden er sjokolade cupcakes fra Peggy Porschen.

Ingen av oss har noen gang tidligere vaert noe saerlig kakemomser. Det begynte bare med at vi skulle ta en tur ut en ettermiddag og gaa paa noe alkoholfritt. Naa er vi cupcake-frelst.

Den veldig rosa Peggy Porschen kafeen i koselige Elizabeth Street i Belgravia er kjent for cupcakes, og selv om man kan faa de servert med champagne, saa passer det ogsaa bra aa ta en kaffe her.

Tidligere var det sjelden vi gikk paa kafe i London. Vi tok med take away kaffer fra Starbucks og Pret, men vi dro aldri ut for aa ta en kafetur, og vi moette aldri venner paa en kaffe. Det er mye mer naturlig aa gaa ut aa spise, ta en drink, eller en oel paa puben.

Men en vanlig sommer ville vi hengt mye paa Cordelias Hus i Sandefjord, og siden vi har maattet holde oss i London i sommer var det viktig aa finne et bra alternativ.

Peggy Porschen er mer enn et bra alternativ. Det er praktisk talt en destinasjon i seg selv. Det beste er at de holder aapent til kl 19.00 paa loerdager og fredager, saa i dag har oekonomisjefen spurt om jeg kan vente med aa dra dit saa han kan bli med. Planen er aa kaste seg inn i bilen naar han kommer hjem fra jobben, saa vi rekker en kaffe og en cupcake sammen i solen foer de stenger.

For to uker siden synes han at Peggy Porschens cupcake-bakekurs hoertes unaturlig dyrt og unoedvendig ut til £275 per person for en dag. Naa synes han det virker som en knall-investering.

London: OL-feber i hovedstaden

Dansegruppen paa Horse Guards Parade

Solen stekte og boelgen gikk rundt og rundt stadioen mens kampen var i full gang paa strand volleyballbanen. Ord som 'Amazing' og 'Monster Block' poppet opp paa storskjermen for aa gjoere det lett for publikum aa foelge med, og kommentatoren dro i gang klapping og enkle danserutiner.

DJ'n hadde ogsaa en viktig rolle. Stemningen var utrolig. Han skrudde paa Shakira's Waka Waka paa full guffe, og en dansegruppe kledd i badetoey hoppet frem. 

I pausen skulle to spillere - en mann og en dame - vise publikum hvordan man servet, men mannen hadde andre planer for dagen. Han satte seg ned paa ett kne og fridde foran mer enn 15,000 mennesker, som alle spratt opp fra setene sine, ropte og klappet.

Fra tribunen kunne vi se byens landemerker som London Eye og Big Ben, men egentlig hadde vi mer foelelsen av aa vaere paa strandferie. Vi kunne ikke hatt en bedre OL-dag paa Horse Guards Parade paa loerdag. 

Det var ingenting som ikke fungerte. Det var minimalt med koe i sikkerhetskontrollen, og det gikk supert aa ta taxi frem og tilbake til arrangementet. Selv hoeygravide ble tatt godt vare paa, og det var ikke noe dytting.

Da vi kom hjem fikk vi en mail fra London 2012 med spoersmaal om vi kunne delta i en spoerreundersoekelse. Vanligvis ville jeg slettet den, men siden vi hadde hatt en saa flott opplevelse var det hyggelig aa gi tilbakemelding. 

Ett av spoersmaalene var om billetten hadde gitt 'value for money'. Syv hundre kroner per person for 1 time og 50 minutter med strand volleyball? Ja, det var absolutt verdt det. Selv oekonomisjefen var enig. Det er ikke noe annent vi heller ville brukt de pengene paa. 

London: De beste barneklesbutikkene

Det er mulig oekonomisjefen har grunn til aa vaere litt skremt. De ansatte i Ralph Lauren barnebutikken i Fulham Road vet ikke bare at jeg heter Tine. De vet til og med hvordan man staver navnet mitt.

Men i dag hadde babyen stor grunn til aa feire med innkjoep av et nytt outfit. Hun hadde nemlig solgt sin foerste ting paa eBay. Snakk om aa begynne tidlig aa tjene penger.

Her er en oversikt over det jeg tror er noen av babyens yndlings barneklesbutikker i London:

Harrods
Stor barneklesavdeling i fjerde etasje. Harrods selger mange designer barneklaer, og de har ogsaa filialer av nesten alle merkene under (untatt Merino Kids, Bonpoint og Nursery Window). Supert sted naar man vil spare tid og ta en kjapp runde. I tillegg til merkene jeg har listet under selger Harrods blant annent Kissy Kissy, Juicy Couture, Baby Dior, Chloe, Armani, Petit Bateau, Absorba, Burberry, Gucci og daapskjoler fra Little Darlings.

Marie Chantal
Britisk merke som nesten kan forveksles med noen av de franske for stilen likner veldig. Vaar baby faar flere strikkede dresser herfra - baade i bomull og cashmere. Noen av dressene til Marie Chantal har englevinger paa ryggen. De har butikker i Sloane Street, rett av Sloane Square, i Walton Street i South Kensington og i Ledbury Road i Notting Hill.

Tartine et Chocolat
Fransk barneklesmerke med butikk like ved Bond Street i Mayfair. Nydelige babyklaer, og ett av mine absolutt favorittmerker. Jeg synes Tartine et Chocolat har spesielt mye fint til jenter, og babyen vaar faar en del soete, lyserosa sparkebukser og kjoler herfra.

Nanos
Spansk barneklesmerke med butikker i Westbourne Grove i Notting Hill og paa kjoepesenteret Westfield. Nanos virker litt mindre lyseblaa og rosa enn mange andre barneklesbutikker. En annen gravid venninne og jeg hadde vaert i Notting Hill-butikken samme dag og falt pladask for dette merke.

Merino Kids
Litt utenfor de typiske shoppingomraadene - i Northcote Road i Battersea - ligger showrommet til Merino Kids. Det er her man kjoeper essensielle klaer i merinoull. De er ogsaa kjente for 'soveposene' sine som er ekstra lange, saa de kan brukes av barn i alderen 3 maaneder til 2 aar. Vi har kjoept en del merinoplagg til vaar baby fra Bambino Merino, et lignende merke som selges paa nettet, men ikke har egen butikk i London.

The Little White Company
Genialt sted for babygaver for de har soete klaer og leker, midt paa treet priser og fine gavebokser. Vi har ofte gitt rutete pysjer fra The Little White Company i babygaver.

Nursery Window
En noe rotete barnebutikk i Walton Street i South Kensington som egentlig selger veldig mange soete tepper og tilbehoer til babyer. Nursery Window har ogsaa haandstrikkede cardigans, babysko og hatter fra det engelske merke Sue Hill. Dette er det eneste stedet i London jeg har sett Sue Hill klaer til salgs uten at de maa bestilles. Babyen vaar faar et par Sue Hill cardigans og tepper i en blanding av merino og cashmere. De er utrolig myke, og jeg synes prisene er bra med tanke paa hva man faar.

Bonpoint

Fransk barneklesmerke med butikk i Sloane Street, rett av Sloane Square, i Brompton Road i South Kensington, i Westbourne Grove i Notting Hill og i Marylebone High Street. Bonpoint har noen soete cashmere dresser jeg har siklet etter, men ellers synes jeg mye er dyrt og noen av fargene de bruker er ikke alltid mine favorittfarger. De har ogsaa en outlet butikk paa Bicester Village, et factory outlet litt over en time utenfor London. 

Ralph Lauren

Det er umulig aa hoppe over Ralph Lauren til tross for at det er godt kjent i hele verden og prismessig dyrere i Storbritannia enn i USA. I London har Ralph Lauren egne barneklesbutikker i Fulham Road i South Kensington og i New Bond Street i Mayfair. Jeg er fan - saerlig etter jeg fant ut at de har egne julearrangementer med nissefotografi. Jeg regner med at babyen ligger inni magen min og gleder seg allerede.

London: Opplev OL gratis

Jeg har funnet ut at jeg elsker OL. Det har kanskje bare vart en dag, men det er saa goey aa vaere i London naa selv om jeg ikke har tenkt aa dra til noen av OL-arenaene hoey gravid.

Det eneste dumme er at det nesten er litt stressende for man blir redd for aa gaa glipp av noe. Paa fredag var det en haug med mennesker samlet paa den broen jeg kjoerte over, og det fristet veldig aa bare kjoere til side og kaste seg ut av bilen for aa se hva som skjedde.

Det beste med OL er nemlig at man ikke trenger OL-billetter for aa oppleve litt av byens OL-stemning. Jeg har vaert i OL-modus i tre dager i strekk naa.

Paa torsdag var jeg ute og saa fakkelen komme gjennom omraadet vi bor i, og det var naermest folkevandring bort til veien den skulle gaa i.  Vi linet opp veiene med kameraer og flagg. Skikkelig 17-mai tog stemning.

Paa fredag saa vi aapningsermonien paa storskjerm paa en bar med venner, og i gaar sto vi opp tidlig for aa staa klare i Fulham Road da syklistene kom forbi like etter startskuddet gikk av klokken 10.00. Det var akkurat passe mange mennesker, og selv politimennene var med aa skape stemning langs ruten. Foer gruppen med syklister passerte kom det en haug av politimotorsykler. Politimennene vinket til tilskuere og satte paa lydeffektene mens publikum jublet.

I dag gleder jeg meg til aa gaa tilbake til vaar naa faste plass langs sykkelruten. Dameracet skal begynne klokken 12.00, og foer det rekker vi kanskje en frokost ute paa Bluebird i Kings Road hvor de viser OL paa storskjerm.

Her er resten av mine gratis OL-aktivitetesplaner:

Triathlon
Man kan ha billetter til Triathlon i Hyde Park, men det er ogsaa mange steder man kan se loepet fra uten aa ha billetter. Alt skjer i og rundt Hyde Park, og det er bare et lite omraade hvor man kun kan vaere med billetter. Sykkelruten gaar ut av parken, rundt Hyde Park Corner og ned til Buckingham Palace. Der kan man staa langs veien uten aa ha billetter. Damefinalen er loerdag 4. august kl 9.00, og herrefinalen er soendag 11. august kl 11.30.

Marathon
Billettene som er solgt til Marathon er kun for omraadet rundt start og maalstreken i The Mall, rett ved Green Park. Men man kan fortsatt staa andre steder langs ruten aa se loepet gratis. De skal loepe forbi Trafalgar Square, ned til elven og langs elven innover i byens finansomraade, The City. Naar de kommer tilbake nedover elven fra City, skal de ned til Westminster Bridge, forbi Big Ben og rundt St James's Park. Damene skal loepe soendag 5.august kl 11.00, og herrene skal loepe soendag 12. august kl 11.00.

BT London Live i Hyde Park
Det er satt opp flere storskjermer i Hyde Park i London, og det er masse som skjer i parken hver dag under hele OL. Britiske medaljevinner skal visstnok ogsaa komme til parken etter sine seiere, og paa kveldene er det kjente artister paa programmet. Man kan bestille billetter for garantert inngang paa nettet, men ellers er det bare aa moete opp og haape at parken ikke er full ennaa. Vi saa et klipp fra parken paa nyhetene i gaar, og det saa ut som det var typisk festivalstemning der oppe, saa jeg gleder meg til aa gaa dit paa dagtid flere dager fremover.

London: Transport i London under OL

Da jeg skulle moete oekonomisjefen i Mayfair i gaar kveld ble han rimelig overrasket da han saa meg komme kjoerende i bilen vaar. Han kunne ikke skjoenne hvorfor jeg hadde dratt med meg den.

OL har startet og de lokale elsker aa prate om trafikkaoset. Men jeg synes egentlig det nesten virket som det var faerre biler ute i enkelte veier, og det var mer enn nok parkeringsplasser aa velge mellom i Mayfair.

Problemet var bare hjemturen. Jeg skulle stolt vise oekonomisjefen hvor lett det var aa kjoere i sentrale London selv etter mange av veiene hadde faatt egne OL-bil filer, og andre veier var blokkert for OL-trafikk.

Det jeg ikke hadde regnet med var at en hel haug av veier ble stengt kl 22.00 i gaar kveld, og etter en halv time uten aa komme noen vei foelte vi nesten at Mayfair hadde blitt en labyrint det var umulig aa komme seg bort fra.

I tillegg oeste det paa med ungdom som saa ut til aa komme fra et OL-arrangement i Hyde Park, og mange av de vaiet rundt i veiene og moret set med aa sperre for trafikken.

Det var ikke akkurat dette jeg hadde gledet meg til aa vise en lett irritert oekonomisjef som ikke skjoente hvorfor han ikke satt i en Black Cab, men en babyvennlig, privat stasjonsvogn.

Det eneste positive han kunne komme med var at han iallfall kunne delta i samtalene om hvor ille det var med OL-trafikken paa jobben i morgen.

Transport i London under OL:
Mange av de store veiene har egne OL-filer, saa det er naa unaturlig mye trafikk paa hovedaaren fra sentrum til Heathrow flyplass, for eksempel. Det er ogsaa toeft aa komme seg i bil rundt ved Victoria stasjon, Knightsbridge og Park Lane.

Hvis vi hadde skullet reise naa, ville vi tatt offentlig transport til flyplassene. Til Heathrow kan man enten ta et ekspresstog til/fra Paddington eller tube. Tuben gaar direkte til Heathrow fra stasjoner som South Kensington, Knightsbridge, Green Park og Piccadilly Circus.

Det er foreloepig supert sommervaer i London, saa naar man er i byen er det fint aa gaa rundt. Ta paa gode sko og gaa heller litt lengre strekninger enn vanlig. Ellers kommer alle OL-billettene med gratis dagskort paa tube og buss, og hvis man skal til OL-arenaen i oest-London, er det lettest aa komme seg dit med tube.

London: En guide for gravide i storbyen

Jeg leste akkurat en artikkel om at kommende moedre har mye aa tenke paa, som for eksempel babynavn og legetimer. For kommende moedre i London er dette bare begynnelsen. Det er akkurat som det er en egen, massiv liste av ting aa tenke paa her borte. Det er paa det stadiet at jeg naa nesten lurer paa hvordan jeg rakk aa kombinere babyplanlegging med fulltidsjobb.

Det aa faa en baby her innebaerer ikke bare aa bestemme seg for et navn, ta en omvisning paa sykehuset og kjoepe inn vogn og bilsete. I tillegg til alle de vanlige forberedelsene er det her om aa gjoere aa:

1. Registrere seg med lege hvis man skal gaa privat
Vi har valgt obstetrician-led care paa Kensington Wing paa Chelsea & Westminster. Chelsea & Westminster er et offentlig sykehus med en private foedeavdeling, og privat kan man velge mellom aa bli fulgt opp av en jordmor eller en lege under graviditeten. Vi har sett samme lege hele tiden, og vi har vaert kjempe fornoeyd med oppfoelgingen. Jeg har kommunisert med legen min paa email, sms og mobil naar jeg har hatt behov for aa stille spoersmaal mellom timene. Legen er ogsaa del av hoey-risiko teamet paa den offentlige delen av sykehuset.

2. Finne barnehage og sette seg paa venteliste 
Mange barnehager anbefaler gravide aa soeke saa fort som mulig, saa selv om man kan foele seg hysterisk ved aa kontakte barnehagen naar man bare er noen maaneder paa vei, er dette ikke uvanlig i London. Gravide blir tilbudt omvisning paa barnehagene, og hvis man finner en man liker, kan man registrere seg ved aa fylle inn et skjema og betale en avgift paa opptil 150 pund. En av de populaere barnehagegruppene heter Poppins Nurseries.

3. Bestille maternity nurse til etter babyen er foedt 
Det er veldig vanlig aa faa hjelp av en maternity nurse i alt fra noen uker til flere maaneder. En maternity nurse kan enten komme paa dagtid paa ukedager eller bo hos familien i 5-6 dager i uken. Noen velger aa ha en maternity nurse helt i starten for aa faa hjelp til stell av den nyfoedte, mens andre vil heller ha en maternity nurse etter rundt 4 uker naar babyen veier nok til at man kan begynne aa etablere soevnrutiner. Hvis man ikke har noen venner som kan anbefale en bra maternity nurse, kan man bruke et byraa. Tinies er et av byraaene i London som kan hjelpe til med aa finne en passende maternity nurse, og en maternity nurse vi snakket med anbefalte selv dette byraaet, men vi brukte selv ikke byraa. En maternity nurse koster rundt 150 pund dagen, og det er ikke noedvendigvis dyrere aa ha en boende enn en som kommer paa dagtid.

4. Melde seg paa babykurs
I England faar man ikke barselsgruppe paa helsestasjonen etter foedselen slik man gjoer i Norge. For aa faa en mammagruppe maa man heller melde seg paa et kurs for kommende foreldre i omraadet der man bor, og parene i disse gruppene blir oppfordret til aa moetes jevnlig etter foedselen. De mest vanlige kursene arrangeres av foreningen NCT, men det er ogsaa en rekke private selskaper som arrangerer lignende kurs og de jobber ofte med de private sykehusene. Vi valgte aa gaa paa kurs i regi av New Baby Company som samarbeider med Kensington Wing. Det kan loenne seg aa melde seg paa kurs naar man er rundt 4 maaneder paa vei, og mange kurs begynner rundt uke 28. Vaart kurs varte i syv uker, og enkelte kvelder var det bare for damer, og andre ganger var mennene ogsaa med. Det har vaert utrolig goey aa laere masse om babyer naa foer foedselen, og vi har ogsaa moett mange andre hyggelig par, som vi sikkert kommer til aa se mye fremover.

5. Bestille time for babyshopping
Naar man er rundt 5-6 maaneder paa vei kan man ha en time med en babyshopping konsulent i et av byens store baby showroom. BabyList i Parsons Green og Baby Concierge ved Angel hjelper kommende foreldre med aa handle inn alt til babyen, sykehusbagen og barnerommet. Les mer om dette HER.

6. Skaffe skoleregistreringsskjemaer 
Hvis man er interessert i privatskolegang, er det anbefalt aa registrere barnet paa de aktuelle skolene like etter foedselen. Mange har skjemaene klare og sender de inn saa snart babyen er foedt. Enkelte skoler har disse skjemaene lett tilgjengelig paa nettsidene, mens andre maa man ringe eller moete opp for aa kunne registrere seg. Det koster gjerne mellom 50 og 125 pund aa registrere seg paa en skole. Det aa registrere seg gjoer absolutt ikke at man har rett til skoleplass, men man blir gjerne invitert paa intervju aaret foer barnet skal begynne paa skolen. Ettersom det er vanskelig aa komme inn paa mange av disse skolene, velger de fleste aa registrere seg paa flere skoler.

7. Bestille stamcellelagring
Det blir mer og mer vanlig aa spare paa stamceller fra navlestrengen til nyfoedte, og dette ble naa ogsaa dekket paa babykurset vi gikk paa. Det er en rekke firmaer som tilbyr lagring av stamceller, og de selger det gjerne nesten som en form for familieforsikring, som kan brukes hvis babyen faar en sykdom som kan behandles med stamceller. Det koster rundt 2000 pund hvis man vil lagre baade celler fra navlestrengsblodet og vevet i over 20 aar. Vi ble anbefalt selskapet Smart Cells av flere andre kjente, og vi har naa et stamcell collection kit liggende klart hjemme med alt vi skal ha med til sykehuset.

8. Gaa paa omvisning paa familie- og babyklubber 
Det er flere private medlemsklubber for familier i London, og disse klubbene har gjerne servering og diverse aktiviteter. Noen har ogsaa treningsmuligheter for foreldre, svoemmebasseng, spa eller barnepass. Det kan loenne seg aa bestille timer for omvisning hvis man er interessert i denne typen klubber fordi det ikke alltid bare er aa melde seg inn naar det passer - ogsaa babyklubber har ventelister. En av de populaere klubbene heter Cupcake Mum, men vaar favoritt hittil er Purple Dragon, som aapnet i fjor og er super toeff inn. Da vi gikk derfra var det foerste oekonomisjefen sa: "Jeg haaper disse barna skjoenner hvor heldige de er."

9. Finne treningsmuligheter tilpasset gravide
Det er mye fokus paa pilates og yoga for gravide i London, og det er viktig aa finne instruktoerer som har erfaring med aa trene gravide. Paa Triyoga i Chelsea har de gravidyogatimer daglig, og jeg har blitt anbefalt disse timene av andre gravide, men jeg har ikke vaert der ennaa selv. Alternativt kan man bestille privattimer, og jeg har naa begynt med hjemmepilates gjennom selskapet Jelly Belly. Instruktoeren kommer hjem til meg en gang i uken, og jeg slipper aa stresse av gaarde til noe treningssenter for aa gjoere oevelsene. Helt genialt opplegg. Selskapet spesialiserer seg i pilates foer og etter graviditet - og spesielt kunder som vil komme i form etter keisersnitt.

10. Melde seg paa foerstehjelpskurs for babyer

Mange selskaper i London tilbyr ogsaa foerstehjelpskurs egnet for kommende foreldre, og denne typen kurs er ogsaa populaere aa gaa paa. De varer gjerne en kveld, og det vi gikk paa, ogsaa i regi av New Baby Company, dekket blant annent feber, hjernehinnebetennelse, allergi, munn-til-munn, fremmedlegmer i nese og oerer og foerstehjelpsutstyr man boer ha i huset foer babyen kommer.  

11. Booke bord paa restauranter

Ikke undervurder hvor lang tid det kan ta aa faa bord paa noen av byens beste restauranter, og foer babyen kommer er det mange par som proever aa komme seg innom restauranter de alltid har hatt lyst til aa gaa paa. I kveld er det Pollen Street Social som gjelder for oss. 

12. Bestille gravidmassasje 
Mens man jobber seg gjennom listen og proever aa rekke alt, kan det vaere toeft aa huske aa slappe av. Det er da man trenger gravidmassasje. En av de kjente gravidmassoerene i byen heter Lisa Barnwell, og hun tilbyr hjemmemassasje. Hvis man bestiller timer separat, koster det litt over 100 pund per time. Jeg har foreloepig bare vaert paa gravidmassasje paa vaar favoritt spa i The Cotswolds - Hay Barn Spa paa Daylesford Organic. Der masserer de gravide med grapeseed oil, men jeg har hatt med meg mandel olje etter aa ha faatt det anbefalt. En annen populaer behandling for gravide i London er akupunktur, og det er vanlig aa gaa til akupunktoer for kvalme eller andre vanlige gravidplager. Emma Cannon er en av de kjente i dette miljoet, og jeg var hos Emma en del i begynnelsen av graviditeten.

I tillegg til alt dette er det mange gravide i London som bestiller fotograf for aa ta bilder av babyen paa sykehuset, og ellers er det ogsaa vanlig aa lete etter praktikant eller dagmamma hvis man har tenkt seg mer hjelp etter maternity nursen har dratt.

Andre gravide vi kjenner har ogsaa engasjert interioerarkitekt for aa designe babyrommet, og noen bruker ogsaa en maternity consultant i to timer foer foedselen for aa sjekke at man har alt det essensielle og at utstyret er praktisk plassert rundt i hjemmet.

Kan man bli mer forberedt?

London: Bra restauranter ved Piccadilly Circus og Covent Garden

Lunsj paa Brasserie Zedel

Jeg har sjelden foelt meg mer turist i London enn da vi hoppet i en taxi utenfor varehuset Harrods en fredag midt paa dagen og ba sjaafoeren kjoere oss til Piccadilly Circus. Vi hadde tatt en dag fri fra jobben, og skulle spise lunsj paa en kliss ny restaurant.

Oekonomisjefen trodde ikke helt paa meg. Han mente at det maatte vaere noe feil med min veibeskrivelse for restauranten kunne umulig ligge paa turistifiserte Piccadilly Circus. En lunsj ved siden av den store Boots butikken paa Piccadilly Circus hoertes ikke helt ut som noe han kom til aa like.

Men den nye soesterrestauranten til Londons kjente brasserie, The Wolseley, er absolutt ikke noen turistfelle. Til tross for at Brasserie Zedel ligger utrolig bra til for turister som henger rundt handlegaten Regent Street, er dette ogsaa et sted for lokale.

Brasserie Zedel aapnet i slutten av juni, og jeg har spist lunsj der to ganger naa. Sist var jeg paa Zedel sammen med en stamgjest fra The Wolseley, og da overrasket de oss med min venninnes favorittdessert, ostekake fra The Wolseley. En av sjefene hadde visstnok faatt en ansatt til aa hente ostekaken fra den andre restauranten, som ligger rundt 10 minutter aa gaa fra Zedel. Det er den typen service som gjoer disse restaurantene til favoritter blant mange lokale.

Eierne av Zedel og The Wolseley heter Corbin and King, og de har foreloepig tre restauranter i London. Alle tre ligger sentralt og er bra alternativer til typisk turistifiserte restauranter i samme omraader:

The Wolseley

Den foerste av de naavaerende restaurantene til Corbin and King heter The Wolseley, og ligger rett ved Green Park stasjon, saa den er naerme handlegaten Old Bond Street og Londons Abercrombie & Fitch butikk bak Burlington Arcade. Restauranten, som aapnet i 2003, er kjent for aa vaere populaer blant kjendiser, og det loenner seg aa forhaandsbestille bord selv til frokost. Det er hoeyt under taket og restauranten ser ut som et litt fancy brasserie med mye soelvtoey paa bordene. Menyen er fransk-engelsk, men til frokost serverer de alt man forventer aa se paa en frokostmeny, som for eksempel eggeroere og roekelaks. Jeg har hoert av andre norske at de ikke har foelt seg kjempe komfortable her i vindjakker og typisk turist-klaer, og saerlig i ukedagene er det nok faa turister og mange businessfolk som spiser her. 

Brasserie Zedel 

Nye Zedel ligger ved siden av matbutikken Whole Foods, et steinkast fra Piccadilly Circus. Menyen er enda mer fransk paa Zedel enn paa The Wolseley, og man maa faktisk spoerre om aa faa den paa engelsk hvis man ikke forstaar hva man bestiller. Det hele gjoer at dette minner enda mer om et typisk fransk brasserie, og den er rimeligere enn The Wolseley. Dagens suppe koster naa faktisk bare 2.25 pund, saa det gjoer det vanskelig aa motstaa forrett. Foerste gang jeg var paa Zedel var jeg allikevel litt skuffet over at restauranten ikke laa paa gateplan som soesterrestaurantene, men da jeg kom tilbake neste gang hoerte jeg at selve rommet er en restaurert ballsal for det var et hotell som holdt til her en gang i tiden. Det var stappfullt til lunsj i den store restauranten den dagen, og selve rommet er lyst, saa jeg kommer absolutt til aa dra tilbake hit. Jeg har til og med lagret nummeret paa mobilen. Men hvis man absolutt maa sitte paa gateplan, kan man heller ta seg en kaffe og kake pa et av de smaa, soete kafebordene rett innenfor inngangen. Der kan man sette seg uten aa ha reservert bord, men det loenner seg aa forhaandsbestille bord nede og de holder kun aapne til lunsj og middag.

The Delaunay

Rett ved Covent Garden og Trafalgar Square ligger The Delaunay, som aapnet i januar i aar. Denne restauranten minner mer om The Wolseley fordi den er paa gateplan og her er det ogsaa mye soelvtoey paa bordene. En venninne som har vaert her mange ganger sa hun alltid har vaert fornoeyd med maten her, og vi hadde det iallfall topp paa vaar utflukt. Vi spiste frokost paa The Delaunay paa bursdagen min i aar, og da overrasket de med en hyggelig 'Happy Birthday' dessertplate. De siste aarene har jeg hatt bursdagsfrokost paa The Wolseley, men The Delaunay var et supert alternativ. Stilen er litt lik. Det er hoeyt under taket, og interioeret er brasserie-aktig. De kaller seg en 'grand' europeisk kafe, men tenk mer Theatercafeen enn Kaffebrenneriet. Det loenner seg aa forhaandsbestille bord her ogsaa hvis man ikke bare har tenkt til aa benytte seg av restaurantens take-out skranke hvor de selger sandwicher, for eksempel. 

London: De beste restaurantene i Soho

Italienske Polpo i Soho

- Det hadde vaert digg aa bo her, da
- Vi bor jo her

Oekonomisjefen foelte han var paa en stor utflukt. Han hadde tatt en 10 minutters drosjetur hjemmefra og befant seg midt i Soho i London, omraadet soer for Oxford Street og oest for Regent Street.

Jeg hadde endelig overtalt ham til aa moete meg i Soho etter jobb. Planen var aa ta en drink paa en spansk vinbar og middag paa en av de toeffe restaurantene i omraadet. Problemet var bare at det er alt for mange kule steder i Soho til aa faa med seg alt paa en kveld. Det tok ikke lang tid foer oekonomisjefen skjoente at han maatte komme tilbake til Soho dagen etter ogsaa, saa vi fikk fortsatt runden.

Her er en oversikt over noen av de beste stedene i Soho:

Polpo
Italienske Polpo i Beak Street serverer smaaretter som mini-pizzaer, skinker, mozzarella og kjoettboller. Den kjempe populaere restauranten er relativt trang med rustikt interioer og smaa trebord. Man kan nesten faa foelelsen av at man er i West Village i New York naar man sitter paa Polpo - selv menneskene ser like hippe ut. Til lunsj kan man reservere bord her, men til middag gjelder det bare aa stille seg i koe. Vi kom kl 18.00 paa fredag, og da fikk vi bord med en gang til to personer. Andre par som kom kl 19.30 fikk beskjed om aa vente i en og en halv time. Jeg har tidligere proevd aa faa bord til seks stykker her til middag, men det er praktisk talt umulig. Det er bedre aa komme i smaa grupper. Polpo har ogsaa en bar disk, men til middagstider maa man bestille mat i baren ogsaa. Man kan sitte aa vente paa bordet sitt i baren nede, som er en mer standard kjellerbar og ikke fullt saa spennende som andre vinbarer i omraadet.

Dean Street Townhouse
Mange mediabedrifter holder til i Soho omraadet, og naar man er paa Dean Street Townhouse faar man inntrykk av at det er her de kommer for aa gjoere business. Restauranten, som er del av Soho House grouppens Dean Street Townhouse hotell, serverer europeisk mat - biff og fish and chips er noen av tingene paa menyen. Interioeret er litt brasserie-stil aktig, og restauranten er delt inn i flere rom med noen bord me lave, fargerike, floeyelstrukkede stoler. Paa nabobordet paa torsdag kommenterte en av gjestene at stolene kanskje var noe av det mest ukomfortable man kunne risikere aa faa sitte paa paa en restaurant, men hva gjoer man vel ikke for aa nyte maten i de rette - og trendye - omgivelsene. Det loenner seg aa forhaandsbestille bord paa Dean Street Townhouse via TopTable eller paa restaurantens egen nettside. Jeg har ofte tatt med gjester paa Dean Street Townhouse paa frokost, og jeg har ogsaa vaert her mange ganger paa lunsj og middag. Restauranten funker like bra hele doegnet.

Fernandez & Wells
Fernandez & Wells har tre steder i Soho, og favoritten min er vinbaren i Lexington Street. Lokalet er langt og smalt og det er om aa gjoere aa kapre noen av barstolene rundt disken naar stedet fyller seg opp ved seks-tiden. Dette er stedet aa gaa for et par eller to venninner for et glass vin, litt hummus og noen skinker foer middagen - eller en full kveld med vin og smaaretter. Lexington Street baren er ogsaa aapen til lunsj, og da serverer de store, freshe spansk-inspirerte sandwicher. Rundt hjoernet i Beak Street ligger kaffebaren til Fernandez & Wells, og til lunsj har jeg ofte heller gaatt hit, hvor det er populaert aa slaa seg ned med en baerbar Mac og en kaffe i vinduet.

Bob Bob Ricard

Champagne-knappen paa Bob Bob Ricard

Jeg gikk forbi Bob Bob Ricard unaturlig mange ganger foer jeg skjoente at dette var en veldig toeff restaurant. Naa er jeg frelst. Utenfra ser Bob Bob Ricard litt stiv ut, men naar man kommer inn til bordene er det helt annerledes. Det er bare en veldig diskre restaurant, og det maa vaere et perfekt sted for kjendiser aa gjemme seg bort i Soho. Man ser lite av restauranten gjennom vinduene og bordene er plassert i hoeye baaser med turkistrukkede seter. Hvert bord har sin egen 'Press for Champagne' knapp, og naar man trykker spretter det frem en servitoer klar for aa komme med boblene. Menyen er ogsaa ganske imponerende. Det er det foerste stedet jeg har sett at vinkartet inkluderer referanser til hva diverse flasker koster paa andre restauranter i London, og alle disse smaa gimmikene gjoer at man stadig blir mer imponert av Bob Bob Ricard. Enkelte retter er russisk-inspirerte, men de serverer ogsaa standard ting som hamburger, laksefilet og kyllingpai. Bestill bord i forveien, og gaa for lunsj eller middag.

London: Opplev polo, sommer og glam paa Polo in the Park

- De som tror det bare er pene mennesker i Norge boer ta seg en tur hit

Oekonomisjefen var imponert. Det krydde av toeft-kledde, freshe engelskmenn. Mange av damene hadde lange sommerkjoler med blazere over, store solbriller og hoeye haeler. Helgens Mint Polo in the Park i Hurlingham Park ved Parsons Green var tydelig stedet aa vaere for hippe, unge Londoners i 20 og 30 aarene.

Vi var en liten gjeng som dro paa loerdagen da det var Ladies Day, og oekonomisjefen synes tydelig at sine grand stand billetter, som inkluderte reservert tribuneplass, var en god investering. Paa vei hjem kommenterte han at dette hadde vaert en "fantastisk dag", saa jeg ble nesten litt stolt av at sommeraktivitetsprogrammet mitt hadde slaatt til saa bra.

Men hvor galt kan det egentlig gaa naar det er sol, varmt, Pimms-buss, champagne hagebar, Harrods matboder og underholdene polokamper? Dette var iallfall stedet for oeknomisjefen, som pleier aa vaere rimelig glad i arrangementer som involverer at han faar ha paa seg skjorte og blazer midt paa dagen - skikkelig engelsk.

Det var foerste gang vi var paa polokamp, og jeg tror jeg naa har funnet en tribunesport som passer for meg ogsaa. Kampene varte bare en time og det var en rekke pauser inni mellom, inkludert en pause hvor alle tilskuerne gaar ut paa banen for aa traakke ned gresstuster. Det var rett og slett vanskelig aa bli lei. Det skjedde noe hele tiden, og man kunne sitte og smaaprate og drikke paa tribunen.

Paa loerdag var det tre kamper, og jeg trodde egentlig bare vi kom til aa se en, men det var saa goey aa vaere der at vi ble hele dagen. Naar vi ikke var paa tribunen, tittet vi i salgsbodene, spiste hamburgere paa Harrods dineren, hang paa langbordene utenfor Pimms-buss baren - og sto i koe.

Koene var egentlig det eneste negative. Det virket som de hadde feilberegnet hvor mange toaletter de trengte og dametoalettkoen var skremmende lang midt paa dagen - saa lang at jeg ikke turte aa drikke noe mer vann paa slutten.

Men haaper de har laert til neste aar for vi er klare for aa dra tilbake til vaar nye favoritt sommerhappening i London. Jeg saa et par babyer der, saa jeg haaper vaar kommende babyjente ogsaa vil glede seg over en aarlig polohelg med mammas og pappas vennegjeng.

Billetter til Mint Polo in the Park:
Det loenner seg aa forhaandsbestille billetter til Mint Polo in the Park, og vi hadde grand stand billetter, som kostet 45 pund per person paa loerdagen.

Alternativet var aa se kampene fra siden av tribunen, men da maa man staa og det var flere rekker med folk der, saa det var deilig aa ha tribuneplass. Billettene som bare gir adgang til omraadet kostet 15 pund paa loerdagen.

Polo in the Park startet med 'City Friday' paa fredag, og endte med 'Family Day' paa soendag. Vi foelte at loerdagen var en perfekt dag med mange i samme aldersgruppe.

Dresscoden paa arrangementet er 'smart casual', men i VIP teltene maa menn ha blazere og damenes dresscode der er 'glamorous'. Det virket som de fleste fulgte VIP dresscoden paa hele omraadet.

London: Utflukt til Chelsea Flower Show

Chelsea Flower Show i London 2012

I London er det helt normalt aa betale naermere 500kr for muligheten til aa staa paa taerne for aa titte paa ulike hageflekker. Det skjer en gang i aaret, og det foregaar paa Chelsea Flower Show.

Dette hageshowet er unatrulig populaert. Billettene blir gjerne utsolgt flere maaneder i forveien, og paa loerdag skjoente vi hvorfor. Det var absolutt ikke plass til flere mennesker paa det relativt store omraade like ved Sloane Square og Kings Road. 

Det er perfekt for hageinteresserte damer paa jentetur til London. Vi gikk forbi et par grupper med skandinaviske damer, som tydelig saa ut til aa ha lagt opp London-reisen rundt denne begivenheten. 

Showet er spesielt fordi det er en form for utendoersmesse med masse salgsboder og en rekke showhager.  I tillegg til de store showhagene, som premieres med ulike medaljer og regnes som hovedattraksjonene, er det flere mindre hager, inkludert noen veldig kreative. Vi har naa en kamerarull full av bilder av gress, traer og blomster. 

Mange av de unge vennegjengene som drar hit er nok like opptatt av serveringen. Det settes opp restauranter, champagnebarer og Pimms-telt. Paa en dag som loerdag naar vi hadde over 25 grader og straalende sol, var det disse som egentlig fristet mest. Man pynter seg litt, ser inspirerende blomster og hager og sitter i solen med et glass bobler og ser paa livet. Det hele er veldig sivilisert. 

Hvis vi hadde planlagt aa henge paa showet i mange timer, ville vi absolutt slaatt oss ned paa et av serveringstedene. Det er begrenset hvor lenge folk uten groenne fingre eller egen hage kan traske - naermest i koe - rundt i solsteken paa et blomstershow.

Neste gang ville vi muligens ogsaa kjoept billetter for en ettermiddag isteden for en hel dag. En venninne som var der paa fredag etter jobb slapp aa staa paa taerne eller i koe for aa se hagene, og ettermiddagsbilletter er rimeligere enn heldagsbilletter. 

Hvis vi skulle hatt billetter til loerdagen igjen hadde det nok kanskje vaert lurere aa gaa enda tidligere enn vi gjorde i aar. Showet aapnet klokken 08.00 om morgenen, men vi kom ikke foer elleve-tiden, og da bare stroemmet det paa med folk. Mange av disse folkene saa ogsaa ut til aa faa akutt gressallergi. Saa mange nysere samlet paa ett sted er et sjeldent syn - ikke noe helsesjefen er saa glad i. 

Chelsea Flower Show er uansett en fantastisk happening og hyggelig London-utflukt. Det var imponerende aa se showhagene, og vi synes det var goey aa ha vaert der.  

Cannes: De beste barneklesbutikkene

Jeg har hørt at barn blir tidlig merkebevisste naa for tiden - og det er helt tydelig at dette stemmer. Jeg tror faktisk vaar kommende baby allerede har funnet sitt favorittmerke.

Etter en shoppingrunde i Cannes var det ikke tvil om hvor hun har lyst til aa handle sparkebukser fremover. Det er Tartine et Chocolat som gjelder.

Her er en liste over mine favoritt barneklesbutikker i Cannes:

Tartine et Chocolat
Dette franske barneklesmerke selges i babybutikken paa Harrods i London, men det var ekstra stas aa komme til butikken i Rue d'Antibes i Cannes. Tartine et Chocolat har ikke bare nydelige babyklaer, men ogsaa annent utstyr som kosedyrleker og ting til babyrommet. Dette er absolutt stedet aa kjøpe 'going home outfit' til sykehusbagen. Det er ikke akkurat billig, men det var en stor fryd aa handle der og det var egentlig bare aa slaa til med et par garderobeinvesteringer.

Jacadi
Jeg husket dette franske barneklesmerke fra jeg selv var liten, og de har veldig mye søtt til babyer ogsaa. Vi fant noen myke, gode kaninkosedyr, en body med brodert krave, en lyserosa kjole og en hvit dress med blaa sløyfe i butikken i Rue d'Antibes. Jacadi er ogsaa rimeligere enn Tartine et Chocolat, saa det kan virke som man gjør noen kupp til tross for at det ikke akkurat er snakk om 'gi-bort-pris'.

Bonpoint
Jeg kjenner til dette franske barneklesmerke fra London hvor de har flere butikker, inkludert en i factory outlet villagen Bicester. Det er kjent for aa vaere relativt dyrt, og de hadde et nydelig cashmere babyoutfit, for eksempel, til litt over 160 euro. Jeg synes noen av tingene er i litt spesielle farger, og butikken er litt mindre lyserosa enn Jacadi og Tartine et Chocolat. Bonpoint i Cannes ligger i Rue Commandant Andre, en gate mellom Rue d'Antibes og La Croisette.

Petit Bateau
Baade mannen min og jeg husker at vi hadde basic topper fra dette franske merket, som ogsaa er populaert i Norge, da vi var smaa. Det virker som Petit Bateau er stedet man gaar for aa kjøpe de mer essensielle barneklaerne som trøyer. Prisene var cirka de samme i euro som i pund, saa naa lønte det seg for oss aa handle i Cannes ogsaa. Vi plukket med oss noen trøyer med kraver - akkurat det babyen trenger under Tartine et Chocolat dressene sine.

London: Ny Whole Foods ved Piccadilly Circus

Whole Foods ved Piccadilly Circus

- Jeg foeler meg veldig heldig

Det var den kommentaren broren min fikk av meg i dag morges i en tekstmelding. Resten av meldingen var bare et bilde av et kaketaarn.

Det var ikke et hvilket som helst kaketaarn heller. Det var tatt i den splitter nye matbutikken Whole Foods ved Piccadilly Circus. Den amerikanske kjeden har en del filialer i London naa, men det har hittil bare vaert en veldig stor en i Kensington High Street.

Naa fikk vi endelig vaar egen gigant Whole Foods ved jobben min. Jeg har talt ned dagene, og det var en herlig foelelse aa hoere gospelkorsang fra gaten da de aapnet klokken ni i dag morges.

De ansatte delte ut langstilkete roede roser, og det virket som butikken ble fylt av blide og spente kunder. Det var amerikanere som foek rundt og lette etter favorittproduktene sine og overivrige engelskmenn som fant diverse muligheter til aa bruke iPhone kameraene sine.

Whole Foods er rett og slett en veldig imponerende matbutikk. Varene ser unaturlig delikate ut, og det er et sted det er lett aa trives.

Jeg ble saa glad for at den endelig hadde aapnet at jeg var innom to ganger bare i dag. Den medbragte frokostyoghurten ble fort byttet ut med en potte med frisk frukt, korn og naturlig yoghurt. Senere paa dagen var det tid for litt Pure Happiness - ikke bare en foelelse, men ogsaa en smoothie.

Det var paa det stadiet at det nesten virket som en god ide aa kjoepe med seg noen av de nye Whole Foods Piccadilly Circus suvenirene som glass, kopper og vannflasker.

Men det er ikke den slags suvenirer matglade turister kommer til aa vaere paa jakt etter. Naar vi har hatt besoek av folk som liker aa lage mat, har vi dratt til Whole Foods i Kensington for det blir da en artig attraksjon. Gjester har kjoept med seg tepakker, krydder, spennende salt og lignende.

Naa blir det enda lettere for turister i London aa faa tilgang til matsuvenirer og Whole Foods opplevelsen. Whole Foods i Glasshouse Street ved Piccadilly Circus ligger rett av Regent Street, en av byens stoerste handlegater.

Butikken har ogsaa en kafe del i andre etasje, en kaffe- og smoothiebar, salatbar, bakevarer, varmmat og sushi. Paa jakt etter toerrvarer eller en enkel og lett lunsj? Whole Foods kan vaere et bra sted aa stoppe for en lett dose med 'ren lykke'.

Cap D'Antibes: Lunsj paa Eden Roc

Lunsj paa Eden Roc Grill

- Vi kommer vel ikke akkurat til aa renne ned doerene her

Det ble konklusjonen til oekonomisjefen etter aa ha betalt 13 euro for en flaskeoel og 44 euro for en cheeseburger paa Eden Roc Grill paa loerdag.

Det var midt under Cannes film festival, og en haug av papparazzi-fotografer laa klare paa berget bortenfor restauranten og i baater utenfor. Det var fullt av store yachter som hadde lagt til i bukten mellom Eden Roc og Cannes, og tenderbaater fraktet pentkledde mennesker til hotellets brygge.

Mange av de kom for aa spise lunsj i en maritim-setting paa Eden Roc Grill. Restauranten, som ligger ved siden av hotellets infinity basseng, har pene hagemoebler, og man faar litt foelelsen av aa vaere paa et fint skip naar man sitter der.

Menyen er ogsaa midt i blinken for lunsj. Vi ble glad for at det ikke var noe pretensioes meny, men heller typiske lunsjretter som club sandwich, salater og cheeseburger. Maten var faktisk helt super, og som gravid var det fantastisk aa endelig komme et sted hvor de skjoente betydningen av gjennomstekt kjoett.

Men man betaler litt ekstra for aa sitte med papparazzilinsene i nakken. Det gjoer at dette kanskje ikke er stedet man trenger aa lunsje hver dag i loepet av en Cap D'Antibes ferie, men Eden Roc er absolutt verdt et besoek hvis man liker kule restauranter og faar et kick av muligheten for kjendis-spotting.

Hotellet har to restauranter, og begge har store terasser som naermest henger over vannkanten. Eden Roc Grill er den mest uformelle, og den ligger paa samme nivaa som hotellbassenget. I etasjen over er Eden Roc Restaurant, som har en litt mer avansert meny. Her kunne man faatt Cote Du Beuf for to personer til 160 euro, for eksempel. Eden Roc Restaurant har ogsaa stilige utemoebler, men bordene dere er dekket med hvite duker, saa den er absolutt mer formell.

Jeg er helt enig med oekonomisjefen at vi antageligvis ikke kommer til aa renne ned doerene paa Eden Roc, men jeg bestiller gjerne bord igjen til neste gang vi skal ned. For meg er en fresh, opplevelseslunsj den beste oppskriften paa en knall ferie.

Heldigvis saa jeg at de hadde en pent, hvitmalt barnestol klar for neste gang vi kommer.

Eze: En drink med utsikt

Da vi fikk velge mellom tysk og franks paa ungdomskolen valgte jeg tysk. Det ble sagt at det var et industrispraak, som var praktisk aa kunne.

Men det som virkelig ville vaert praktisk hadde vaert aa kunne det spraaket jeg trenger for aa bestille bord paa kule restauranter. Hva skjedde med aa tipse barn om det?

Da vi var i Juan-Les-Pins i paasken hadde vi planlagt en utflukt til tettstedet Eze, som ligger i hoeyden utenfor Nice. Vi hadde tenkt oss paa La Chevre D'Or, og jeg hadde baade ringt og mailet med hotellet i forkant for aa skaffe bord til lunsj.

Hotellet er som et slott som ligger i en bratt bakke med rom, basseng og restauranter med fantastisk utsikt utover rivieraen. Rundt hotellet er det imponerende hager med skulpturer og vakre blomster. Det er et nydelig sted aa oppholde seg.

Det hadde bare vaert enda nydeligere om vi faktisk hadde greid aa faa bord til lunsj som planlagt. Vi hadde blitt tipset om aa bestille bord i den uformelle delen og ikke den veldig fancy restauranten paa hotellet. Den 'uformelle' terasserestauranten skulle heller ikke akkurat vaere uformell, og det var fortsatt en passe staselig utflukt aa dra dit.

Da jeg ringte fikk jeg beskjed om at den formelle restauranten var full booket, men vi maatte gjerne ta et av first come, first served bordene i hagerestauranten. Jeg ble lovet at utsikten var like imponerende fra hagerestauranten, og menyen skulle bestaa av salater og lignende. Dette hoertes knall ut. Det var akkurat det vi hadde sett for oss.

Men da vi ankom La Chevre D'Or viste det seg at hagerestauranten ikke hadde aapnet for sesongen, og det var terassen over vi trodde vi skulle vaert paa. Det kunne vaert en rimelig grei detalj aa finne ut av dette paa forhaand.

Det eneste vi kunne faa bestille da vi sto der klare for lunsj var drinker og oste- eller skinkefat. Ikke helt tragisk siden vi uansett kunne sitte i gode stoler ved bassenget aa se Cap Ferrat og Villefranche langt der nede. Det var bare litt skuffende.

Utflukten var fortsatt verdt turen - til tross for at et par oel og en appelsinjuice kom paa rundt €50. Det hadde bare vaert hakket enklere om all restaurant-kommunikasjon kunne blirt gjort paa fransk, saa vi bommet litt mer sjeldent.

Naa er det bare aa haape at barnehage-franskklassene til den kommende babyen gjoer at vi kan sette henne paa restaurantbestillings-oppdrag om et par aar.

London: Tips til babyshopping med raadgiver

Man skulle nesten tro økonomisjefen og jeg har byttet jobb. De siste ukene har det blitt veldig dyrt aa ha med ham paa shopping. Han driver konstant og ødelegger totalsummen paa Excel-regnearket mitt. Vi er nemlig midt i babyshopping-planleggingen, og har brukt mye tid paa aa gaa gjennom alt av must-have produkter. Problemet er at de fleste tingene økonomisjefen viser stor interesse for er ikke helt essensielle.

Vi har hengt en god del timer paa showrommet til selskapet BabyList i Fulham, som reklamerer med at de hjelper nye foreldre med aa spare penger paa babyshopping ved aa ikke anbefale produkter man ikke trenger.

Naar man har time med en BabyList raadgiver er fokuset paa must-have varer. Men naar økonomisjefen involverer seg blir det fort alt annent enn must-haves til den kommende babyjenten. Overraskende nok er ikke bamser som imiterer lyder fra livmoren eller nattøy med vaffelsøm og haandbroderte tegneseriefigurer regnet som det mest nødvendige aa kjøpe inn til nyfødte.

Showrom for babyshopping
I London er det to selskaper som spesialiserer seg paa babyshopping med raadgivning. De har store showrom, og de hjelper par som venter barn med aa plukke ut alt man faktisk trenger til babyen. Dette inkluderer blant annent vogn, tilbehør til vognen og stelleveske; bilsete; møbler, sengetøy og tepper til barnerommet; amme- og steriliseringsutstyr; reiseutstyr; babycall og sikkerhetsutstyr; basic klaer og leker; badeutstyr og babyting til baderomskapet; og ting til moren som man maa ha med paa sykehuset.

Man bestiller en time med raadgiver naar man er rundt 5-6 maaneder gravid, og en time tar visst ofte rundt to timer. For oss, som kunne heller lite, tok den første timen fire timer og neste gang vi var innom var vi med raadgiveren vaar i en og en halv time.

Det gunstige er at vi har laert utrolig mye. Vi har faatt diverse demonstrasjoner av hvordan utstyr skal brukes og vi har kunnet stille en hel haug med ofte dumme spoersmaal. Vi har ogsaa faatt oppfølging paa telefon og via email.

Naa er det bare aa vente. Alle varene man velger blir levert naermere terminen. Selskapene bestiller varer direkte fra leverandørene, og levering tar gjerne opptil 10 uker. Hos BabyList, som vi brukte, fikk vi vite at de fleste varene kan returneres - saerlig hvis man ikke har noe helt ordinaert paa listen. 

Baade BabyList og konkurrenten Baby Concierge tar i prinsippet betalt for timen med raadgiver, men man faar en kupong for gratistime gjennom diverse samarbeidspartnere. Dette kan vaere private sykehus, selskaper som tilbyr fødselskurs eller førstehjelpskurs, ultralydsentere eller lignende. Vi har kunnet faa minst tre slike kuponger, for eksempel, fra steder vi har vaert i løpet av graviditeten.

Det eneste negative med raadgivnings-selskapene er at de ikke alltid er helt konkurransedyktige paa pris hvis det er salg andre steder eller hvis man sammenligner med enkelte nettbutikker. BabyList selger varene til anbefalt utsalgspris, og Baby Concierge reklamerer med at de matcher priser med varehuset John Lewis.

Hovedgrunnen til aa benytte seg av BabyList eller Baby Concierge er uansett servicen og tiden man sparer paa aa ta alt i en transaksjon og aa faa alt levert samtidig. De gjør det hakket enklere aa faa barn - selv for de som kan heller lite fra før.

Naa føler vi oss veldig sikre paa at vi kan det vi bør kunne om babyutstyr og vi vet hva man trenger. Noen trenger bare rett og slett litt mer avanserte kosedyr og hakket mer fancy nattkjoler.

London: Reise med tenaaringsdatter

Meksikansk mat paa Wahaca

Da jeg var paa mor-og-datter tur til London da jeg var 15 aar, elsket jeg det stedet som siden har blitt det jeg misliker mest - Oxford Circus.

Det var ikke hvor som helst rundt Oxford Circus heller. Det skulle vaere den store TopShop butikken. Jeg kunne ikke skjoenne at mamma ikke viste samme glede over aa ha funnet denne droemmeklesbutikken med rimelige klaer og masse morsomt staesj. Men naa har jeg full forstaaelse for hennes manglende iver.

Det er kjempe slitsomt hver gang vi maa ta med besoekende dit, og jeg ender gjerne opp med aa sette meg i kafeen i underetasjen aa ta en kaffe. Nordmenn kan gjerne vaere her i flere timer. Det gjoer at det ikke hjelper aa dra gjester hit tidlig heller. Innen vi naermer oss klesproeving kryr det gjerne av folk - gjerne en hel del andre skandinavere. 


Her er en liste over noen tips til London-reise med tenaaringer:


Shopping
To hyggelige shoppinggater som passer for tenaaringer er Carnaby Street, rett av Regent Street, og Neal Street i Covent Garden. Begge disse gatene har flere morsomme smaabutikker og klesbutikker som typisk passer for tenaaringer. I Carnaby Street ligger det blant annent en Fornarina butikk, og i Neal Street ligger det en Urban Outfitters butikk. 


I tillegg er det vanskelig aa styre unna Oxford Circus med tenaaringer. Niketown paa Oxford Circus er veldig populaer blant norske turister, og ved siden av ligger den store TopShop butikken, som blir sett paa som en hovedattraksjon for mange unge jenter som reiser til London for aa shoppe. Miss Selfridge og Urban Outfitters, til venstre for TopShop, passer ogsaa bra for samme aldersgruppe. Kom tidlig eller med masse energi. 


Hvis man gaar ned Regent Street i retning Piccadilly Circus kommer man forbi storesoesteren til Urban Outfitters - Anthropologie - og Zara og Zara Home. I bunnen av Regent Street, paa Piccadilly Circus, ligger nederlandske The Sting, en klesbutikk som har en samling av ulike merker, men fortsatt kan minne litt om TopShop i forhold til maalgruppe.


Tilbake opp Regent Street og et par minutter innover i Mayfair omraadet ligger amerikanske Abercrombie & Fitch. Her er det gjerne unaturlig lange koer for aa betale i helgene, og det kan til og med vaere koe for aa komme inn. Hoey musikk og sterk parfyme lukt. Igjen, ikke kom sulten eller utslitt.


Musikaler
Teater eller musikal er for mange en viktig del av London-opplevelsen, og kjente musikaler som Loevenes Konge passer bra for tenaaringer. Andre alternativ er Wicked - trollmannen fra Oz - eller den ny musikalen om Shrek. Jeg har ikke sett de to siste, men Loevenes Konge er iallfall veldig morsom aa se med de kreative kostymene. 


Jeg ville anbefalt aa forhaandsbestille musikalbilletter. Det er en offisiell billettbod paa Leicester Square - tkts - hvor man kan faa rimeligere billetter til forestillinger samme dag, men det er begrenset utvalg og ofte lange koer. Det er ikke noedvendigvis saa lett aa faa billetter til store musikaler som Loevenes Konge der. Vi har ogsaa proevd aa kjoepe musikalbilletter i en annen bod en gang, men det ble en skikkelig bomtur. Vi saa bare bakerste del av scenen fra der vi satt, saa mens andre graat, maatte vi bare le for det var ikke mulig aa skjoenne hva som egentlig foregikk. 

Attraksjoner

Hvis man skal faa med seg en typisk London attraksjon, ville jeg valgt vokskabinettet Madame Tussauds. Jeg var der som liten og har masse morsomme bilder av meg med diverse kjendiser. Madame Tussaud kan virkelig vaere en super opplevelse for folk i alle aldere. Mannen min og jeg var der ogsaa sammen for noen aar siden, og det var fortsatt goey, men vi endte med aa staa veldig lenge i koe for aa komme inn. Vi merket at vi burde ha forhaandsbestilt billetter paa nettet - jeg tror det hjelper litt iallfall.

Ellers var mannen min paa London Dungeons da han var tenaaring, men jeg har ikke vaert der. Det er visst veldig skummelt! Andre alternativ er Science Museum, hvor de har 3D filmer (men det passer kanskje best for gutter), eller London Zoo.

Spisesteder

For noe veldig uformelt, men artig og annerledes kan meksikanske Wahaca vaere bra. Det ligger en stor filial i Covent Garden, men de har ogsaa en i Wardour Street i Soho. Jeg har vaert her flere ganger paa lunsj med stoerre grupper, men jeg tror det ogsaa kan passe bra med tenaaringer for det er fargerikt, livlig og ikke dyrt. De serverer smaaretter som kan deles paa bordet. 

I Chelsea omraadet er den amerikanske restauranten Big Easy et sted man ofte ser lokale tenaaringer. Her er det god stemning, rutete plastduker og live musikk paa kveldene. Big Easy serverer milkshakes, burgere, biffer, spareribs, hummer og lignende. Hvis man gaar for et av de daglige meny-tilbudene, er det ogsaa bra priser (se websiden). 

England: Helgetur utenfor London paa Stoke Park

- Jeg foeler jeg har kommet til et Holiday Inn hotell

Det var ikke helt den reaksjonen jeg hadde ventet meg. Jeg hadde booket oss in paa Mr & Mrs Smith hotellet Stoke Park for helgen, og hadde fristet oekonomisjefen med bilder av en imponerende golfbane og et stort, hvitt herskapelig hus.

Problemet var bare at i det vi var paa vei til aa hoppe ut av bilen ved valet parking servicen utenfor hovedhuset kom en hotellansatt og ba oss kjoere videre til neste bygning, pavilijongen,  hvor vi skulle bo. Pavilijongen saa ut som et stort og kjedelig kasse hus. Det var ingenting i forhold til hovedhuset som var opplyst med fakler paa hver side av inngangen.

Oekonomisjefen var tydelig misfornoeyd. Han kunne ikke helt skjoenne at jeg hadde gaatt paa en saann blemme, og klaget over at dette ble det samme som aa bo over en sportshall paa et kjipt vinterhotell paa fjellet.

Stoke Park, som det tar rundt 40 minutter aa kjoere til fra sentrale London, er blant annent kjent fra filmen om Bridget Jones, hvor Daniel og Bridget ror rundt i dammen utenfor hotellet. Men begynnelsen av dette oppholdet ble alt annent enn en Bridget Jones-opplevelse.

Heldigvis har det tatt seg opp siden innsjekkingen. Det ble fort bedre da vi skjoente at 28 av de 49 rommene paa hotellet ligger i paviljongen, saa det er ikke saa krise at vi ikke bor i hovedhuset. Rommet i seg selv er ogsaa pent og har et stort bad med to vasker, romslig walk-in dusj og badekar. Det er relativt moderne og det er en hyggelig benk aa ligge paa under vinduet - perfekt sted aa nyte frukten og sjokoladen som stod klare til oss da vi kom.

Maaltidene har ogsaa vaert veldig bra. Vi hadde forhaandsbestilt bord i hotellets mest formelle restaurant, The Dining Room, hver kveld for denne fyller seg fort opp. Her serverer de tre retters middag for 52.50 pund, og maten har vaert mye bedre enn forventet. Oekonomisjefen mente at terrinen han hadde til forrett i gaar var den beste han hadde smakt, og alt har vaert perfekt stekt og smakstilsatt.

Dresscoden er smart casual i The Dining Room, saa det er ikke et spesielt stivt sted i forhold til mange lignende hoteller som krever at menn har paa jakke i restaurantene. Hele Stoke Park virker bare som en flott golfklubb med overnattingsmuligheter.

Det er til sammen tre restauranter, og i den mer uformelle The Orangery kan man sitte aa se utover golfbanen. Denne restauranten har ogsaa en stor terasse med utsikt over banen og dammen fra Bridget Jones filmen.

Maten i The Orangery er enklere og til lunsj serveres sandwicher og hamburger, for eksempel. Til frokost har de en buffet med frukt, juice, bakevarer og lignende til 16.50 pund, og ellers kan man bestille en eggerett eller vafler ved siden av til 22 pund. Man kan ogsaa faa afternoon tea i The Orangery.

Det siste restaurant alternativet er aa spise paa hotellets italienske brasserie San Marco i paviljong bygningen. Jeg har lest at denne restauranten er bra for familier, og den ligger rett ved tennisbanene, bassenget og hotellets spa, men vi har holdt oss til hovedhuset.

Vi proevde aa bestille massasje i spaen i dag morges, men da var de fullbooket hele dagen. Heldigvis har oekonomisjefen faatt en time etter frokost i morgen. Det kunne han kanskje ikke faatt paa Holiday Inn.

Juan-Les-Pins: Tips til shopping for menn

Fredagen før vi reiste paa paaskeferie til Juan-Les-Pins i sør-Frankrike fikk jeg med meg økonomisjefen paa varehuset Harrods i London. Vi avtalte aa treffes der etter jobb, saa vi kunne kjøpe noe greier til ham.

Vi kom ut med fire store poser - men ingenting til ham.

Med litt daarlig samvittighet etter pre-ferie shoppingen min var jeg mer enn normalt ivrig etter aa finne kule herreklesbutikker for økonomisjefen i Juan-Les-Pins.

Resultatet ble bra. Saa bra at vi fant noen av tingene avbildet i en reportasje om aa 'complete the dapper Riviera look' i siste utgave av Harrods-bladet da vi kom hjem.

Her er mine favoritt herreklesbutikker i strandbyen Juan-Les-Pins:

Vilebrequin
Denne butikken er ikke akkurat unik for Juan-Les-Pins, men vi ble uansett glad for aa finne økonomisjefens favoritt badebuksebutikk her. Vilebrequin er mest kjent for fargerike badebukser som kommer i fine og praktiske mørkeblaa poser. De selger ogsaa blant annent t-skjorter, linskjorter og haandklaer, og økonomisjefen saa super ut i sine nye rosa og hvite sommerskjorter som har merkets skilpadde brodert i det ene hjørnet. Prisene var ogsaa hakket lavere enn i London med dagens kurs.

Empreinte
Dame- og herreklesbutikken Empreinte i hovedgaten i Juan-Les-Pins hadde et perfekt utvalg klaer for økonomisjefen. Dette var det eneste stedet vi fant klaer fra det franske merket Hartford, og de hadde akkurat de hvite sommerskjortene vi var paa jakt etter. I tillegg selger Empreinte olabukser fra italienske Jacob Cohen, og flere av modellene er ganske tynne, saa de passer ekstra bra paa Rivieraen.

Barry Lindon
For litt mer klassiske herreklaer var Barry Lindon, rett bak stranden, stedet aa gaa. Her fant vi flere kule Polo Ralph Lauren sommerskjerf til økonomisjefen. Det var ogsaa noen freshe Polo hettegensere i sterke farger der, og bra utvalg av klaer fra engelske Hackett. Hackett har vi mye av i London, saa det ble litt feil aa kjøpe noe der nede, men økonomisjefen saa egentlig en fin skjorte og de hadde ogsaa en lys Hackett blazer som passet bra inn med Riviera-look'n.