onsdag 16. mai 2012

Eze: En drink med utsikt

Da vi fikk velge mellom tysk og franks paa ungdomskolen valgte jeg tysk. Det ble sagt at det var et industrispraak, som var praktisk aa kunne.

Men det som virkelig ville vaert praktisk hadde vaert aa kunne det spraaket jeg trenger for aa bestille bord paa kule restauranter. Hva skjedde med aa tipse barn om det?

Da vi var i Juan-Les-Pins i paasken hadde vi planlagt en utflukt til tettstedet Eze, som ligger i hoeyden utenfor Nice. Vi hadde tenkt oss paa La Chevre D'Or, og jeg hadde baade ringt og mailet med hotellet i forkant for aa skaffe bord til lunsj.

Hotellet er som et slott som ligger i en bratt bakke med rom, basseng og restauranter med fantastisk utsikt utover rivieraen. Rundt hotellet er det imponerende hager med skulpturer og vakre blomster. Det er et nydelig sted aa oppholde seg.

Det hadde bare vaert enda nydeligere om vi faktisk hadde greid aa faa bord til lunsj som planlagt. Vi hadde blitt tipset om aa bestille bord i den uformelle delen og ikke den veldig fancy restauranten paa hotellet. Den 'uformelle' terasserestauranten skulle heller ikke akkurat vaere uformell, og det var fortsatt en passe staselig utflukt aa dra dit.

Da jeg ringte fikk jeg beskjed om at den formelle restauranten var full booket, men vi maatte gjerne ta et av first come, first served bordene i hagerestauranten. Jeg ble lovet at utsikten var like imponerende fra hagerestauranten, og menyen skulle bestaa av salater og lignende. Dette hoertes knall ut. Det var akkurat det vi hadde sett for oss.

Men da vi ankom La Chevre D'Or viste det seg at hagerestauranten ikke hadde aapnet for sesongen, og det var terassen over vi trodde vi skulle vaert paa. Det kunne vaert en rimelig grei detalj aa finne ut av dette paa forhaand.

Det eneste vi kunne faa bestille da vi sto der klare for lunsj var drinker og oste- eller skinkefat. Ikke helt tragisk siden vi uansett kunne sitte i gode stoler ved bassenget aa se Cap Ferrat og Villefranche langt der nede. Det var bare litt skuffende.

Utflukten var fortsatt verdt turen - til tross for at et par oel og en appelsinjuice kom paa rundt €50. Det hadde bare vaert hakket enklere om all restaurant-kommunikasjon kunne blirt gjort paa fransk, saa vi bommet litt mer sjeldent.

Naa er det bare aa haape at barnehage-franskklassene til den kommende babyen gjoer at vi kan sette henne paa restaurantbestillings-oppdrag om et par aar.



Ingen kommentarer: