London: OL-feber i hovedstaden

Dansegruppen paa Horse Guards Parade

Solen stekte og boelgen gikk rundt og rundt stadioen mens kampen var i full gang paa strand volleyballbanen. Ord som 'Amazing' og 'Monster Block' poppet opp paa storskjermen for aa gjoere det lett for publikum aa foelge med, og kommentatoren dro i gang klapping og enkle danserutiner.

DJ'n hadde ogsaa en viktig rolle. Stemningen var utrolig. Han skrudde paa Shakira's Waka Waka paa full guffe, og en dansegruppe kledd i badetoey hoppet frem. 

I pausen skulle to spillere - en mann og en dame - vise publikum hvordan man servet, men mannen hadde andre planer for dagen. Han satte seg ned paa ett kne og fridde foran mer enn 15,000 mennesker, som alle spratt opp fra setene sine, ropte og klappet.

Fra tribunen kunne vi se byens landemerker som London Eye og Big Ben, men egentlig hadde vi mer foelelsen av aa vaere paa strandferie. Vi kunne ikke hatt en bedre OL-dag paa Horse Guards Parade paa loerdag. 

Det var ingenting som ikke fungerte. Det var minimalt med koe i sikkerhetskontrollen, og det gikk supert aa ta taxi frem og tilbake til arrangementet. Selv hoeygravide ble tatt godt vare paa, og det var ikke noe dytting.

Da vi kom hjem fikk vi en mail fra London 2012 med spoersmaal om vi kunne delta i en spoerreundersoekelse. Vanligvis ville jeg slettet den, men siden vi hadde hatt en saa flott opplevelse var det hyggelig aa gi tilbakemelding. 

Ett av spoersmaalene var om billetten hadde gitt 'value for money'. Syv hundre kroner per person for 1 time og 50 minutter med strand volleyball? Ja, det var absolutt verdt det. Selv oekonomisjefen var enig. Det er ikke noe annent vi heller ville brukt de pengene paa.