Det gjorde det allikevel i dag. I dag laerte jeg nemlig hvordan man skal komme seg ut av en kjedelig jaywalking boetleggelse.
Jaywalking er noe vi ikke har et ord for paa norsk - eller paa britisk-engelsk - fordi fotgjengere kan krysse vanlige veier hvor de vil uten aa bli boetlagt. Dette er ikke tilfelle i alle land. Det er forbudt aa krysse utenfor fotgjengerfelt i Singapore, New Zealand og mange stater i USA, for eksempel.
Og det er faktisk en del turister som hevder at de plages av en tendens til aa bli stoppet av lokalpoliti for 'uforsiktig' veikryssing.
Men det jeg laerte i dag var at briter har de beste mulighetene for aa komme seg ut av disse situasjonene. De skrur paa alle sine super-britiske karaktertrekk. Det handler nemlig om aa vaere grenseloest hoeflig - saa hoeflig som bare briter kan vaere.
Naar de blir stoppet lirer de av seg fraser som: "How awfully inconsiderate of me" og "I'm terribly sorry for the inconvenience." Det er bare aa slenge paa Oxford-dialekten - og stilen for aa komme seg videre uten aa bli en slant fattigere.
Med riktig utfoerelse virker det som dette er "indeed" den beste maaten aa holde fast i feriepengene naar veikryss-uhellet er ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar