London: Et Kodak-moment paa Dinner by Heston Blumenthal

Nordmenn er kjent for aa vaere beskjedne og ikke skrytete. Men i dag har jeg vaert alt annent enn typisk norsk. Jeg har vaert i ekstase over aa ha opplevd en helt fantastisk kveld paa en av Londons kommende topp restauranter.

Dinner by Heston Blumenthal aapner paa Mandarin Oriental hotellet i Knightsbridge i London 31 januar. Vi fikk vaere med en venninne paa friends and family trial - noe som paagaar i ukene foer aapningen for aa passe paa at alt er perfekt innen doerene aapner. Men for min del virket kjendiskokkens tredje spisested allerede rimelig perfekt.

Restauranten er fancy, men ogsaa stilig. Det er store vinduer ut mot Hyde Park, og kjoekkenet er midt i lokalet, saa man kan foelge med paa alt kokkene lager. Det er ogsaa et gigantisk Edel urverk, som er linket til hengende ananas som stekes over en peisovn, og senere kommer det en Heston-style istralle.

Til tross for de spennende detaljene ventet vi med aa dra frem iPhonen til maten ble servert. Forretten boed paa kveldens foerste Kodak Moment. Kyllingleveren saa ut som en mandarin med groenne blader (se bildet). Det var foerst naar man skar gjennom den man saa hva det egentlig var.

Det var ikke tilfeldig at retten ble servert som en frukt. Menyen er nemlig basert paa historiske britiske retter, og foer man hadde TV og iPhone og internett var det visst vanlig aa underholde seg paa andre maater - blant annent ved aa lage lure-mat, mat som saa ut som det var noe annent.

Kjendiskokken Heston, mest kjent for den tre-stjerners Michelin restauranten Fat Duck i Bray i England, har gjort flere aar med research i britisk mathistorie. Alt dette kommer frem i menyen paa Dinner by Heston Blumenthal. Det er faktisk en historie bak hver rett, og kelnerne kan ta interesserte gjester gjennom hele ramsen.

Min favoritt var agurk ketchup historien. Heston serverer nemlig agurk ketchup til kamskjell en rett som er basert paa mat som ble servert rundt 1820-tallet. Tomat ketchup var visst noe som kom i bruk senere, og den foerste ketchupen som ble laget var agurk ketchup.

Det var saa mye informasjon at vi nesten fikk foelelsen av aa vaere i bryllup. Vi endte til og med opp med aa ta med menyen hjem, og har lagt det hvite og soelvfargete magebaandet i bunken med resten av 'wedding stationery' samlingen.

Men selve restauranten passer nok mer for gullbryllupsfeiring enn en stor bryllupsfest. Den er allerede fullbooket til April, og det ser ut til at dette blir et typisk sted man maa bestille tre maaneder i forveien.

Forhaapentligvis blir det lettere aa faa bord til frokost, eller afternoon tea, som de begynner med fra april. Det er iallfall her jeg haaper aa legge jobbmoeter fremover.