lørdag 26. desember 2009

Oslo: Jul på Frogner

"In Norway, nothing's simple. Even going home."

Det er åpningsreplikken i en reklamefilm for Neutrogena håndkrem, som de viser paa britisk TV. Nordmenn i England bare ler av den vinterkledde modellen som graver seg gjennom snøen foran inngangsdøren. Men etter en uke i Norge slutter man fort å le. Den reklamen er jo faktisk spot on.

Da vi landet i Oslo var det -18 grader. Nøyaktig samme temperatur som i fryseren på kjøkkenet. De siste dagene har det snedd og snedd. Det er helt hvitt, og selv familie-valpen kvier seg for å gå ut på det som en gang var en hyggelig gressplen.

Det frister ikke å gå langt. På Frogner er det best å holde seg innenfor en 200 meter radius. Da kan man variere mellom søndagsbrunsj på Bølgen & Moi på Briskeby - noe av det hyggeligste med et hvert Oslo-besøk - kaffe og sjokoladebolle på Gabels, kaffe og scones på Åpent Bakeri, kaffe og rosinbolle på Kaffebrenneriet, gratis julegløgg på Shabby Chic og ostesmørbrød på Kolonihagen i Frognerveien.

Hvis temperaturen hadde vært hakket bedre, hadde vi muligens beveget oss bort til Nodee på Majorstua. Men når det er jul på Frogner må man rett og slett greie seg med take away sushi fra Sushi of Life på Briskeby. Neutrogena har helt rett: "In Norway, nothing's simple."


fredag 18. desember 2009

London: En guide til Terminal 5

I dag er en av aarets stoerste utfartsdager. Det snoer og nesten alle fly er forsinket. Men det at flyet blir litt forsinket naar man nyter et glass med bobler i BA loungen paa terminal 5 er faktisk ikke helt krise. Terminal 5 er nemlig ett av favorittstedene mine.

Mange hevder at Storbritannia har to ting aa vaere stolt av - det nye Westfield kjoepesenteret i London, som aapnet i 2008, og terminal 5 paa Heathrow, som aapnet doerene samme aaret. Begge ser super freshe ut, og det fantastiske med terminal 5 er at alt er rimelig stilrent. Selv veksle-penger bodene ser rimelig oppdatert ut med moderne lampeskjermer.

Men det aller beste er shoppingen. Terminal 5 er som et eget lite kjoepesenter, og det er mye det loenner seg aa kjoepe her istedenfor i byen. Det er en haug av designerbutikker her - alt fra Paul Smith til Tiffany & Co. Sminke- og kosmetikk-utvalget i tax-free delen er ogsaa veldig bra. Merkene de selger her - 15% billigere enn i sentrum - inkluderer Benefit Cosmetics, Mac, Kiehl's, Dr Sebagh, Dr Haushka, Jo Malone og Molton Brown. Varehuset Harrods har ogsaa en stor avdeling med relativt bra utvalg av Marc by Marc Jacobs vesker og klaer.

Det er med andre ord ingen grunn til aa komme sent til flyplassen.

tirsdag 15. desember 2009

London: Soendagslunsj paa The Pantechnicon



Naar man er hos familien Cubitt foeler man seg veldig godt tatt vare paa. Saa godt tatt vare paa at man kan ende opp med aa faa en gratis flaske champagne naar bordbestillingen blir flyttet til soesterrestauranten etter en mini-brann og en kjoekken-stenging. 

De familiedrevne gastropubene The Thomas Cubitt, The Orange og The Pantechnicon har alle aapnet i loepet av de siste aarene - og alle tre har tatt South West London nabolagene med en storm. 

De siste ukene har det praktisk talt vaert umulig aa faa bestilt bord paa The Orange, men The Pantechnicon i Belgravia, like ved varehuset Harvey Nichols, viste seg aa vaere et like bra alternativ. 

The Pantechnicon ligger i sjarmerende Motcomb Street, og det er et genialt sted for en shoppingpause. I foerste etasje er det en hyggelig pub - ikke sliten og skitten, men fresh og mer bar-aktig. I andre etasje er restaurantdelen hvor man kan forhaandsbestille bord. 

Dette er et typisk lokalt sted, og det er ikke noe turist over noe ved The Pantechnicon. Selv maten er grusomt autentisk. Britiske retter som fish & chips og paa soendager, Sunday roast, er noen av slagerne paa menyen, og maten er akkurat like god som den ser ut. Dette er London paa sitt beste.


London: En helt vanlig dag paa Cipriani

Det er en helt vanlig fredag formiddag. Det staar en rekke Bentley biler utenfor inngangen. Sjaafoerene sitter og venter inni. 

Normale mennesker vandrer uvitende forbi den uspennende inngangen. De hakke mer priviligerte gaar inn svingdoeren og finner navnet sitt paa listen - gjerne rett under navn paa TV-kjendiser som James Caan. 

Det er nemlig ikke bare, bare aa faa lunsjbord blant de pene menneskene paa brasserie-aktige Cipriani London.

Den relativt store, italienske restauranten ligger nord for Berkeley Square i Mayfair, midt i byens hedge quarter - omraadet der hedge fond kontorene ligger. 

Hedge fond industrien ser ogsaa ut til aa vaere en viktig Cipriani-stoette. Cipriani i New York er kjent for aa ha holdt flere hedge fond veldedighetsarrangementer og andre sammenkomster, og Cipriani i London virker ogsaa som en vinner blant typisk hedge fond WAGs - wives and girlfriends. 

En jente porsjon med pasta. litt prosecco og sjokolade mousse er kanskje alt som skal til for en hyggelig lunsj. 

Men det er ikke bare maten som gjoer et Cipriani-maaltid til en spennende opplevelse. Det er det fulle lokalet og anti-finanskrise stemningen som er den virkelig grunnen til at man vil se navnet sitt paa bordlisten. Det er ikke bare James Caan som trives i det eksklusive Cipriani-miljoet. 

onsdag 9. desember 2009

New York: Populaere biffrestauranter


Da vi var paa vei ut av biffrestauranten Peter Luger i New York i mai (se bildet oeverst), var vi veldig naere aa bestille et bord til noen venner som skulle over i august. Men vi endte opp med aa droppe det. Ikke fordi det hadde vaert litt overivrig aa booke saa tidlig - det hadde fortsatt vaert vanskelig aa faa et bord for to personer til en normal middagstid. 

Men den utrolig populaere restauranten passer ikke for hvem som helst til tross for at de serverer helt herlige kjoettstykker. Peter Luger ser ut som en enkel, men hyggelig, kro-restaurant og ligger i Brooklyn. Man skal altsaa vaere glad i biff for aa ta turen over broen fra Manhattan hvis man er paa sin foerste langhelgs-tur i byen. 

Det beste alternativet for de som ikke gaar og droemmer om Peter Luger er aa holde seg paa Manhattan. Wolfgang's Steakhouse i Midtown eller Tribeca (se nederste bildet), mer moderne enn Peter Luger, er faktisk ikke noe daarlig alternativ heller. Wolfgang Zweiner, som grunnla restaurantene, er en ex-Peter Luger ansatt, og menyene paa Peter Luger og Wolfgang's er praktisk talt like. 

Signatur-forrettene er tykke bacon skiver, og til hovedrett spiser man biff for to, tre eller fire. Alt ser relativt likt ut - og biffen paa Wolfgang's er ogsaa helt fantastisk. For oss ble Peter Luger en 'been there, done that'-opplevelse. Det er Wolfgang's i Tribeca vi kommer til aa dra paa fremover.