London: Hyggelig hotell i South Kensington

Da jeg skulle finne et bra hotell for foreldrene mine for en helg i august var maalet aa bo naermest mulig Chelsea and Westminster sykehus. Det var nemlig der familiens foerste barnebarn kom til verden.

Men omraadet rundt sykehuset er ikke bare ideelt for nybakte besteforeldre paa London tur. Det er midt i blinken for turister generelt som vil bo i en bra del av London.

Det beste jeg fant i naeromraadet - 14 minutter aa gaa til sykehuset - var Number Sixteen. Jeg hadde vaert der paa afternoon tea med jenteklubben tidligere paa aaret, og hadde gledet meg til jeg kunne anbefale noen aa bo der. 

Dette designhotellet ligger i et pent, hvitt townhouse, og det er utrolig fargerikt og stilig inni. Det er del av samme kjede som The Soho Hotel og Haymarket Hotel, men Number Sixteen er mye mindre og virker mer personlig.

I en av stuene nede er det en liten 'honesty bar' hvor gjestene kan forsyne seg selv og skrive opp hva de tar. Her kan man selv helle seg et glass champagne, for eksempel.

For de som ikke er saa heldige aa bo paa hotellet, kan man dra innom paa frokost eller afternoon tea. Det kan loenne seg aa ringe aa si fra at man kommer. Ikke fordi det er vanskelig aa faa bord, men fordi det er saa lite, og til frokost maa de gjerne sjekke med kjoekkenet at det er greit med ekstra gjester. 

Det er allikevel verdt bryet. For meg er Number Sixteen en bortgjemt perle i South Kensington. Helt avslappet og rolig, men veldig toeft. 

Foer foreldrene mine skulle bo her benyttet jeg sjansen til aa ta en sommerfrokost i hotellets bakhage bare for aa teste det ut. Haaper de kommer tilbake snart, saa jeg kan teste det ut litt flere ganger.

Sydney: Populaere frokoststeder

bills i Surry Hills

Da jeg foerst saa frokostmenyen paa Granger & Co i Notting Hill skjoente jeg at jeg hadde vaert borti dette foer. Den minnet veldig om en annen favoritt. En paa andre siden av jorden.

Australske Bill Granger som staar bak Granger & Co har ogsaa flere toeffe frokoststeder i Sydney. Jeg testet ut to av de da vi var i Sydney sist, og begge var supre steder for frokost.

bills i Darlinghurst

Favoritten er bills i Surry Hills i Sydney. Den ser litt retro ut inni, og den er relativt stor og lys. Det passer aa gaa her med venner, og det var mye liv da broren min og jeg spiste frokost her en helg. Klientelle var typisk ungt - i stil med nabolaget - og vi fikk i oss en super smoothie og eggeretter.

Jeg likte ogsaa bills i Darlinghurst. Denne bills filialen er relativt liten og ligger i et koselig hus paa et gatehjoerne.

Midt i lokalet er det et stort fellesbord, og jeg var der alene, saa det var perfekt aa slaa seg ned der med en avis, litt yoghurt og granola. Jeg foelte meg unaturlig lokal av aa vaere her. En veldig bra start paa dagen down under.

London: Kul frokost i Notting Hill

Eggeroere, avokado og surdeigsbroed paa Granger & Co

Rett etter vi hadde spist frokost i Notting Hill en loerdag gikk vi forbi et sted med en haug av mennesker utenfor. Det var utrolig skuffende. Vi hadde jo helt klart gaatt glipp av noe.

Det vi hadde gaatt glipp av viste seg aa vaere Granger & Co, restauranten til australske Bill Granger, i trendy Westbourne Grove.

Siden har jeg spist frokost paa Granger & Co to ganger, og det er like stappfullt der ved ti tiden paa en hverdag som en loerdag.  Da vi kom kl 09.30 en loerdag og skulle ha bord til fire stykker var det rundt 20 minutter ventetid allerede.

Men det er ikke rart at Granger & Co har blitt super populaert. Menyen og maten er helt fantastisk. Det er offisielt blitt mitt favoritt frokoststed i London.

Granger & Co i Westbourne Grove

Granger & Co serverer frokost til kl 12.00 hver dag, og man kan velge mellom frukt og yoghurter, bakevarer, eggeretter og mange sideretter som avocado og tomater. Utvalget er generelt imponerende, og flere av rettene virker mer australsk-inspirerte enn det man finner paa andre frokostmenyer i London.

For barnefamilier som er vaakne tidlig, passer det ogsaa bra med Granger & Co for de er et av de faa stedene som aapner allerede kl 08.00 paa soendager og kl 07.00 resten av uken. Hele den lyse restauranten virker veldig baby-vennlig med stellebord paa toalettet og en haug av smaa gjester.

Hvis man ikke orker aa vente paa bord paa Granger & Co, er Daylesford Organic og 202 i samme gate fortsatt supre alternativer. Disse har ogsaa bord paa fortauet paa solsiden av veien.

Alle disse tre restaurantene serverer ogsaa lunsj.

London: Byens beste cupcakes

Akkurat naa vet jeg ikke hvem som har flest gravidsymptomer - oekonomisjefen eller jeg. Vi har nemlig begge dilla paa det samme. Det som gjelder for tiden er sjokolade cupcakes fra Peggy Porschen.

Ingen av oss har noen gang tidligere vaert noe saerlig kakemomser. Det begynte bare med at vi skulle ta en tur ut en ettermiddag og gaa paa noe alkoholfritt. Naa er vi cupcake-frelst.

Den veldig rosa Peggy Porschen kafeen i koselige Elizabeth Street i Belgravia er kjent for cupcakes, og selv om man kan faa de servert med champagne, saa passer det ogsaa bra aa ta en kaffe her.

Tidligere var det sjelden vi gikk paa kafe i London. Vi tok med take away kaffer fra Starbucks og Pret, men vi dro aldri ut for aa ta en kafetur, og vi moette aldri venner paa en kaffe. Det er mye mer naturlig aa gaa ut aa spise, ta en drink, eller en oel paa puben.

Men en vanlig sommer ville vi hengt mye paa Cordelias Hus i Sandefjord, og siden vi har maattet holde oss i London i sommer var det viktig aa finne et bra alternativ.

Peggy Porschen er mer enn et bra alternativ. Det er praktisk talt en destinasjon i seg selv. Det beste er at de holder aapent til kl 19.00 paa loerdager og fredager, saa i dag har oekonomisjefen spurt om jeg kan vente med aa dra dit saa han kan bli med. Planen er aa kaste seg inn i bilen naar han kommer hjem fra jobben, saa vi rekker en kaffe og en cupcake sammen i solen foer de stenger.

For to uker siden synes han at Peggy Porschens cupcake-bakekurs hoertes unaturlig dyrt og unoedvendig ut til £275 per person for en dag. Naa synes han det virker som en knall-investering.

London: OL-feber i hovedstaden

Dansegruppen paa Horse Guards Parade

Solen stekte og boelgen gikk rundt og rundt stadioen mens kampen var i full gang paa strand volleyballbanen. Ord som 'Amazing' og 'Monster Block' poppet opp paa storskjermen for aa gjoere det lett for publikum aa foelge med, og kommentatoren dro i gang klapping og enkle danserutiner.

DJ'n hadde ogsaa en viktig rolle. Stemningen var utrolig. Han skrudde paa Shakira's Waka Waka paa full guffe, og en dansegruppe kledd i badetoey hoppet frem. 

I pausen skulle to spillere - en mann og en dame - vise publikum hvordan man servet, men mannen hadde andre planer for dagen. Han satte seg ned paa ett kne og fridde foran mer enn 15,000 mennesker, som alle spratt opp fra setene sine, ropte og klappet.

Fra tribunen kunne vi se byens landemerker som London Eye og Big Ben, men egentlig hadde vi mer foelelsen av aa vaere paa strandferie. Vi kunne ikke hatt en bedre OL-dag paa Horse Guards Parade paa loerdag. 

Det var ingenting som ikke fungerte. Det var minimalt med koe i sikkerhetskontrollen, og det gikk supert aa ta taxi frem og tilbake til arrangementet. Selv hoeygravide ble tatt godt vare paa, og det var ikke noe dytting.

Da vi kom hjem fikk vi en mail fra London 2012 med spoersmaal om vi kunne delta i en spoerreundersoekelse. Vanligvis ville jeg slettet den, men siden vi hadde hatt en saa flott opplevelse var det hyggelig aa gi tilbakemelding. 

Ett av spoersmaalene var om billetten hadde gitt 'value for money'. Syv hundre kroner per person for 1 time og 50 minutter med strand volleyball? Ja, det var absolutt verdt det. Selv oekonomisjefen var enig. Det er ikke noe annent vi heller ville brukt de pengene paa.