Sydney: Alt paa ett sted

Midt i handlegaten George Street i Sydney ligger det som maa vaere ett av de feteste og hippeste underholdnings-kompleksene i verden. The Ivy overgaar alle forventninger. 

Det er her de som ser litt kjipt kledd ut fort kan foele seg litt feil-plassert. Men de som har staalkontroll paa siste nytt, virkelig foeler seg hjemme.

The Ivy, del av Merivale-gruppen som eier flere av de toeffe stedene i byen, er et stort kompleks med mange barer og restauranter fordelt over flere etasjer i et uber-kult bygg rett av George Street. Dette er stedet aa dra for alle som er paa jakt etter kule restauranter og barer i Sydney. 

Trikset er aa finne en lur maate aa slippe koeene. Utenfor inngangen staar det nemlig en rekke vakter og krysser av paa gjestelister. 

Conciergen paa InterContinental fikset oss bord paa den italienske Ivy-restauranten Uccello, hvor han hevdet han kjente kokken, og Uccello servitoeren fikset oss videre inn paa baren Pool Club. Moderne Uccello (se bildet) har aapent kjoekken, hvitt interioer og balkong med aapne vinduer ut mot Pool Club. 

Pool Club, hvor det ikke er lov til aa ta bilder, minner om en typisk hip Miami South Beach-klubb. Midt i det stort sett tak-loese 'lokalet' er det et basseng med en gigantisk flytende svane, og rundt bassenget er det sofaer og strand-stil 'cabanas' - alt i gult, hvitt og beige farger. 

Noen hevder at toppen av lykken er aa nyte en oel paa et svaberg i Oslo-fjorden, men jeg toerr paasta at det aa nyte en Pina Colada med svanen paa Pool Club i Sydney boer vaere up there. 

New York: Ti tips for storbyreisen

I morgen reiser to gode venner til New York for en langhelg, og jeg har gitt dem en liste over topp tips for turen:

1. Cash is king

Ta ut penger foer dere reiser. Drosjer tar stort sett bare kontanter. Det er en fast taxi-pris fra JFK Airport til Manhattan - $60 med bompenger og 20% tips.

2. Tips for tips

Det er vanlig aa gi 20% tips paa restaurant og drosje regninger. Paa restauranter staar det 'tax' nederst paa kvittering, og en grei huskeregel er aa tipse 'tax' x 2. Det er ogsaa vanlig aa tipse andre i service-industrien, som for eksempel frisoerer.

3. Turist-rabatt

Noen varehus tilbyr turist-rabatt, saa det loenner seg aa handle merkevarer disse stedene. Macy's, som kan sammenlignes med House of Fraser i Storbritannia, tilbyr 'non-US passport holders' 10% rabatt, og Bloomingdale's, som ligner mer paa Selfridges i London, gir 11% rabatt - selv paa salgsvarer. For aa dra nytte av rabatten maa man gaa til informasjonsskranken i butikken og vise foererkort eller pass. Man faar utdelt en lapp som man maa vise hver gang man kjoeper noe. 

4. Shopping-kart

Hvis man har tenkt seg til det populaere shopping-omraadet Soho, er det super gunstig aa kjoepe et kart med oversikt over alle butikkene. Red Maps Soho kart selges paa delikatessebutikken Dean and Deluca paa hjoernet av Prince Street og Broadway (Pris: $7.95).

5. Restaurant-guide

Restaurant guiden Zagat ser muligens litt kjip ut - ingen bilder - men den er utrolig praktisk aa ha i vesken, og inneholder praktisk informasjon som addresser og telefonnumre i tillegg til et sammendrag av kommentarer om hver enkel restaurant (Pris: $14.95). 

6. Forhaandsbestill kule restauranter

Det loenner seg stort sett aa forhaandsbestille baade lunsjer og middager paa populaere restauranter. Men frokost paa Bubby's i Tribeca og lunsj eller middag paa Village gastropuben Spotted Pig er bra first come, first served alternativer. Se liste over restauranter til hoeyre. 

7. Betal-det-du-vil museum

Inngangsbilletter koster fort rundt $20 paa New Yorks mest populaere museum, men mange har dager og spesielle tider man kan betale det man vil. Samtidskunstmuseumet Guggenheim, som er spesielt kjent for arkitekturen av bygningen (se bildet), har naa en betal-det-du-vil ordning paa loerdager mellom kl. 17.45 og 19.45. Museum of Modern Art (MoMA) tilbyr gratis inngang paa fredager mellom kl. 16.00-20.00.

8. Ekspresstog

T-bane systemet i New York, the Subway, er rett under bakken, og det er ikke en haug med lange rulletrapper som i London. Det er veldig effektivt aa reise med t-banen naar man skal fra nord til syd eller syd til nord. Det er faerre linjer som krysser fra vest til oest og motsatt. Ekspresstogene er veldig raske og stopper bare paa de mest populaere stoppe-stedene.

9. Drosje-pause

I sentrale Manhattan er det ofte lett aa finne en ledig drosje, men, som i andre storbyer, blir det mye mer trykk paa systemet naar det regner. Drosje-systemet i New York fungerer ogsaa litt annerledes enn i London. I London har mange sjaafoerer sin egen drosje-bil, mens i New York drar sjaafoerene og henter bilene paa en stor drosje-sentral naar deres skift begynner. Mange sjaafoerer hevder at det er vanskelig aa faa drosje rundt kl 17.00 paa Manhattan fordi det da er et slikt skift, og drosjene kjoerer ut av Manhattan for aa levere bilene til nestemann.

10. Flyplass-retur

Det er mulig aa spare penger paa flyplass-transport, og AirTrain JFK koster $5 mens drosje koster $60 med bompenger og tips. Det eneste problemet er at AirTrain ruten egentlig er mest gunstig hvis man kommer fra Downtown Manhattan, og er aapen for en lang t-bane reise. AirTrain gaar fra Jamaica Station og Howard Beach Station, og man maa foerst ta t-banen fra Manhattan til en av disse stasjonene.

Hvis dere tar drosje, beregn god tid. Det kan vaere mye trafikk, og selv om det ofte tar rundt 40 minutter fra Manhattan til JFK, kan det ogsaa ta 1.5 timer hvis man er uheldig. 

Oslo: Sesongstart for vestkant-mosjonister

Når det ikke er kø ut av døren på Skjennungstua i Nordmarka en nydelig lørdag, er det lett å tenke at noe ikke stemmer. Har det plutselig blitt unaturlig tidlig å komme seg ut ved tolv-tiden? Er det ingen som gidder å komme hit lengre nå når prinsessebolle-kaken har forsvunnet?

Men i går var det antageligvis ikke gjærbakst-forandringene som gjorde at Skjennungstua kunne virke noe halv-tom.

Det var heller det at vestkantens hobbymosjonist-elite var lite interessert i å svette ut sine Nike Dri-Fit overdeler dagen før dagen. I dag er nemlig en temmelig viktig dag for de som henger med i tiden.

Mens pengetunge-briter har Ascot, Chelsea Flower Show og Goodwood Revival, har oppadkommende-nordmenn Oslo Maraton, Birken og Skarverennet.

I dag begynner the season med en lett 4.2 mils joggetur gjennom sentrum. På startstreken tropper det opp folk som har reist langt for å treffe fullt på antrekket. Det krever praktisk talt like mange butikkrunder for å finne den perfekte Ascot-hatten, som å finne det riktige Maraton-tøyet.

Man skulle kanskje tro at løpetights, joggesko og t-skjorte var relativt lett å skaffe seg. Men i realiteten har noen måttet reise til Lillestrøm for å få de riktige buksene, andre har vært i New York og fått kjøpt en mer behagelig overdel, og mange ser ut til å ha brukt litt for mange timer i Nike-butikken på Oxford Circus i London.

Det er i dag alle som trodde at knall-grønne limited edition Nike sko var mer beregnet for pynt enn løping blir motbevist. Det er ingen grunn til å undervurdere kreftene til dagens løpe-entusiaster. Air Zoom skoene, ankel-GPS'n og puls-klokken er kanskje ikke godt brukt, men Oslo-eliten har da iallfall ingen problem med å finne ut hvordan teknologien virker.

Utstyret er tross alt prøvd ut i forveien. Kanskje ikke på løpeturer - men iallfall på trilleturer på grusveien til Skjennungen.

Velkommen tilbake neste helg.

London: Frokost hos Tom

Konseptet med at bare turister spiser frokost paa restaurant gjelder ikke i London. Her er det de lokale som moeter venner og familie ute en soendag morgen, par som stiller opp med en bunke aviser, og andre som bare kommer seg ut for aa se paa livet.

Og det beste stedet aa gjoere det en soendag morgen er paa Tom's Kitchen i Chelsea (weekendbrunsj 10.00-15.00). Tom Aitkens populaere Cale Street restaurant er delt opp i to etasjer, og frokostbordene bookes gjerne opp flere dager i forveien. I foerste etasje er det aapent kjoekken, barkrakker langs disken og kraftige eike moebler. I andre etasje, som nylig er pusset opp, er det naa et par polstrede sofaer, stoler med fargerikt floeyelstrekk og en bar. Menyen er ogsaa ny og har fatt en litt billigere look - men prisene er de samme. 

Et glass appelsinjuice til fire pund er on the expensive side selv for London, men resten av menyen er hakket mer standard. Raavarer, stemning og dekor gjoer uansett Tom's Kitchen til the place to be. Det er rett og slett ingen bedre maate aa starte dagen paa.

Goodwood: Briter paa britisk sett

I begynnelsen av juni fyller nordmenn aarlig opp en rekke fly til London med diverse hattebokser. Det er tid for hesteveddeloep paa Ascot.

Men i midten av september ser man ingen spesiell paagang av hatte-turister til britenes hovedstad. Dette til tross for at det denne helgen er et vel saa viktig engelsk arrangement i den sosiale kalenderen. Det er nettopp naa den britiske privatfly-eliten suser ned til Chichester i anledning veteranbilracet Goodwood Revival.

Denne helgen venter motorbanen Goodwood 120,000 gjester kledd i kostymer fra 1950 og 1960-tallet. Poenget er at man stiller opp for aa feire motorsporten - men det er ogsaa et stort antall besoekende som er hakket mer opptatt av aa surfe rundt paa omraadet i svaere antikke smykker fra Butler & Wilson, pels-keper og underlige hattekreasjoner. 

Kostymet er faktisk en sentral del av hele arrangementet. Britene tar det fryktelig serioest. Saa serioest at mobiltelefoner er forbudt der denne helgen. 

Kostyme-utleie butikkene bygger opp egne seksjoner i forkant, og selv et lite utleie firma paa landet hadde 40 Goodwood-antrekk paa utlaan. 

Mennene stiller i alt fra ulldresser til militaer og mekanikeruniformer. Damene stiller i sloer-hatter og clutch-vesker eller blomsterkjoler og fargerike solbriller. Det er en egen nettside for 'Getting the Look', og ingen slipper unna. Selv ikke pressefotografene kommer uten kostyme. 

Og arrangements-komiteen gjoer ogsaa sitt. Paa omraadet rundt banene er det 1950-talls karuseller, smaa hus i riktig stil, boder med gamle saker og alle ansatte er i kostyme. 

Men det viktigste er selvfoelgelig de fargerike, luksus veteranbilene. Alle er spesielle og i topp form. En Aston Martin var i saa bra form at verdien av bilen var satt til over 120 millioner kroner. Tony Dron, den eldre britisk racerbilsjaafoeren som kjoerte bilen, sa at det ikke var noe poeng aa kraesje paa banen akkurat.

Det er derfor en fordel at det er britene som satser stort paa denne typen arrangement. De hoeflige sjaafoerene foek av gaarde rundt banene, mange i poelse-form biler, men holdt armen opp for aa gi tegn for at konkurrenten kunne kjoere forbi.

Alt er fryktelig sivilisert i Storbritannia. Selv en 80-aar gammel helt, Sir Stirling Moss, ble sendt rundt i poelse-bilen sin, og smilte og vinket til publikum der han satt. 

Men publikum hadde enda stoerre grunn til aa smile. Det var nemlig paa andre siden av gjerdet det floet av det eneste som ikke var gammelt - champagne.

Isboetter med flere flasker gul enke er muligens ikke typisk 50-talls rekvisita. Men selv britene har skjoent at det ikke er vits aa dra epoke-fokus saa langt.