onsdag 16. mai 2012

Eze: En drink med utsikt

Da vi fikk velge mellom tysk og franks paa ungdomskolen valgte jeg tysk. Det ble sagt at det var et industrispraak, som var praktisk aa kunne.

Men det som virkelig ville vaert praktisk hadde vaert aa kunne det spraaket jeg trenger for aa bestille bord paa kule restauranter. Hva skjedde med aa tipse barn om det?

Da vi var i Juan-Les-Pins i paasken hadde vi planlagt en utflukt til tettstedet Eze, som ligger i hoeyden utenfor Nice. Vi hadde tenkt oss paa La Chevre D'Or, og jeg hadde baade ringt og mailet med hotellet i forkant for aa skaffe bord til lunsj.

Hotellet er som et slott som ligger i en bratt bakke med rom, basseng og restauranter med fantastisk utsikt utover rivieraen. Rundt hotellet er det imponerende hager med skulpturer og vakre blomster. Det er et nydelig sted aa oppholde seg.

Det hadde bare vaert enda nydeligere om vi faktisk hadde greid aa faa bord til lunsj som planlagt. Vi hadde blitt tipset om aa bestille bord i den uformelle delen og ikke den veldig fancy restauranten paa hotellet. Den 'uformelle' terasserestauranten skulle heller ikke akkurat vaere uformell, og det var fortsatt en passe staselig utflukt aa dra dit.

Da jeg ringte fikk jeg beskjed om at den formelle restauranten var full booket, men vi maatte gjerne ta et av first come, first served bordene i hagerestauranten. Jeg ble lovet at utsikten var like imponerende fra hagerestauranten, og menyen skulle bestaa av salater og lignende. Dette hoertes knall ut. Det var akkurat det vi hadde sett for oss.

Men da vi ankom La Chevre D'Or viste det seg at hagerestauranten ikke hadde aapnet for sesongen, og det var terassen over vi trodde vi skulle vaert paa. Det kunne vaert en rimelig grei detalj aa finne ut av dette paa forhaand.

Det eneste vi kunne faa bestille da vi sto der klare for lunsj var drinker og oste- eller skinkefat. Ikke helt tragisk siden vi uansett kunne sitte i gode stoler ved bassenget aa se Cap Ferrat og Villefranche langt der nede. Det var bare litt skuffende.

Utflukten var fortsatt verdt turen - til tross for at et par oel og en appelsinjuice kom paa rundt €50. Det hadde bare vaert hakket enklere om all restaurant-kommunikasjon kunne blirt gjort paa fransk, saa vi bommet litt mer sjeldent.

Naa er det bare aa haape at barnehage-franskklassene til den kommende babyen gjoer at vi kan sette henne paa restaurantbestillings-oppdrag om et par aar.



onsdag 9. mai 2012

London: Tips til babyshopping med raadgiver

Man skulle nesten tro økonomisjefen og jeg har byttet jobb. De siste ukene har det blitt veldig dyrt aa ha med ham paa shopping. Han driver konstant og ødelegger totalsummen paa Excel-regnearket mitt. Vi er nemlig midt i babyshopping-planleggingen, og har brukt mye tid paa aa gaa gjennom alt av must-have produkter. Problemet er at de fleste tingene økonomisjefen viser stor interesse for er ikke helt essensielle.

Vi har hengt en god del timer paa showrommet til selskapet BabyList i Fulham, som reklamerer med at de hjelper nye foreldre med aa spare penger paa babyshopping ved aa ikke anbefale produkter man ikke trenger.

Naar man har time med en BabyList raadgiver er fokuset paa must-have varer. Men naar økonomisjefen involverer seg blir det fort alt annent enn must-haves til den kommende babyjenten. Overraskende nok er ikke bamser som imiterer lyder fra livmoren eller nattøy med vaffelsøm og haandbroderte tegneseriefigurer regnet som det mest nødvendige aa kjøpe inn til nyfødte.

Showrom for babyshopping
I London er det to selskaper som spesialiserer seg paa babyshopping med raadgivning. De har store showrom, og de hjelper par som venter barn med aa plukke ut alt man faktisk trenger til babyen. Dette inkluderer blant annent vogn, tilbehør til vognen og stelleveske; bilsete; møbler, sengetøy og tepper til barnerommet; amme- og steriliseringsutstyr; reiseutstyr; babycall og sikkerhetsutstyr; basic klaer og leker; badeutstyr og babyting til baderomskapet; og ting til moren som man maa ha med paa sykehuset.

Man bestiller en time med raadgiver naar man er rundt 5-6 maaneder gravid, og en time tar visst ofte rundt to timer. For oss, som kunne heller lite, tok den første timen fire timer og neste gang vi var innom var vi med raadgiveren vaar i en og en halv time.

Det gunstige er at vi har laert utrolig mye. Vi har faatt diverse demonstrasjoner av hvordan utstyr skal brukes og vi har kunnet stille en hel haug med ofte dumme spoersmaal. Vi har ogsaa faatt oppfølging paa telefon og via email.

Naa er det bare aa vente. Alle varene man velger blir levert naermere terminen. Selskapene bestiller varer direkte fra leverandørene, og levering tar gjerne opptil 10 uker. Hos BabyList, som vi brukte, fikk vi vite at de fleste varene kan returneres - saerlig hvis man ikke har noe helt ordinaert paa listen. 

Baade BabyList og konkurrenten Baby Concierge tar i prinsippet betalt for timen med raadgiver, men man faar en kupong for gratistime gjennom diverse samarbeidspartnere. Dette kan vaere private sykehus, selskaper som tilbyr fødselskurs eller førstehjelpskurs, ultralydsentere eller lignende. Vi har kunnet faa minst tre slike kuponger, for eksempel, fra steder vi har vaert i løpet av graviditeten.

Det eneste negative med raadgivnings-selskapene er at de ikke alltid er helt konkurransedyktige paa pris hvis det er salg andre steder eller hvis man sammenligner med enkelte nettbutikker. BabyList selger varene til anbefalt utsalgspris, og Baby Concierge reklamerer med at de matcher priser med varehuset John Lewis.

Hovedgrunnen til aa benytte seg av BabyList eller Baby Concierge er uansett servicen og tiden man sparer paa aa ta alt i en transaksjon og aa faa alt levert samtidig. De gjør det hakket enklere aa faa barn - selv for de som kan heller lite fra før.

Naa føler vi oss veldig sikre paa at vi kan det vi bør kunne om babyutstyr og vi vet hva man trenger. Noen trenger bare rett og slett litt mer avanserte kosedyr og hakket mer fancy nattkjoler.

torsdag 26. april 2012

London: Reise med tenaaringsdatter


Meksikansk mat paa Wahaca

Da jeg var paa mor-og-datter tur til London da jeg var 15 aar, elsket jeg det stedet som siden har blitt det jeg misliker mest - Oxford Circus.

Det var ikke hvor som helst rundt Oxford Circus heller. Det skulle vaere den store TopShop butikken. Jeg kunne ikke skjoenne at mamma ikke viste samme glede over aa ha funnet denne droemmeklesbutikken med rimelige klaer og masse morsomt staesj. Men naa har jeg full forstaaelse for hennes manglende iver.

Det er kjempe slitsomt hver gang vi maa ta med besoekende dit, og jeg ender gjerne opp med aa sette meg i kafeen i underetasjen aa ta en kaffe. Nordmenn kan gjerne vaere her i flere timer. Det gjoer at det ikke hjelper aa dra gjester hit tidlig heller. Innen vi naermer oss klesproeving kryr det gjerne av folk - gjerne en hel del andre skandinavere. 


Her er en liste over noen tips til London-reise med tenaaringer:


Shopping
To hyggelige shoppinggater som passer for tenaaringer er Carnaby Street, rett av Regent Street, og Neal Street i Covent Garden. Begge disse gatene har flere morsomme smaabutikker og klesbutikker som typisk passer for tenaaringer. I Carnaby Street ligger det blant annent en Fornarina butikk, og i Neal Street ligger det en Urban Outfitters butikk. 


I tillegg er det vanskelig aa styre unna Oxford Circus med tenaaringer. Niketown paa Oxford Circus er veldig populaer blant norske turister, og ved siden av ligger den store TopShop butikken, som blir sett paa som en hovedattraksjon for mange unge jenter som reiser til London for aa shoppe. Miss Selfridge og Urban Outfitters, til venstre for TopShop, passer ogsaa bra for samme aldersgruppe. Kom tidlig eller med masse energi. 


Hvis man gaar ned Regent Street i retning Piccadilly Circus kommer man forbi storesoesteren til Urban Outfitters - Anthropologie - og Zara og Zara Home. I bunnen av Regent Street, paa Piccadilly Circus, ligger nederlandske The Sting, en klesbutikk som har en samling av ulike merker, men fortsatt kan minne litt om TopShop i forhold til maalgruppe.


Tilbake opp Regent Street og et par minutter innover i Mayfair omraadet ligger amerikanske Abercrombie & Fitch. Her er det gjerne unaturlig lange koer for aa betale i helgene, og det kan til og med vaere koe for aa komme inn. Hoey musikk og sterk parfyme lukt. Igjen, ikke kom sulten eller utslitt.


Musikaler
Teater eller musikal er for mange en viktig del av London-opplevelsen, og kjente musikaler som Loevenes Konge passer bra for tenaaringer. Andre alternativ er Wicked - trollmannen fra Oz - eller den ny musikalen om Shrek. Jeg har ikke sett de to siste, men Loevenes Konge er iallfall veldig morsom aa se med de kreative kostymene. 


Jeg ville anbefalt aa forhaandsbestille musikalbilletter. Det er en offisiell billettbod paa Leicester Square - tkts - hvor man kan faa rimeligere billetter til forestillinger samme dag, men det er begrenset utvalg og ofte lange koer. Det er ikke noedvendigvis saa lett aa faa billetter til store musikaler som Loevenes Konge der. Vi har ogsaa proevd aa kjoepe musikalbilletter i en annen bod en gang, men det ble en skikkelig bomtur. Vi saa bare bakerste del av scenen fra der vi satt, saa mens andre graat, maatte vi bare le for det var ikke mulig aa skjoenne hva som egentlig foregikk. 



Attraksjoner
Hvis man skal faa med seg en typisk London attraksjon, ville jeg valgt vokskabinettet Madame Tussauds. Jeg var der som liten og har masse morsomme bilder av meg med diverse kjendiser. Madame Tussaud kan virkelig vaere en super opplevelse for folk i alle aldere. Mannen min og jeg var der ogsaa sammen for noen aar siden, og det var fortsatt goey, men vi endte med aa staa veldig lenge i koe for aa komme inn. Vi merket at vi burde ha forhaandsbestilt billetter paa nettet - jeg tror det hjelper litt iallfall.

Ellers var mannen min paa London Dungeons da han var tenaaring, men jeg har ikke vaert der. Det er visst veldig skummelt! Andre alternativ er Science Museum, hvor de har 3D filmer (men det passer kanskje best for gutter), eller London Zoo.

Spisesteder
For noe veldig uformelt, men artig og annerledes kan meksikanske Wahaca vaere bra. Det ligger en stor filial i Covent Garden, men de har ogsaa en i Wardour Street i Soho. Jeg har vaert her flere ganger paa lunsj med stoerre grupper, men jeg tror det ogsaa kan passe bra med tenaaringer for det er fargerikt, livlig og ikke dyrt. De serverer smaaretter som kan deles paa bordet. 

I Chelsea omraadet er den amerikanske restauranten Big Easy et sted man ofte ser lokale tenaaringer. Her er det god stemning, rutete plastduker og live musikk paa kveldene. Big Easy serverer milkshakes, burgere, biffer, spareribs, hummer og lignende. Hvis man gaar for et av de daglige meny-tilbudene, er det ogsaa bra priser (se websiden). 

lørdag 21. april 2012

England: Helgetur utenfor London paa Stoke Park

- Jeg foeler jeg har kommet til et Holiday Inn hotell

Det var ikke helt den reaksjonen jeg hadde ventet meg. Jeg hadde booket oss in paa Mr & Mrs Smith hotellet Stoke Park for helgen, og hadde fristet oekonomisjefen med bilder av en imponerende golfbane og et stort, hvitt herskapelig hus.

Problemet var bare at i det vi var paa vei til aa hoppe ut av bilen ved valet parking servicen utenfor hovedhuset kom en hotellansatt og ba oss kjoere videre til neste bygning, pavilijongen,  hvor vi skulle bo. Pavilijongen saa ut som et stort og kjedelig kasse hus. Det var ingenting i forhold til hovedhuset som var opplyst med fakler paa hver side av inngangen.

Oekonomisjefen var tydelig misfornoeyd. Han kunne ikke helt skjoenne at jeg hadde gaatt paa en saann blemme, og klaget over at dette ble det samme som aa bo over en sportshall paa et kjipt vinterhotell paa fjellet.

Stoke Park, som det tar rundt 40 minutter aa kjoere til fra sentrale London, er blant annent kjent fra filmen om Bridget Jones, hvor Daniel og Bridget ror rundt i dammen utenfor hotellet. Men begynnelsen av dette oppholdet ble alt annent enn en Bridget Jones-opplevelse.

Heldigvis har det tatt seg opp siden innsjekkingen. Det ble fort bedre da vi skjoente at 28 av de 49 rommene paa hotellet ligger i paviljongen, saa det er ikke saa krise at vi ikke bor i hovedhuset. Rommet i seg selv er ogsaa pent og har et stort bad med to vasker, romslig walk-in dusj og badekar. Det er relativt moderne og det er en hyggelig benk aa ligge paa under vinduet - perfekt sted aa nyte frukten og sjokoladen som stod klare til oss da vi kom.

Maaltidene har ogsaa vaert veldig bra. Vi hadde forhaandsbestilt bord i hotellets mest formelle restaurant, The Dining Room, hver kveld for denne fyller seg fort opp. Her serverer de tre retters middag for 52.50 pund, og maten har vaert mye bedre enn forventet. Oekonomisjefen mente at terrinen han hadde til forrett i gaar var den beste han hadde smakt, og alt har vaert perfekt stekt og smakstilsatt.

Dresscoden er smart casual i The Dining Room, saa det er ikke et spesielt stivt sted i forhold til mange lignende hoteller som krever at menn har paa jakke i restaurantene. Hele Stoke Park virker bare som en flott golfklubb med overnattingsmuligheter.

Det er til sammen tre restauranter, og i den mer uformelle The Orangery kan man sitte aa se utover golfbanen. Denne restauranten har ogsaa en stor terasse med utsikt over banen og dammen fra Bridget Jones filmen.

Maten i The Orangery er enklere og til lunsj serveres sandwicher og hamburger, for eksempel. Til frokost har de en buffet med frukt, juice, bakevarer og lignende til 16.50 pund, og ellers kan man bestille en eggerett eller vafler ved siden av til 22 pund. Man kan ogsaa faa afternoon tea i The Orangery.

Det siste restaurant alternativet er aa spise paa hotellets italienske brasserie San Marco i paviljong bygningen. Jeg har lest at denne restauranten er bra for familier, og den ligger rett ved tennisbanene, bassenget og hotellets spa, men vi har holdt oss til hovedhuset.

Vi proevde aa bestille massasje i spaen i dag morges, men da var de fullbooket hele dagen. Heldigvis har oekonomisjefen faatt en time etter frokost i morgen. Det kunne han kanskje ikke faatt paa Holiday Inn.




onsdag 11. april 2012

Juan-Les-Pins: Tips til shopping for menn

Fredagen før vi reiste paa paaskeferie til Juan-Les-Pins i sør-Frankrike fikk jeg med meg økonomisjefen paa varehuset Harrods i London. Vi avtalte aa treffes der etter jobb, saa vi kunne kjøpe noe greier til ham.

Vi kom ut med fire store poser - men ingenting til ham.

Med litt daarlig samvittighet etter pre-ferie shoppingen min var jeg mer enn normalt ivrig etter aa finne kule herreklesbutikker for økonomisjefen i Juan-Les-Pins.

Resultatet ble bra. Saa bra at vi fant noen av tingene avbildet i en reportasje om aa 'complete the dapper Riviera look' i siste utgave av Harrods-bladet da vi kom hjem.

Her er mine favoritt herreklesbutikker i strandbyen Juan-Les-Pins:

Vilebrequin
Denne butikken er ikke akkurat unik for Juan-Les-Pins, men vi ble uansett glad for aa finne økonomisjefens favoritt badebuksebutikk her. Vilebrequin er mest kjent for fargerike badebukser som kommer i fine og praktiske mørkeblaa poser. De selger ogsaa blant annent t-skjorter, linskjorter og haandklaer, og økonomisjefen saa super ut i sine nye rosa og hvite sommerskjorter som har merkets skilpadde brodert i det ene hjørnet. Prisene var ogsaa hakket lavere enn i London med dagens kurs.

Empreinte
Dame- og herreklesbutikken Empreinte i hovedgaten i Juan-Les-Pins hadde et perfekt utvalg klaer for økonomisjefen. Dette var det eneste stedet vi fant klaer fra det franske merket Hartford, og de hadde akkurat de hvite sommerskjortene vi var paa jakt etter. I tillegg selger Empreinte olabukser fra italienske Jacob Cohen, og flere av modellene er ganske tynne, saa de passer ekstra bra paa Rivieraen.

Barry Lindon
For litt mer klassiske herreklaer var Barry Lindon, rett bak stranden, stedet aa gaa. Her fant vi flere kule Polo Ralph Lauren sommerskjerf til økonomisjefen. Det var ogsaa noen freshe Polo hettegensere i sterke farger der, og bra utvalg av klaer fra engelske Hackett. Hackett har vi mye av i London, saa det ble litt feil aa kjøpe noe der nede, men økonomisjefen saa egentlig en fin skjorte og de hadde ogsaa en lys Hackett blazer som passet bra inn med Riviera-look'n.