England: De beste tipsene for Royal Ascot turen

- Neste aar maa vi ha Range Rover. Det hadde passet mye bedre inn

Oekonomisjefen var bestemt. Vi hadde kommet hjem etter en dag paa Royal Ascot og etter en kjapp de-brief var vi enige om at det var noen ting vi maatte fikse til neste aar.

Etter gummistøvle-fiaskoen min har vi skjønt at det er en fordel aa prøve aa skli inn naar det gjelder britiske society events. Men naa ser vi paa dagens utflukt som en informasjonstur. Vi elsket det, og er naa fullt forberedt for neste aars begivenhet. For andre som ogsaa vil opplevel Royal Ascot, her er vaare beste tips:

Paa dagen
Porten aapner kl 10.30, og da vi kom ved tolv-tiden var det en del trafikk i veiene rundt, saa man maa vaere forberedt paa kø. Parkeringsplassene er paa gress, og mange hadde valgt SUV'n for dagen - stort sett Range Rovere, som økonomisjefen bemerket.

Det som ogsaa overrasket oss var at  folk slo opp telt paa parkeringsplassen. Det krydde av gazeboer med pentdekkede spisebord, champagneflasker paa kjøler'n og mennesker i fors-stemning.

Parkeringsplass nr 1 er naermest inngangen til Royal Enclosure, men vi overhørte noen andre besøkende si at parkeringsplass nr 7 ogsaa var praktisk i forhold til at man kunne staa paa tribunen og se om gazeboen sin ble tatt av vinden.

Denne gazebo-tradisjonen var helt ny for oss. Det slo oss absolutt ikke at det var meningen at man skulle  ta med piknik - og en sammenleggbar spisestue - og sitte rundt bilen aa spise og drikke med venner før man gikk inn. Jeg begynte nesten aa lure paa om disse gazebo-menneskene hadde betalt for dobbeltparkering, men det var nok bare aa brede seg ut. Det var saann det skulle gjøres.

Det var generelt ganske mye som var litt fremmed for oss. Det var første gang økonomisjefen hadde paa seg flosshatt, saa naar man skulle ta den av og paa var ogsaa kjekt aa laere. Men han var veldig stolt av aa ha skjønt hovedpoenget helt selv - den skulle av under nasjonalsangen.

Det var ogsaa første gang vi saa dronningen paa naert hold. Det var ikke saa lett aa se henne helt klart da hun sto paa balkongen og vinket under bryllupet til Prince William og Catherine, men paa Royal Ascot stod vi i paraderingen aa saa henne da de kongelige kom kjørende i vogner, og da hun senere delte ut pokalen til vinneren av dagens største race.

Det var allikevel ikke bare dronningen som gjorde dagen til en suksess. Vi vant faktisk paa tippingen vaar ogsaa, saa økonomisjefen var stor fornøyd.

Gevinsten dekket rundt 20% av lunsjen. Vi kom til Royal Enclosure restauranten Ascot Grill 14.30 - rett før lunsjen stengte kl 15.00 - og fikk bord med en gang. Matprisene var rimelig heftige i forhold til hva vi fikk servert, men prisene paa champagne by the glass var faktisk veldig hyggelige i forhold.

Det er en rekke barer og restauranter med baade ute og inne bord i Royal Enclosure omraadet, og de fleste er first come, first served. Man kunne ha forhaandsbestilt bord til første seating kl 11.30 i en av restaurantene, men for oss passet det bedre aa komme litt senere og heller spise en sen lunsj.

Det var ogsaa to tv-skjermer inne i Ascot Grill, og økonomisjefen løp ut og tippet paa noen hester mens vi satt der og spiste og saa ett av racene.

Ellers saa vi racene fra tribunen. Det er et stort staaplass tribuneomraadet som kun er for Royal Enclosure  badge holders. Vi savnet ikke sitteplasser for hvert race tar ikke akkurat mange minuttene. Etter racet løper man over til andre siden, og ser premieutdelingen i paraderingen og hestene for neste race.

Oekonomisjefen repeterte hele tiden at alt var "fantastisk bra".

Inngangsbillettene

Det avgrensede Royal Enclosure omraadet under Royal Ascot er for medlemmer og deres gjester. Vi fikk komme gjennom ambassaden, og billettene kostet 90 pund per person og parkering kostet 23 pund. Man kan kjøpe andre billetter direkte fra Royal Ascot, og det finnes billigere billetter til andre omraader. 

Antrekket

I Royal Enclosure omraadet kan gjester fra andre land ha paa seg nasjonaldrakt, og jeg prøvde aa foreslaa at økonomisjefen kunne ha bunad. 

Men han nektet, og var stor fornøyd med avgjørelsen sin. Vi saa ingen i nasjonaldrakt, og istedet fikk han for første gang gaa i sjakett og flosshatt.

I Royal Enclosure omraadet maa menn ha paa seg sort eller graa sjakett og flosshatt. Vi vurderte aa faa sjakett sydd hos Cad & the Dandy, men vi var litt sent ute i aar. Vi burde tenkt paa dette i mars eller april istedet for i mai. 

Alternativet var aa kjøpe det ferdig eller leie. Flosshatten i seg selv koster fra rundt 250 pund i dressbutikker, og gjerne enda litt mer i spesial hattebutikker. I aar valgte vi heller aa leie alt utstyret til økonomisjefen, og det kom paa 150 pund hos Moss Bros. 

Det er ogsaa veldig streng dress code for damer, og alle damer maa ha hatt eller en 'substantial fascinator'. En bekjent som gaar hvert aar fortalte meg at poenget er aa dekke kronen av hodet. 

I tillegg er det diverse ting klaerne skal dekke. Man kan ikke ha paa seg noe uten stropper eller med spaghetti-stropper. Stroppene maa vaere minst 2.5cm (en inch) brede. Man kan ikke ha miniskjørt, og hvis man velger buksedress, maa buksene vaere lange, og jakken og buksen maa vaere i samme farge og av samme materiale. 

Neste aar vil jeg gjerne ha et antrekk fra MaxMara - det virker som de har mange kjoler og jakker som er spot on naar det gjelder Royal Ascot. 

Oekonomisjefen ønsker seg sjakett til bursdagen sin, og hvis vi faar oss en SUV etter hvert ogsaa, saa stiller vi seriøst sterkt til neste sommer. 

England: Royal Ascot i gummistøvler

Jeg har laert noe helt utrolig viktig i dag. Hvis det blir annonsert at dress coden i Royal Enclosure omraadet paa Ascot har blitt forandret for dagen, ikke tro paa det. Poenget er ikke om det er sant eller ikke. Det er bare ikke vits aa dra paa gummistøvlene selv om det er lovlig.

Da vi parkerte paa gressplassen utenfor hesteveddeløpsbanen i dag bøttet det ned. Det var tjukk gjørme paa veien fra bilen til inngangen, og det var skikkelig kraftig bortover regn.

Paa lokalradioen BBC Radio Berkshire annonserte de at Royal Enclosure hadde maattet godta annent fottøy for dagen, inkludert gummistøvler, for at folk fortsatt skulle kunne gaa paa plenene og ha en hyggelig dag.

Oekonomisjefen var ikledd sjakett og floshatt og jeg hadde en buksedress, stor hatt og hoeye haeler. Vi var klare for aa se dronningen, vedde paa noen hester og ta et glass bobler.

Men som norsk føltes det helt naturlig aa ofre stilen for aa overleve en dag i stormen - kaste haelene i bagasjerommet og dra paa gummistøvlene istedet. Naiv som jeg var regnet jeg med at de fleste andre tenkte likt.

Det er bare det at det viser seg aa vaere en gigantisk kulturforskjell mellom nordmenn og engelskmenn. Engelskmenn strutser rundt i tynne sommerkjoler og designer sko, og tar gjerne ikke en gang paa en nylonstrømpebukse selv om det er høstvaer i juni.

For meg er Louboutin sko, for eksempel, noe som oppbevares i bokser nederst i skapet sammen med de rød skoposene og ekstra-haelene sine, og jeg er veldig forsiktig med naar de brukes.  Det er absolutt ikke sko jeg ville dratt paa meg i sølevaer for aa synke de tynne haelene ned i en myk gressplen. Men jeg er tydeligvis ikke paa nett med dagens Royal Ascot-besøkende. Jeg har faktisk aldri sett saa mange rød skosaaler samlet paa ett sted før. Selv ikke i en Louboutin-butikk, tror jeg.

Note to self: I England er det ikke om aa gjøre aa kle seg riktig for vaeret. Det er om aa gjøre aa kle seg riktig for anledning.

London: Det er salg!

Jeg sto og vurderte om jeg skulle ta tuben hjem fra en venninnekveld isted. Men dette er bare ikke aarstiden aa bytte til t-bane. Det er altfor mye spennende som skjer paa bussturen hjem. Det er stadig nye salgskilt aa se i butikkvinduene. Jeg kjører Sloane Street hjem, og tidligere i uken saa jeg at Pringle, Giorgio Armani, Maje og Sandro hadde faatt opp salgsklistremerkene i vinduene.

I kveld var det enda mer spennende nyheter i denne high-end shoppingveien. Designerklesbutikken Browns hadde ogsaa faatt opp svaere rød bokstaver med SALE. I tillegg har jeg sett mange med store Dior poser i det siste. Jeg lurer paa om dette kan bety at det er skosalg der. I fjor paa denne tiden var det 50% avslag paa nesten alle Dior skoene i Sloane Street butikken, men det var ikke noe salgskilt noe sted, saa man maatte bare finne ut av det inni butikken.

Sommersalget i London begynner gjerne i midten av juni. Varehuset Selfridges startet med salg naa paa mandag 13. juni, og varehuset Harrods aapner offisielt salg paa lørdag 18. juni. Hvis man har tenkt seg paa London shoppingferie i en salgsperiode, bør man følge med paa salgsdatoene til Harrods, som kan gi en god indikasjon paa naar man kan vaere sikker paa at det er salg i byen.

I aar er siste dag av Harrods salget 10. juli, men noen butikker pleier aa ha salg ut juli. Det er uansett bedre aa dra paa salgstur hit i første halvdel i juli.

Vi har iallfall ikke tenkt oss noen steder foer midten av maaneden. Det er tross alt skiftende prosent-rabatt klistremerker aa følge med paa i Sloane Street vinduene paa bussturen. Snakk om spenning i hverdagen.

Napa Valley: The French Laundry opplevelsen

- Veggene er litt hvite
- Denne er fet. Vi kan ramme den inn.

Oekonomisjefen sto og pekte paa vaar eneste suvenir fra California-ferien. En vi var ganske stolte av. Menyen fra restauranten The French Laundry fra søndag 17. april 2011.

Dette maaltidet var som en attraksjon i seg selv. Det er et saann sted det er helt fantastisk aa komme, men naar man gaar derfra vet man at det er lite sannsynlig at man noen gang kommer tilbake.

Nullene paa regningen gjorde at det nesten kunne sett ut som vi betalte i yen.

Men det var dessverre i dollar.

Likevel, selv i dollar var det verdt det for vaar del. Det var verdt det for en once-in-a-lifetime opplevelse for noen som elsker aa reise og prøve ut kjente restauranter.

Ettersom mange venner og kollegaer ogsaa vet at vi er opptatt av dette, er gjerne ogsaa det første folk spør om naar jeg nevner Napa: "Var dere paa French Laundry?"

Vi hadde virkelig staatt paa for aa greie det. Det var absolutt ikke tilfeldig at bordet ble vaart. Vi hadde blandet inn enn bank conciergetjeneste og en hotellconcierge-service, og en av dem greide det umulige - aa faa en reservasjon for to personer.

The French Laundry, en av de første restaurantene til den amerikanske kjendiskokken Thomas Keller, har vaert kritikerrost siden den aapnet i 1994. Restauranten har tre Michelin-stjerner, og det skal vaere en TV-skjerm paa kjøkkenet som viser kjøkkenet til Kellers andre tre Michelin-stjerne restaurant, Per Se i New York.

Jeg har aldri vaert saa ivrig etter aa dra paa Per Se ettersom den ligger midt i New York, hvor det er en haug av tøffe restauranter aa rekke innom. Yountville-beliggenheten til The French Laundry gjør dette stedet saa lite tilgjengelig for mange - og derfor veldig spesiell.

The French Laundry i lille Yountville i vinomraadet Napa Valley i California har sitt eget hus, kjøkkenhage og sjarm.

Menyen er den samme til lunsj og middag, saa man kommer ikke unna matprisen paa $275 per person. Det er fullt hele dagen, hele uken. Det var derfor helt greit aa ha middag kl 17.45. Det var bare et pluss aa komme mens det fortsatt var lyst ute, saa vi kunne ta noen bilder rundt huset. Det var ogsaa en rekke andre gjester som kom rundt denne tiden - mange unge par som oss, og en stor vennegjeng.

Interiøret er veldig tradisjonelt med hvite duker og konservativ stil. Det som er moderne og tøft her er maten. Alt annent er sølv og stilfullt.

De ni rettene var alle helt fantastiske. Jeg var litt skeptisk til noen av tingene, som for eksempel den første retten som var en østers. Den var kokt og servert med kaviar og en gul saus. Det smakte saa bra at jeg tror det kanskje er det beste jeg noen gang har spist.

Til all denne utrolige maten var det bare aa bestille "steingod" vin ogsaa, i følge økonomisjefen. I etterkant tror jeg vi kanskje kunne roet ned litt for det meste paa listen var antageligvis veldig bra. Men de har ikke noen vinpakke som mange andre restauranter med tasting menyer, saa det er bare aa dra seg gjennom vinlisten - den første vi har sett som presenteres paa en iPad.

Vi valgte aa begynne med et glass champagne, som de fleste andre gjestene ogsaa gjorde, og deretter fortsette med en halv flaske hvitvin og en halv flaske rødvin. Dette var det sommelieren anbefalte, og det var mer enn bra nok utvalg av viner i smaa flasker.

Etter aa ha spist og drukket oss gjennom de ni rettene - og deretter avsluttet med te og kaffe og sjokolader - kom kelneren med en fin papirpose og en pakke med shortbread kaker med blaa sløyfe rundt. Vi fikk ogsaa utdelt suvenirmenyene, og vi fikk ta med treklypene fra serviettene hjem.

Det hele var en spesiell opplevelse - og naa kan vi ha minnet vaart paa veggen.

Juan-Les-Pins: Trendy strandhotell for helgeturen

- Var hotellet bra?
- Saa bra at jeg maatte sende mail til hotellsjefen og takke for et hyggelig opphold

Cap d'Antibes Beach Hotel er virkelig stedet aa bo. Det første jeg gjorde da vi landet paa Heathrow igjen paa søndag var aa bruke 3G nettet paa mobilen til aa sjekke flypriser for aa komme tilbake en helg i juli. Det gjorde ikke noe at transportpengene var litt høyere enn forventet - vi følte uansett vi bodde helt riktig sted.

Dette hotellet, som er del av Mr & Mrs Smith hotellkolleksjonen, aapnet i 2009, og ligger ved en marina i utkanten av Juan-Les-Pins, 10 minutter i gangavstand fra sentrum. Cap d'Antibes Beach Hotel er moderne og stilig, og har egen sandstrand og basseng. Bassengomraadet er bare for hotellgjester, mens andre kan leie solstoler paa stranden.

Det jeg skrev i mailen til hotellsjefen var at alle de ansatte var veldig hyggelige og hjelpsomme. De smilte, hjalp til med diverse telefoner og snakket engelsk til oss - noe man setter pris paa etter en intens drosjetur med en som babler i vei paa fransk uten at man skjoenner et ord.

Hotellets fasiliteter er ogsaa supre. Infinity-bassenget med hydrotherapy 'knapper' er spesielt kult. Man kan henge over kantent mens man ser utover havet, og solstolene rundt - og paa stranden - er gratis for hotellgjester.

De 27 rommene er store og har balkong eller hageflekk, og walk-in closet, rainshower dusj, badekar og separat toalett. Velkomsten var spesielt hyggelig. Rommet var utstyrt med en rose, en stor flaske Evian vann, og en personlig hilsen fra hotellsjefen. Vi satte ogsaa stor pris paa at det var gratis internett paa rommet, og at det la ansiktswipes paa sengen hver dag etter turndown servicen.

Strandrestauranten var saa populaer paa loerdager at det egentlig var full-booket da vi kom for aa spise, og menyen var akkurat det man forventer aa se et slikt sted. Jeg kastet meg over tomat og mozzarella salaten og parmaskinken og melonen, mens økonomisjefen holdt seg til biff og club sandwich.

Frokosten var ogsaa typisk fransk - og man kunne kaste seg over lokale bakevarer som croissanter og pain au chocolat, eller velge noe mer standard som fruktsalat eller speilegg.

For oss var det bare aa bestille alt sammen - den strategien økonomisjefen pleier aa like.

Det eneste problemet var at det var saa vanskelig aa staa opp i tide til frokosten. Den var ikke ferdig før 11.00, men sengen var god og rommet bekmørkt.

 Det er vel akkurat saann det skal vaere naar man er paa ferie for aa lade opp batteriene - det er det som gjør dette kule hotellet til en fantastisk base for en helg paa rivieraen.

Juan-Les-Pins: Taxipriser og transport for ferien

- Er det fordi vi lyser 'turist'?
- Er det fordi vi ikke snakker fransk?
- Eller er det fordi vi bor paa hotell?

Hele helgen har vi lurt paa hva som feiler oss. Vi har hatt en spesiell evne til aa betale mer enn alle andre for hver eneste transportetappe.

Vi begynte med en tur fra Nice flyplass til Juan-Les-Pins i en vanlig taxi. Det var en rekke drosjer utenfor flyplassen, saa det var bare aa gaa rett inn i en bil. Men her begynte problemet.

Vi stilte forberedt med en lapp med adresse og hotellnavn, og sjaaføren smilte bredt og slang bagene vaare i bagasjerommet. Da vi kom ut paa motorveien viste det seg allikevel at han ikke hadde noen forstaaelse for hvor vi skulle. Han snakket i vei, men vi skjønte bare at han listet opp noen andre hoteller han kunne navnet paa. Etter hvert maatte vi ringe hotellet og gi ham telefonen, saa resepsjonisten kunne forklare hvor vi skulle. Takstameteret hoppet ogsaa fort fra rundt 45 euro til 89 euro da vi endelig var fremme.

Dagen etter skulle vi vaere smarte og forhaandsbestille biler til og fra en villa vi skulle til i Cannes omraadet, rundt 20 minutter i bil fra hotellet. Prisen var 50 euro for aa komme seg dit midt paa dagen, men hjemturen var hakket verre. Selskapet som kjørte oss bort skulle ha 150 euro for returen grunnet nattetakst. Da vi fant et annent firma som kunne kjøre oss hjem for 90 euro, hørtes det ut som et kjempe kupp.

Vi var engstelige for aa ikke faa drosje paa natten, men hvis vi hadde vaert litt mer taalmodige kunne vi som alle andre kommet oss fint hjem for 40 euro. De lokale drosjene saa ut til aa komme innen en halv time naar man bestilte ved halv to tiden.

Det virker som man bare bør vite naar man skal bruke sjaaførfirmaene, og naar det er like greit aa hoppe i en lokal taxi. Det var selvfølgelig topp aa kjoere med en som hadde fartet rundt med Robert De Niro under Cannes festivalen, men muligens hakket unødvendig for dobbel-pris.

Nice Airport til Antibes, Juan-Les-Pins og Cap d'Antibes:

Taxi:
Jeg mener aa huske aa ha betlat rundt 60 euro tidligere, men naa ble det naermere 90 euro. Drosjen tok kun kontanter.

Easydrivers:
Neste gang skal vi forhaandsbestille Easydrivers, som alle andre vi kjente hadde gjort. Vi kjørte med disse fra Antibes til Nice flyplass paa søndag, og da betalte vi 80 euro. Det er visstnok noe varierende priser paa ulike dager og tider, saa en annen venninne hadde betalt 75 euro fra Nice flyplass til Antibes paa fredag kveld. Sjaaførene stiller i dress, vaar snakket bra engelsk og det hele var en mye mer sivilisert opplevelse en drosjeturen ut.

Leiebil:
Vi kunne leid bil for i overkant av 1000kr for hele helgen, men da hadde vi ogsaa maattet betale 25 euro per dag for parkering paa hotellet. Dette hadde allikevel lønt seg.